Finsk bensingigant inn i vindprosjekt i Finnmark

Den finske bensinstasjonselskapet St1 går inn på eiersiden i et milliardprosjekt innen vindkraft i Finnmark, som etter planen skal bygges ut uten subsidier.

Prosjektet består av vindparkene Davvi og Borealis, og skal ifølge utbyggerne kunne levere 3,6 terawattimer strøm i året.

En full utbygging vil kunne innebære investeringer på rundt åtte milliarder kroner, ifølge utbyggeren.

Hvis prosjektet blir realisert, ligger det an til å bli Norges nest største vindprosjekt etter Statkrafts Fosen-prosjekt på 1.000 megawatt til 11 milliarder.

Nå går finske St1 inn i milliardprosjektet, som del av sin satsing på fornybar energi.

– Vi går først og fremst inn i dette prosjektet på grunn av fantastiske vindressurser. Og fordi vi har langsiktig tro på potensialet innen vindkraft, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1 Norge AS, til E24.

E24 har tidligere omtalt prosjektet, som består av to vindparker i Lebesby og Tana som skal bygges ut en gang på 2020-tallet, og som utbyggeren mener vil bli lønnsomme selv uten subsidier.

I så fall er det trolig første gang at vindkraften i Norge er lønnsom helt på egne ben, etter mange år med subsidier av ny fornybar energi.

Årsakene er blant annet svært gode vindforhold, og at det skjer stadige forbedringer og kostnadskutt innen vindkraftteknologi.

Les også: Vil bygge vindkraft uten subsidier

Satser på lavkarbon

St1 danner et konsortium sammen med selskapene Vindkraft Nord og Ny Energi, kalt Grenselandet AS, som skal stå for utbyggingen av de to vindprosjektene.

– Teknologikurven og gode vindressurser gjør at dette prosjektet potensielt kan være det første i Norge som blir lønnsomt uten subsidier, sier Hansen.

St1 er fra før medeier i rundt 470 megawatt vindkraft gjennom sitt eierskap på 50 prosent av kraftselskapet TuuliWatti Oy.

St1 er kanskje mest kjent for å drive rundt 1.450 bensinstasjoner i Norge, Sverige og Finland under merkevarene Shell og St1.

Artikkelen fortsetter under bildet..

Selskapet driver også et oljeraffineri i Göteborg, og produserer bioetanol for biler ved flere anlegg i Finland, blant annet basert på avfall som gamle brød fra butikker, deig som er til overs fra bakerier og avfall fra ølproduksjon.

– Vi er opptatt av å være CO₂-bevisst i omstillingen til et lavkarbonsamfunn. I et nordisk perspektiv tenker vi at kraft fra vind og varme fra bakken og biodrivstoff blant annet fra avfall er viktige faktorer, sier Hansen.

Sterk vind i Finnmark

Det planlagte vindprosjektet ligger ikke langt fra grensen til Finland. Det skal få en samlet kapasitet på rundt 900 megawatt, og bygges i et område hvor vindforholdene er svært gode, ifølge utbyggeren.

I gjennomsnitt kjører norske vindturbiner for fullt i 3.000 timer i året, altså rundt 34 prosent av året. Men i Finnmark finnes det allerede turbiner som leverer strøm i godt over 4.000 timer i året.

Ifølge NVE hadde Raggovidda en brukstid på 4.375 timer i 2015, altså full drift i 50 prosent av timene i året. I 2016, hvor vinden var svakere, leverte vindparken i snitt full kraft i 4.078 timer.

Det vil trolig ta rundt tre år å gjennomføre en analyse av prosjektenes påvirkning på miljøet, ifølge selskapene.

Vil bygge kraftlinjer

– Finnmark er glade for å få et solid energiselskap som St1 på laget, sier Stine Akselsen, ordfører i Lebesby.

– At dette er et finsk selskap er spennende, spesielt siden det finnes en mulig finsk elnettløsning for prosjektet, sier hun.

Grenselandet AS vil nemlig bygge nye kraftlinjer i området, og håper også at operatøren av norske kraftlinjer, Statnett, vil bidra med nettutbygging i området.

– Dette prosjektet og den foreslåtte nettløsningen vil legge til rette for utvikling av kraftkrevende industri, sier prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS.

Han ønsker at utbyggingen skal skje omtrent som utbyggingen av milliardprosjektet på Fosen. Der har Statkraft en ledende rolle, med partnere i både inn- og utland.

– Utbyggingen kan finansieres veldig likt som prosjektet på Fosen, og St1 vil trolig innta en tilsvarende rolle som Statkraft i det prosjektet. Vi venter at det vil komme inn flere investorer senere, sier Dirdal.

Mangler nett

Vindprosjektene Raggovidda og Hamnefjellet er ennå ikke fullt utbygd, blant annet på grunn av manglende nett i Øst-Finnmark.

Statnett har en 132 kilovolts ledning fra Skaidi til Adamselv, men vurderer å oppgradere denne til 420 kilovolt. Det vil i så fall bidra til at Grenselandets prosjekter kan bygges ut.

Grenselandet AS ønsker også å sette opp en 220 kilovolts kraftlinje til Utsjokki i Finland, som ligger bare 30 kilometer unna.

Norge trer ut av samarbeidet med Sverige om subsidier gjennom markedet for grønne sertifikater etter 2020. Norsk vindkraftforening Norwea er fornøyd hvis vindkraften klarer seg uten statlig hjelp.

– Dette kan bety et skifte, hvor vi går inn i en tid med utvikling av subsidiefri fornybar energi. Finnmarks utrolige vindressurser betyr at det er her de nye tidene begynner, sier Norwea-direktør Øyvind Isachsen.

Påvirker miljøet

Vindkraft krever arealer til veier, og kan også påvirke miljøet blant annet gjennom støy og iskast fra bladene om vinteren. Ifølge NRK har det også vært stilt spørsmål ved om vindprosjektene og tilhørende kraftlinjer kan påvirke reindriften.

Ifølge prosjektleder Dirdal er Davvi og Borealis lagt til områder hvor det ikke er registrert aktivitet på reindriftskartene.

St1s grunnlegger og hovedaksjonær er for øvrig Mika Anttonen, som nylig spådde elbilprodusenten Tesla nord og ned.

Les saken: Bensinstasjon-milliardær: Tesla går konkurs