Flere søker «oljefag»: – Bra at unge ikke lar seg skremme
Teknologi- og realfagsstudier har fått byks i søkermassen tross oljespøkelset.
Onsdag ettermiddag slapp Samordna Opptak ferske tall for hvordan landets unge hoder har søkt seg til høyere utdanning.
Tallene viser 11 prosent flere søknader til teknologi- og realfagsstudier, sammenlignet med 2014.
– Det er bra at nedbemanningen i oljesektoren ikke har
skremt unge fra å søke seg til ingeniørstudiene. Kompetansen ingeniørstudentene opparbeider seg, kommer til å spille en viktig rolle i fremtidens Norge, sier Eirik Kommedal, leder av Tekna Student.
– Du frykter ikke at flere unge vil utdanne seg til arbeidsledighet?
– Nei, dette er en utdanning som vil være viktig for Norge i fremtiden. Dette er ikke første gang oljebransjen opplever tøffe tider. Og uansett er ikke dette en snever kompetanse – en god basis i matematikk og fysikk er nyttig i veldig mange yrkesretninger, sier Kommedal til E24.
Dette er landets ti mest populære studieprogram
Roboter og romfart
Tekna Studentlederen nevner programmering, robotikk og nanoteknologi som felt i vekst med gode jobbmuligheter for ingeniørstudentene.
– Romfartssektoren etterspør også en lignende type kompetanse som petroleumsingeniører bruker i oljesektoren, sier Kommedal.
Det er teknologifag som opplever den største økningen. IKT-studier har fått 17,5 prosent flere søknader enn i fjor.
Ifølge Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, har antallet søkere til informasjonsteknologi økt med formidable 50 prosent siden 2011.
Mener teknologistudier har plassmangel
– Søkertallene er ikke tilfeldige, siden mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen IKT. Det har søkerne forstått. Vi er imidlertid bekymret over at det er fortsatt er begrenset med studieplasser som tilbys den økende studentmassen, sier administrerende direktør Håkon Haugli i en melding.
Ifølge Abelia-sjefen avslører en regjerings-bestilt IKT-kar
tlegging en «urovekkende underdekning» av folk med solide teknologikunnskaper når man ser frem mot 2030.
– I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt om 15 år. Dette betyr at utdanningskapasiteten både må og kan økes. Etterspørselen er selvfølgelig størst fra IKT-næringen selv, men vi ser også en økende etterspørsel i offentlig sektor og på områder der IKT inngår som viktig komponent i produkter og tjenester, sier Haugli.
