IEA roser Norge for økt produksjon av olje og gass

Det internasjonale energibyrået IEA går langt i å si at Norge har somlet med å bygge ut havvind, men skryter av Norges rolle som pålitelig energileverandør.

Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler Norge som en søyle for global energisikkerhet, og roser Norge for økt produksjon av olje og gass.

– Jeg vil berømme Norges innsats for å øke sin olje- og gassutvinning på kort sikt som et svar på Russlands invasjon i Ukraina, for å hjelpe til å stabilisere globalt tilbud, særlig til sine europeiske naboer, sier IEAs sjef, Dr. Fatih Birol.

Onsdag legger han frem IEAs gjennomgang av Norges energipolitikk sammen med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Temaene for gjennomgangen er energi og klimaendringer, energieffektivisering, fornybar energi, forskning og utvikling, elektrisitet samt olje og gass. Norge får mye ros i rapporten.

– Norge leder innsatsen for å kutte klimautslipp fra olje- og gassproduksjon, spesielt gjennom elektrifiseringen av plattformer offshore, sier Birol.

Ber Norge opprettholde produksjonen

IEA-sjefen har lenge vært fast gjest på Equinors årlige høstkonferanse, hvor han mange ganger har gjentatt sitt budskap om at verden vil trenge hver eneste dråpe norsk olje og gass.

Også under fjorårets konferanse sa Birol at verden trenger norsk olje og gass, selv om behovet er ventet å falle over tid.

I den ferske rapporten om Norge anbefaler IEA å sikre at norsk olje- og gassproduksjon kan opprettholdes, dog under strenge miljøkrav, for å sikre europeisk og global forsyning.

IEA peker på at etterspørselen er endret på grunn av globale forhold, som Russlands invasjon av Ukraina og den pågående energiomstillingen.

Norge har tatt grep for å øke gassproduksjonen i det siste, etter at lavere russiske leveranser til Europa har skapt gassmangel og svært høye priser. Olje- og energiminister Terje Aasland venter 10 prosent økte gassleveranser i år.

IEAs forrige rapport om norsk energipolitikk kom i 2017.

Mer krevende for Norge

Energibruk og klima henger nært sammen. IEA skriver at Norge kan ha en tøffere jobb enn andre land for å nå sine ambisiøse klimamål i 2050. Årsaken er at vår elektrisitetsproduksjon fra vannkraft allerede har null utslipp.

Andre land kan for eksempel skifte fra kull til vind i sine strømproduksjon og dermed oppnå store utslippskutt relativt enkelt. Den overgangen er ikke mulig i Norge.

«Mange lette utslippskutt er allerede oppnådd. De gjenværende kuttene vil være mer kompliserte, utfordrende og kostbare, spesielt innen transport og næringsliv», skriver IEA om veien til Norges klimamål.

IEA oppfordrer også Norge til å legge en plan for olje- og gassbransjen i tilfelle klimamålene blir nådd og etterspørselen faller. Den samme anbefalingen kom byrået også med i forrige rapport fra 2017.

«Regjeringen bør planlegge for et scenario hvor oljeetterspørselen faller fortere enn ventet som et resultat av at mange land har mål om netto nullutslipp innen 2050», skriver IEA.

Vil ha mer vindkraft

IEA kommer med mange anbefalinger i rapporten. Blant annet blir det anbefalt å «omgående utarbeide et robust regelverk som gir langsiktige investeringssignaler og støtter omfattende utbygging av vindkraft på land og havvind».

Men, skriver IEA, dette må inkludere økt tilslutning blant folk som blir berørt. Det må bli lettere for lokalsamfunn å produsere og bruke vindkraften til egen vinning, mener IEA.

Om vindkraft til havs er IEA relativt klar i budskapet. IEA går langt i å si at Norge har somlet.

«Mangel på regulering og klarhet for investorene har hittil forsinket de endelige beslutningene, og følgelig satt Norge tilbake når det gjelder gevinster fra en næring som har et naturlig samspill med andre eksisterende offshore- og maritime næringer», skriver byrået i rapporten.

Råd om olje-nedstengninger

I rapporten anbefaler IEA at Norge bør sikre et robust system for å sikre av oljefelt blir avsluttet og fjernet på en skikkelig måte.

Blant bør Norge «vurdere å inkludere en finansiell stresstest og kreve innskudd som sikkerhet som del av rammeverket», skriver IEA.

IEA etterlyser også gjennomgang av det finansielle rammeverket med skatter og avgifter for å sikre at bransjen har incentiver til å sette i gang prosjekter for å kutte utslipp.

Ambisiøst mål

Norge har meldt inn til FNs klimapanel et mål om å kutte sine utslipp med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030, målt mot 1990-nivå.

Det krever at utslippene som i fjor var på 49 millioner tonn må kuttes med rundt tre millioner tonn for hvert år fremover.

«Norge har betydelig arbeid foran seg for å kunne møte sine ambisiøse mål», skriver IEA.

Blant annet har Norges regjering en plan om å senke energiintensiteten i økonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030, men fra 2015 til 2019 falt energiintensiteten med bare fire prosent, ifølge IEA.