Går sammen med Ferd og Arendals Fossekompani: Vattenfall inn i norsk havvind

Energikjempen Vattenfall vil bygge havvind på norsk sokkel sammen med norske Seagust. – Vi har gode muligheter til å bli en toppkandidat i dette racet.

Erik Bjørstad, styremedlem i Seagust og leder av Ferd Impact Investing, Morten Henriksen, en av direktørene i Arendals Fossekompani og styreleder i Seagust, og Simen Elvestad, administrerende direktør Seagust.
Publisert:

Kampen om å få bygge ut vindkraft på Norges to godkjente havområder spisser seg stadig til.

Nå kaster enda en internasjonal aktør seg inn i konkurransen, og vil konkurrere med Equinor, Ørsted, Shell, BP, Norsk Hydro og TotalEnergies.

– Norge er et interessant land for oss. Det finnes enorme vindressurser, og vi ser økende interesse fra myndigheter og andre aktører når det gjelder havvind. Nå er det er bra tidspunkt for å gå inn, og da trenger vi en lokal partner, sier Helene Biström, leder for vindkraft i Vattenfall til E24.

I fjor dannet Ferd og Arendals Fossekompani et selskap sammen – Seagust – som nå melder seg inn i havvindstampen sammen med den svenske kraftkjempen Vattenfall.

Fra før av har det statlige svenske selskapet bygget ut havvindanlegget Kriegers Flak på 604 megawatt mellom Danmark og Tyskland, og jobber med å bygge ut Hollandse Kust 1 og 2, hvor selskapet ikke krever noen subsidier.

Biström trekker frem at de norske samarbeidspartnerne Ferd og Arendals Fossekompani har lokal forandring, kompetanse og midler, og at de sammen bringer noe unikt til bordet.

– Vi har gode muligheter til å bli en toppkandidat i det her racet, sier hun.

Les også

Enorm interesse for norske havvindutbygginger

To områder loddes ut i 2022

Norge har planer om å bygge ut tre gigawatt bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II på grensen mot Danmark og 1,5 gigawatt flytende havvind i Utsira Nord utenfor Karmøy.

Det er disse to områdene det er stor konkurranse om.

– Begge områdene er attraktive på hver sin måte. Vi har allerede interesse i flytende offshore og bunnfaste vindmøller, så vi vet hva vi gjør, sier Biström.

Konkurransen om lisensene er forventet å finne sted i løpet av 2022. Trolig vil de første havvindanleggene være på plass rundt 2030.

Samtidig har flere av Norges naboland store planer. Britene planlegger å ha bygget ut 40 gigawatt havvind innen 2030 og Danmark skal bygge en energiøy med rundt 10 gigawatt havvind til rundt 300 milliarder kroner.

Les også

Lover at industriplan ikke blir en glanset brosjyre: – Nå er det action

Helene Biström, leder for vindkraft i Vattenfall fikk ikke tatt turen til Oslo, og sitter fast på kontoret i Hamburg.

Ser muligheter i havvind

Investeringsselskapene Ferd og Arendals Fossekompani gikk sammen i 2021 og dannet Seagust – et samarbeidsselskap som vil utvikle havvind i Europa.

En knapp uke etter at regjeringen lyste ut konsesjonene for Norges to eneste havvindprosjekter, tok Seagust kontakt med Vattenfall.

– Det er flere konkurrenter enn det er felter, men jeg mener vi skiller oss ut, sier Erik Bjørstad, styremedlem i Seagust og leder av Ferd Impact Investing.

Morten Henriksen, en av direktørene i Arendals Fossekompani og styreleder i Seagust, og Bjørnstad trekker frem at Ferd og Arendals Fossekompani har offshore-kompetanse og industriell kapasitet. Sammen med Vattenfall mener de at de har mulighet til å skape verdikjeder innen havvind.

– Vi er veldig fokusert på dette partnerskapet og disse to havvindområdene, men på sikt ønsker vi å etablere Seagust som en sterk havvindaktør i Norge og internasjonalt, sier Bjørstad.

Erik Bjørstad er styremedlem i Seagust og leder av Ferd Impact Investing.

På spørsmål om hvorfor Ferd velger å gå inn i havvind, svarer Bjørstad at investeringen passer godt inn i selskapets profil.

– Vi ser på dette som en mulighet til å skaffe fornybar energi til Norge og Europe, og til å videreutvikle den norske verdikjeden innen havvind og offshore, sier han.

Bjørnstad vil ikke røpe hvordan Ferd vil finansiere havvindutbyggingen til Seagust dersom de vinner konsesjonsrunden, men sier de ikke er «redde for å gå inn i et sånt type prosjekt».

Les også

Rapport: Vindkraft senket strømregningen med tusenlapper i fjor

Skepsis til utenlandskabler

Den siste tiden har blant andre Senterpartiet uttrykt skepsis til å bygge strømkabler både til Norge og til Europa for å selge havvinden fra området Sørlige Nordsjø II.

De frykter at det kan bidra til å presse norske strømpriser høyere over tid, selv om dette kommer an på de tekniske løsningene.

– Det er viktig å huske på at all ny kraft som kommer inn i systemet vil bidra til å senke prisene, sier Henriksen.

Morten Henriksen, en av direktørene i Arendals Fossekompani og styreleder i Seagust.

Helene Biström fra Vattenfall trekker frem at ikke alle havvindparker vil trenge hybridkabler, men at dette kommer an på rammeverkene og betingelsene som blir satt av myndighetene.

– Vi jobber også hele tiden med å senke kostnadene per kilowattime. Får vi de rette forutsetningene så kan vi levere rimelig elektrisitet, sier hun.

– I det store bildet så handler det om å få inn tilstrekkelig mengder fornybar kraft til at prisene blir stabile og fornuftige, påpeker Henriksen.

Les også

SV foreslår løsning i betent regjeringsstrid om kraftkabler

Vil gi et av de beste budene

På spørsmål om hvilket år vi vil kunne se vindmøllene reise seg på havet, dersom Vattenfall og Seagust skulle være de heldige vinnerne av konkurransen, svarer Simen Elvestad, administrerende direktør i Seagust, at det tidligst blir i 2027.

– Vi ønsker ikke en rotete prosess der hvor folk ikke har sagt sitt. Så lenge den gjøres riktig kan man se for seg at prosessen tar totalt tre år før man kan sette signaturer på papirer hos leverandørene, sier Elvestad.

Simen Elvestad, administrerende direktør i Seagust.

– Hvor godt bud må leveres for å vinne konkurransen i Sørlige Nordsjø II?

– Vi må levere et av de beste budene, så enkelt er det. Og så tror jeg at vi sammen med Vattenfall vil klare å levere nettopp det. Men rammevilkårene om hva man skal gjøre og hva som er inkludert i prosjektet er avgjørende for hva dette blir. Så det må vi se først og så får vi regne oss frem deretter, sier Elvestad.

Mener dere at det er mulig å bygge havvind med hybridkabler uten at det løfter norske priser?

– Pris er jo en vanskelig sak her fordi den er basert på mange ting, og det har vært en usedvanlig situasjon i Europa med høye gasspriser som igjen gjør at det smitter over på Norden, sier Henriksen.

– Dette handler om energibalansen totalt sett i Europa, og får man orden på den så vil man igjen få normale priser. Men det er et spørsmål som ligger langt utenfor det samarbeidet som vi holder på med her da, sier han.

Les på E24+

Da store vindturbiner skulle settes opp ved hjemstedet, gikk det i svart for Kaja.

Publisert: