Avviser å stanse turbinene for Reiulf: «Vil ha betydelige økonomiske konsekvenser»

Vindkraftselskapet avviser alle krav om å tilrettelegge for at Reiulf Aleksandersen kan fortsette med reindrift på Sør-Kvaløya i Troms. De mener det vil koste dem opptil 15 millioner kroner.

I høst skrev iTromsø om reindriftsutøver Reiulf Aleksandersen, som fortalte om hvordan han «med livet som innsats» må gå inn i fjellområdene med vindturbiner på Kvaløya for å samle reinen.

Vindturbinene ble satt i drift høsten 2020. Da tok det ikke lang tid før Aleksandersen var tydelig på at reindrift og vindkraft ikke lot seg kombinere. Han varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om at han så seg nødt til å legge ned driften dersom det ikke blir gjort tiltak.

Da tok NVE grep. I høst sendte de brev til vindkraftselskapet om at de nå vurderer å endre konsesjonene.

De kom med tre forslag til hva de vil at vindkraftselskapet skal bidra med:

• Stanse vindturbinene i inntil en uke når reinen samles i desember
• Dekke kostnader til fôring av rein i perioden fra desember til mai
• Dekke ekstrautgifter til gjeting av rein fra desember til mai.

Avviser alle forslag

Nå har vindkraftselskapet svart NVE. De avviser blankt alle forslagene.

Det kommer fram i et brev signert av advokat Peter Aall Simonsen i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som svarer på vegne av vindkraftselskapet.

«Et eventuelt vedtak om driftsstans i én uke vil ha betydelige økonomiske konsekvenser i form av produksjonstap», skriver Simonsen i brevet til NVE.

De har gjort egne beregninger og kommet fram til at:

• ekstrautgifter til gjeting av rein vil komme på over 1 million kroner på en seksmånedersperiode
• ekstrautgifter til fôring vil komme på rundt 270.000 kroner på seks måneder
• den totale belastningen vil komme på mellom 10 millioner og 15 millioner kroner.

Hvor mye selskapet taper i kraftinntekter som følge av en uke driftsstans, er unntatt offentlighet.

De bestrider at det er grunnlag for at NVE kan sette nye vilkår.

Mener de ikke krenker samisk kultur

Det står 67 vindturbiner på Kvitfjell og Raudfjell på Kvaløya. Disse eies av Tromsø Vind og Raudfjell Vind AS (TVRV).

Mens NVE ønsker at vindkraftselskapet skal tilpasse seg slik at det fortsatt er mulig å holde på med reindrift, så mener vindkraftselskapet at det er reindriftseieren som må tilpasse seg.

«Etter TVRVs syn vil et bedre alternativ være at Aleksandersen tilpasser sin reindrift i tråd med tradisjonell stedlig reindrift. Det er bedre å la reinen søke seg til lavlandet av seg selv om vinteren slik reinen tradisjonelt har gjort på Kvaløya, enn å opprettholde den unødvendige menneskelige aktiviteten i vindkraftverket.», skriver de i brevet.

Litt lenger sør i landet, i Trøndelag, pågår den kontroversielle saken etter Fosen-dommen. Høyesterett slo fast at byggingen av to vindkraftverk var i strid med rettighetene til to reindriftssiidaerreindriftssiidaerEn siida er i loven om reindrift definert som «en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer». . Dommen slo fast at vindkraftutbyggingen krenket samenes rett til kulturutøvelse.

Dette er ikke tilfelle på Kvaløya, mener Tromsø Vind og Raudfjell Vind AS.

«Spørsmålet er om vindkraftanlegget innebærer en vesentlig negativ innvirkning på samenes mulighet til å dyrke sin kultur. TVRV vil gjøre gjeldende at dette bestemt ikke er tilfelle».

– Skrevet av folk som ikke kan reindrift

Reiulf Aleksandersen har lest brevet som vindkraftselskapet har sendt til NVE. Han reagerer sterkt på påstandene som legges fram.

– Dette er noe de koker opp for å gjøre oss mindre troverdige. Det er utrolig tungt. Dette er skrevet av folk som ikke kan reindrift og som ikke har tenkt å lære seg noe om reindrift. For meg er saken klinkende klar: Jeg synes vindkraftselskapet bør ta hensyn til oss som blir berørt, men det viser de null interesse for, sier Aleksandersen.

Vindkraftselskapet hevder at Kvitfjell og Raudfjell aldri tidligere har blitt brukt til vinterbeite. Og at det dermed ikke kan ha en negativ innvirkning på muligheten til å dyrke samisk kultur.

«Aleksandersens driftsform krever også fullfôring om vinteren – men vinterfôring har alltid vært nødvendig på Kvaløya og innebærer ikke noe nytt», skriver selskapet i brevet til NVE.

«Dette behovet er ikke noe som har oppstått som følge av etableringen av vindkraftverket».

Det er en påstand Aleksandersen ikke er enig i.

– Denne vinteren har det vært et veldig bra vinterbeite, så det hadde vært normalt å ha reinen på fjellet nå, sier reindriftsutøveren.

Trekker fram NRK-serie

I 2019 kom NRK-serien «Reindrømmen», som følger de to siidaene på Sør-Kvaløya med Reiulf Aleksandersen og Per Kitti. Vindkraftselskapet trekker fram flere scener fra serien, som de mener underbygger at Aleksandersens reindrift ikke er slik reindrift har blitt gjort tradisjonelt på Kvaløya. De mener det kommer fram at reinen skal ha blitt fôret, også før vindkraftanlegget sto ferdig.

«Aleksandersen har valgt en driftsform med mer aktiv gjeting, innsamling og til tider inngjerding av dyr, og foring i lavlandet. Men valg av ny type driftsform med slik gjeting, innsamling og fôring har ingen sammenheng med vindkraftanlegget eller iskast.»

«Etableringen av vindkraftanlegget kan derfor ikke sies å true samenes (Aleksandersens) kulturutøvelse på Kvaløya. Det foreligger ingen holdepunkter for at området på Kvitfjell og Raudfjell historisk sett har vært benyttet til vinterbeite av betydning for reindriften.»

Dette stemmer heller ikke, ifølge reindriftsfamilien Aleksandersen. I et brev til Sametinget beskriver familien at området der vindturbinene står er deres tradisjonelle, og eneste egnede, vinterbeite.

– Fra den dagen de startet anleggsarbeidet i 2017, og de begynte med svære maskiner og sprenging, måtte vi fullfôre reinen. Vi kunne ikke ha reinen i et anleggsområde der det ble sprengt med dynamitt hver dag. De vrir og vender på ting, slik at det blir helt feil, sier Aleksandersen.

Helt ulikt Fosen

Vindkraftselskapet mener at Aleksandersens reindriftsmetoder gjør denne saken helt forskjellig fra Fosen-saken. I Fosen-dommen kommer det fram at vindkraftutbyggingen førte til at områdene endret seg fullstendig. Det mener de ikke er tilfelle på Kvitfjell og Raudfjell.

«For øvrig var det reinens unnvikelse som var problemet i Fosen-saken. Unnvikelse er ikke et problem på Kvitfjell/Raudfjell, hvor problemstillingen er at reinen angivelig må samles og tas ut fra anlegget.»

«Det er altså ikke snakk om vinterbeiter som går tapt som følge av etableringen av vindkraftverket, men at den nye driftsformen til Aleksandersen angivelig innebærer en helt annen type menneskelig aktivitet akkurat i vindkraftområdet».

Aleksandersen startet med reindrift i 2015 på Kvaløya, etter at det var gitt tillatelse til byggingen av vindkraftverkene.

«Den nye driftsformen til Aleksandersen (...) avviker fra det som har vært tradisjonell drift på Kvaløya. Området har ikke vært «viktige landområder som reindriften – og dermed reineierens kultur – er knyttet til.», skriver vindkraftselskapet i brevet.

Kan få store konsekvenser

Dersom NVE kommer fram til at vindkraftanlegget på Kvaløya faktisk er en krenkelse av samiske rettigheter – skriver vindkraftselskapet at det «i realiteten vil være å senke terskelen for folkerettsbrudd vesentlig sammenlignet med Fosen-dommen».

De mener det vil få store konsekvenser for andre prosjekter over hele landet.

«Et slikt standpunkt fra NVE vil kunne få betydelige presedensvirkninger overfor andre prosjekter i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge – også utenfor NVEs ansvarsområde».

I Tromsø har ikke vindkraftselskapet spesielt stor tro på at Aleksandersen vil lykkes med reindrift.

«Det synes uansett usikkert om reindriften til siidaen, uavhengig av vindkraftverket, i det hele tatt er bærekraftig».

– Det er så knallharde påstander. Man føler seg liten fra før, og man blir enda mindre av å lese dette. Det føles hele tiden som et overgrep, sier Aleksandersen.

Nå skal NVE behandle svarbrevet. Deretter vil de ta stilling til om de vil innføre nye tiltak eller ikke.