Forventer massedød i strømbransjen

Det er ikke plass til alle selskaper i strømbransjen i de kommende årene, mener daglig leder i strømselskap. Kraftekspert er langt på vei enig.

I dag finnes det over 100 kraftleverandører.

Daglig leder Paul Ferguson i Fortum Norge mener at mange av disse vil forsvinne de kommende årene.

– Det er en tøff konkurranse i Norge, og med over 100 selskaper har man ikke nok kunder for alle kraftleverandører, sier Ferguson til E24.

Han mener de små kraftleverandørene vil forsvinne, og at bakteppet for dette er at kraftleverandørene må investere i IT-systemer fremover.

– For mindre kraftleverandører er det vanskelig å være konkurransekraftig på pris og samtidig gjøre de nødvendige investeringene, sier Ferguson.

Han peker på at i de kommende årene vil teknologiske fremskritt føre til omorganiseringer i strømbransjen. Blant de viktigste endringene som muliggjør dette, er strømmålere som automatisk leser av strømmen hver dag, fordelt på timer. Disse skal alle norske strømkunder få innen 2019.

Det er også foreslått at energiloven endres samtidig som ny teknologi kommer inn. Blant annet foreslås det at det stilles enda strengere krav til skillet mellom nettselskap, strømleverandører og kraftprodusenter.

Ferguson forteller at Fortum gjør flere trekk for å posisjonere seg i de kommende bransjeendringene.

– Vi tok en beslutning på nordisk basis om å gå ut av nettvirksomhet i Sverige, Norge og Finland. Bakgrunnen er at vi vil satse på salg av kraft og andre nye forretningsområder, også i nye geografiske områder, sier Ferguson.

I påvente av kravene om strengere skiller mellom nettselskap og strømleverandør valgte Fortum å selge sitt nettselskap, Fortum Distribution, i 2014.

De nye forretningsområdene er ladestasjoner for elbiler samt salg av solcellepaneler.

– Det er viktig for Fortum å være klare for endringene som kommer, og vi satser stort på utbygging av ladenettverket vårt for elbiler og solcellepakker for hjemmebruk, i tillegg til salg av strøm, sier Ferguson.

– Skjelver i knærne

Professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI mener at kraftbransjen står overfor store utfordringer.

– De største utfordringene strømbransjen står overfor, er den grønne omstillingen og den digitale revolusjonen, sier Midttun til E24.

Han har studert hvordan disse endringene fører til at helt nye forretningsmodeller oppstår, og hvordan disse utfordrer de tradisjonelle aktørene i strømbransjen. Han arbeider nå med en rapport om nye forretningsmodeller i europeisk kraftindustri.

– Dette er store endringer i det europeiske strømmarkedet som gjør at mange skjelver i knærne, sier Midttun.

Han viser til at støtteordninger for grønn energi har dumpet prisene på strøm, og ved å gjøre strømmarkedet veldig grønt, vil strømprisene kunne bli enda lavere.

Professor Midttun trekker frem at den digitale revolusjonen åpner for at flere selskaper nå kan utfordre tradisjonelle strømselskaper via nye digitale plattformer.

– I Tyskland ser man hvordan teleselskaper trenger inn i strømbransjen og blir et grensesnitt mot strømforsyning. Det tar bort kundegrunnlaget fra tradisjonelle kraftleverandører, sier Midttun.

Han legger til:

– Enten kan kraftselskapene involvere seg i den digitale revolusjonen eller bli presset bakover i verdikjeden.

Soløkonomi fører til lavere nettbruk

Tyskland er det land i Europa som har satset mest på den grønne omstillingen ved den såkalte Energiewende. Tyskerne skal fase ut sin kjernekraft og samtidig legge om til fornybar energi.

I Tyskland har offentlig støtte til solenergi ført til en oppblomstring av lokal produksjon der tyske strømforbrukere ikke bruker kraftnettet like mye lenger, noe som er utfordrende for nettselskapene.

– Lokal produksjon av solenergi i Tyskland gjør strømkundene mer selvstendige og utfordrer de gamle forretningsmodellene, sier Midttun.

Professoren mener at noe tilsvarende vil kunne skje i Norge lenger frem i tid.

– Foreløpig er ikke Norge og Norden en solenergisone, men 10 år frem i tid vil det kunne bli det såfremt kostnaden for solenergi synker i samme takt som tidligere og myndighetene er villige til å gå inn med subsidier, sier Midttun.

Han mener at når solenergiproduksjonen kommer inn i bygningsmaterialer til en overkommelig kostnad, vil dette bidra til å forandre strømmarkedet også i Norge.

Kraftpriser ned mot null

I Tyskland har det vært en storstilt utbygging av solenergi. Siden det både importeres og eksporteres strøm til og fra Norge, betyr kraftsituasjonen i omkringliggende land mye for utviklingen av strømprisene her til lands.

– Med statlig subvensjonering av grønn kraft kan du i prinsippet få mye ny fornybar energi i markedet til priser ned mot null, sier Midttun.

Han forklarer at når noen først har investert i for eksempel vindkraft, regnes investeringskostnaden som en «sunk cost». Til forskjell mot for eksempel kullkraft er det da ikke noen faste kostnader ved kraftproduksjonen. Dermed vil vindkrafteiere være villige til å tilby vindkraft til priser ned mot null.

Og strømmarkedene i Europa integreres stadig tettere ved at det bygges nye strømkabler, noe som gjør at kraft i økende grad kan strømme dit prisen er høyest.

Norske selskaper merker allerede flere av de samme utfordringene som kraftselskaper i Europa må forholde seg til.

– Etter hvert som lave strømpriser i Europa varer ved, svekkes inntektsgrunnlaget for norsk strømbransje, sier Midttun.

– Vil vi se at norske kraftselskaper vil bli spist opp?

– Den norske kraftbransjen er blant de aktørene som er best dimensjonert for å overleve takket vare vannkraften som er grønn og dessuten fleksibel, sier Midttun.

Eksperten på kraftmarkedet peker på at de kraftselskapene som har gjort det best i Europa, er de grønne kraftselskapene. Et eksempel er italienske Enel Green Power som har gjort det vesentlig bedre enn morselskapet Enel. Faktisk så bra at morselskapet nå overtar datterselskapets strategi.

Etter at IT-boblen sprakk rundt år 2000 og frem til finanskrisen i 2008 hadde de store europeiske kraftselskaper en god vekst.

I denne periode bygget disse selskapene opp størrelse og bredde særlig innen gass- og kullbasert strømforsyning, i takt med at energiprisene økte.

Dette var strålende tider også for norsk strømbransje. Før finanskrisen toppet strømprisen seg på 74 euro per megawattime tidlig i juli 2008, tilsvarende 66,6 øre per kilowattime.

– Hvis du kjøpte aksjer i de store europeiske kraftselskapene etter at IT-boblen sprakk og solgte dem før finanskrisen, ble pengene doblet, sier Midttun.

Men så kom finanskrisen og mange av de store kraftselskapene i Europa ble sittende igjen med store tap, og flere har ikke kommet seg opp igjen.

– Hvis du er blitt sittende med aksjer i store europeiske kraftselskaper fra 2000 til i dag, har du tapt penger, sier Midttun.

Teknologi vil forandre strømbransjen

Konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted, utfordret kraftbransjen i en kronikk på E24 på at teknologiutviklingen og den grønne omstillingen gjør at det er nødvendig at bransjen gjør ting på en annen måte enn tidligere.

– Hele denne bransjen er nødt til å ta inn over seg at smartteknologi, batteriutvikling, solenergi, Internett og en klimadrevet elektrifisering av transporten forandrer hva vi bruker elektrisitet til, og hvordan vi bruker den, har Nysted tidligere uttalt til E24.