Får støtte til hydrogen og CO₂-rensing: – Jeg syns britene er tøffe

Etter å ha satset tungt på havvind pumper britene penger inn i hydrogen og CO₂-rensing, med Equinor på laget. – Nå går de i bresjen igjen, sier Equinor-topp Irene Rummelhoff.

Equinor er involvert i tre prosjekter for blant annet hydrogen i industrien på den britiske østkysten som nå får støtte fra britiske myndigheter.

Onsdag meldte Equinor at de sammen med britiske myndigheter og andre industriaktører skal bruke om lag 2,7 milliarder kroner på å modne frem disse prosjektene.

Dette inkluderer teknologi som gasskraft med CO₂-fangst, produksjon og distribusjon av hydrogen med lavt utslipp og et CO₂-lager utenfor kysten. Blant de involverte er Centrica, Eni, Shell, Total, BP, Uniper, Mitsubishi, Drax, British Steel og SSE.

– Vi har fått støtte til tre prosjekter, og det er ganske kult. Totalt går aktørene og myndighetene inn med 229 millioner pund. To tredjedeler av dette blir dekket av partnerne, og en tredjedel fra myndighetene, sier Irene Rummelhoff til E24.

Hun er konserndirektør i Equinor og leder selskapets enhet for markedsføring, midtstrøm og prosessering.

– Går i bresjen igjen

Rummelhoff er imponert over britenes storsatsinger først på havvind og nå også på hydrogen og CO₂-rensing.

– Jeg syns britene er tøffe. De gikk i bresjen for havvind, satte seg tøffe mål og leverte. Nå har de fått mange nye arbeidsplasser ut av det, og de har fått mye ny energi som også ble billigere enn de hadde sett for seg, sier hun.

– Nå går de i bresjen igjen, og har satt seg tøffe mål om 10 millioner tonn karbonfangst og fem gigawatt kapasitet på hydrogenproduksjon i 2030, sier Rummelhoff.

Equinor er involvert i tre av prosjektene i Teesside og Humber som nå får statsstøtte, inkludert gasskraftverk med CO₂-rensing, produksjon og distribusjon av hydrogen og fangst og et CO₂ lager utenfor den britiske østkysten (se faktaboks).

Ønsker også norsk satsing

Pengene til de tre prosjektene hvor Equinor er involvert kommer fra UK Research and Innovation og fondet Industrial Strategy Challenge Fund. Dette er del av en større tildeling på totalt to milliarder kroner til totalt ni lavutslippsprosjekter.

Gjennom sin «Industry Decarbonisation Challenge» har britiske myndigheter utfordret industrien til å komme opp med prosjekter for utslippskutt som staten kan hjelpe til med å modne frem.

– Opplever du det samme trykket også fra norske myndigheter på blant annet hydrogen?

– Jeg skulle ønske at norske myndigheter så til britiske myndigheter og det de har gjort med å sette seg helt klare mål om størrelsesorden og sette opp prosesser for å nå dem, sier Rummelhoff.

Dette skal Equinor gjøre

Equinor har blant annet tatt ledelsen i planleggingen av anlegget H2H Saltend, som skal levere hydrogen med lave utslipp. Av totalen er 75 millioner pund satt av til dette prosjektet, inkludert en tredjedel fra britiske myndigheter, forteller Rummelhoff.

– Hvordan skal dere produsere hydrogen?

– Det skal produseres fra gass, kombinert med fangst og lagring av CO₂, sier Rummelhoff.

Equinor skal også være med å bygge et gasskraftverk med fangst og lagring av CO₂ i industriklyngen Teesside og rørnettverk for frakt av både CO₂ og hydrogen i Humberregionen.

– Det er nesten som et kinderegg av spennende muligheter, sier Rummelhoff.

– Godt posisjonert

Disse prosjektene kan gi muligheter for utslippskutt for industriaktører i Teesside og Humber. Ifølge Rummelhoff vurderer aktører som Mitsubishi å ta i bruk hydrogen i eksisterende kraftverk i området. Andre aktører vurderer å ta i bruk CO₂-renseteknologi.

– Vi er godt posisjonert for å levere slike klimaløsninger til industriklynger, sier Rummelhoff.

Equinor er også med i prosjektet for å bygge ut CO₂-lageret Endurance. Dette henger litt etter det norske lagringsprosjektet Northern Lights, som nå er under bygging.

– Det britiske prosjektet ligger noen år bak Northern Lights, og vi ser for oss en investeringsbeslutning i 2023, sier Rummelhoff.

Har satset tungt i Storbritannia

Equinor bidrar også til Storbritannias grønne skifte med havvindprosjektet Doggerbank og tidligere prosjekter som Sheringham Shoal, Dudgeon og verdens første flytende havvindkraftverk, Hywind Scotland.

– Ironisk nok tok vi først Hywind-teknologien til Storbritannia, og nå tar vi kanskje også hydrogenteknologien først til Storbritannia, sier Rummelhoff.

– Dere delte nettopp ut en milliardkontrakt på skip til service til Doggerbank-prosjektet, så britene får noe tilbake ved å være tidlig ute?

– Nå satte GE opp en egen fabrikk i Storbritannia for å levere turbiner til Doggerbank, så det er ingen tvil om at dette skaper jobber, sier Rummelhoff.

Ser også muligheter i Norge

Selv om Equinor satser på hydrogen i Storbritannia, ser Rummelhoff også muligheter i Norge.

– Med kapasitet for hydrogenproduksjon tror jeg vi kunne levert hydrogen også til norsk industri. Jeg tror også at vi kunne ha tiltrukket oss industri, for da er vi et land som kan fange og lagre CO₂, tilby billig og ren kraft og levere hydrogen, sier hun.

– Det er det industrien trenger i et Europa som skal ned mot null utslipp. Jeg tror Norge har store muligheter, men de må gripes raskt før andre land gjør det, sier hun.

– De store forretningsmulighetene er så langt i land som Storbritannia, Tyskland og Nederland?

– Jeg vil si at Storbritannia tar ledelsen nå. EU har også tydelige mål og gode prosesser på hvor du kan søke om midler. Det er kanaler hvor vi kan engasjere oss. Vi ser på muligheter også i Tyskland og Nederland, men de er mindre modne enn det vi ser i Storbritannia, sier Rummelhoff.

– Jeg syns britene har vært smarte ved å sette seg tydelige mål som gir investorer komfort, og sette opp prosesser som gir bekreftelser og milepæler hvor man kan få bekreftet om man er på rett vei, sier hun.