Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

Statkraft og Norwea ber Stortinget om et bredt energipolitisk forlik for å nå Norges klima- og industrimål. – Vi må unngå en berg-og-dalbane-politikk, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen og leder Åslaug Haga i fornybarbransjens organisasjon Norwea har invitert E24 til Statkrafts hovedkontor på Lysaker.

De ønsker å formidle et budskap til partiene på Stortinget.

– Vi har en felles bønn til Stortinget, og det er å få til et bredt politisk kompromiss om energipolitikken, sier Haga.

De to ønsker høye ambisjoner for teknologier som vindkraft på land og til havs, vannkraft, solkraft og energieffektivisering.

Haga peker på at om lag halve Norges samlede energiforbruk fortsatt er fossilt.

– Det tar lang tid å bygge ut ny energiproduksjon, og derfor trengs det stabile rammevilkår. Tar det 8–10 år å bygge ut fornybar energi, kan vi ikke ha en hopp-og-sprett-politikk i Stortinget, sier hun.

Rynning-Tønnesen er enig. Kraftprodusenten Statkraft er en stor aktør innen vannkraft og vindkraft, og har også planer om havvind på norsk sokkel. Konsernsjefen ønsker klare føringer fra et bredt flertall på Stortinget.

– Det er utrolig viktig at alle politiske partier på Stortinget bestreber seg på å inngå et bredest mulig forlik. Vi må unngå en berg-og-dalbane-politikk hvor vi setter i gang store industrielle prosesser, som så reverseres fordi det ikke var bred nok enighet, sier Rynning-Tønnesen.

Mener det trengs mer kraft

Norwea og Statkraft kommer med sin bønn samtidig som Stortinget behandler regjeringens tilleggsmelding om energi.

Rynning-Tønnesen og Haga er enige om at den årlige kraftproduksjonen må øke fra dagens om lag 155 terawattimer (TWh) for å nå Norges mål om klimakutt og nye industriarbeidsplasser.

Statnett, som driver Norges kraftnett, har anslått at Norge vil ha behov for mellom 162 og 193 TWh strøm i 2030, alt etter hvor raskt omstillingen går og hvor mye ny industri som etableres.

– Vi håper at Stortinget fastslår at klimamålet om å kutte i alle fall 50 prosent i 2030 står seg. Og hvis man er enig om det, må det få noen konsekvenser. Da må man gjøre en fremskrivning av hva det vil kreve av energi å lande et slikt kutt, og lage en tidsplan, sier Haga.

– Det virker litt spesielt at man fastholder målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 når OECD sier at vi bare ligger an til 20 prosent kutt?

– Det henger ikke på greip, det man gjør nå, sier Haga.

– Er ikke nok

Statkraft mente tidligere at Norge vil ha kraftoverskudd i lang tid, men venter nå at forbruket vil øke raskere på grunn av det grønne skiftet. Da blir dagens kapasitet for liten.

– Det er ikke nok. Vi er nødt til å ta i bruk betydelige mengder havvind, først og fremst bunnfast havvind, men gravis også flytende havvind. Så må dette samspille med effektforsterkning i vannkraften, slik at vi kan levere mye strøm kontinuerlig, sier Rynning-Tønnesen.

– Vi snakker om å legge grunnlaget for fremtidens industrier i Norge, sier han.

Statkraft-sjefen peker på grønt aluminium, grønt stål, batterifabrikker, hydrogen og havvind.

– Dette er nye næringer som ikke finnes i dag og som vi skal lage. Da må vi ha en bredt forankret industripolitikk, sier han.

Ønsker tydelige ambisjoner

Rynning-Tønnesen ønsker seg konkrete ambisjoner for havvind, vindkraft på land og vannkraft.

– Akkurat nå er det om å gjøre å få en mest mulig ambisiøs politikk for havvind i Nordsjøen, og at det åpnes opp for ny vindkraftutbygging på land, og at det er politisk støtte for å ruste opp vannkraften enda mer, spesielt for å få høyest mulig effekt, sier Rynning-Tønnesen.

Med politiske ambisjoner for havvind kan også industrien tørre å satse på kabelfabrikker, montasjeanlegg for vindturbiner og supplybaser, mener han.

– Det gjør du bare hvis du tror på en stor ambisjon, sier Rynning-Tønnesen.

Mange partier vil bygge ut havvind, men blant andre Sp, Frp og Rødt frykter at en tettere kobling til Europa vil tappe Norge for strøm. Rynning-Tønnesen mener at det er mulig å ta i bruk tekniske løsninger som sikrer at ikke all strømmen forsvinner til Europa.

– Hvis man bygger ut 3.000 megawatt sør i Nordsjøen med en kabel på 1.500 megawatt til Norge og 1.500 megawatt til for eksempel England eller Belgia, så vil fysikken gjøre at strømmen går begge veier når det blåser mer enn halv vindstyrke der ute. Da vil vi gjennom et helt år få nettoforsyning til Norge, selv om det også går kraft til utlandet, sier han.

Mener landvind er nødvendig

Norwea etterlyser både havvind og landbasert vindkraft. Regjeringen åpnet nylig for å behandle konsesjoner på land der kommunene støtter det, men det er lite ny vindkraft å vente før 2030.

Vindkraftmotstandere foretrekker tiltak som energieffektivisering i bygninger, solkraft og oppgradert vannkraft, men Statkraft og Norwea tror Norge også blir nødt til å bygge mer vindkraft.

– Vi skal ruste opp vannkraften med noen TWh, vi skal energieffektivisere kanskje 10–12 TWh gitt gode støtteordninger, og solkraft kan gi kanskje tre TWh. Så har vi landvind, som må være en del av svaret frem til 2030, sier Haga.

– For uansett om vi greier å speede opp tempoet på havvind, så bidrar ikke det mye inn før 2030. Regnestykket går bare ikke opp med å si at energieffektivisering skal løse dette, sier hun.

– Kunne ha gjort ting smartere

Rynning-Tønnesen er enig i at det trengs økt strømproduksjon, selv om han også støtter energieffektivisering.

– Jeg tror ikke det er mange som mener det er nok. Vi må drive energieffektivisering hvert år, akkumulert kan det bli viktig. Og vi må oppgradere vannkraften. Men det som virkelig monner er å ta et løft og få inn virkelig store mengder fornybar energi som kan få ned prisene i Europa. Det er ikke bare Norge som sliter med høye strømpriser, sier han.

Motstandere mener at vindbransjen raserer naturen, og Høyesterett har slått fast at en konsesjon på Fosen bryter reindriftsutøveres menneskerettigheter. Haga erkjenner at vindkraften må ta mer hensyn til natur og lokalsamfunn.

Dette legger også Stortinget opp til med et nytt og strengere konsesjonssystem som trer i kraft i 2023 eller 2024.

– Vi er nødt til å gjøre utbyggingene av landvind mer skånsomme for natur og miljø enn man har gjort. Det finnes gode eksempler på at man har gjort det riktig, men en del steder kunne man ha gjort ting smartere. Jeg tror vi har lært mye, sier Haga.

Ikke enig i økt kraftbehov

Naturvernforbundet ønsker minst mulig ny kraftutbygging, men er enig i at Norge trenger en helhetlig energipolitikk.

– I utgangspunktet er det fornuftig å ha mål som henger sammen. Vi er også enige i at målet om 55 prosent klimakutt i 2030 må fastholdes og nås. Men vi er ikke dermed enige i at vi trenger 50 TWh ny kraft innen 2030, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

Før det bygges ut masse ny kraft må Norge ta grep for å frigjøre strøm gjennom energisparing og satse mer på konfliktfri solkraft, mener han.

– Det er først når man har jobbet seriøst med dette at man kan se om det er et gap i kraftbehovet. I vår energiplan fra 2019 når vi 55 prosent kutt selv om vi bygger ut begrensede mengder med ny kraft, sier Gulowsen.