Laveste gasspris siden høsten 2021: – Overraskende store bevegelser nedover

Gassprisen i Europa har falt med over 80 prosent siden toppen i august. – Mange tenker kanskje at man nå er forbi det verste, sier SEB-analytiker.

Europeisk industri sliter med gassmangel og energikrise, men i vinter ser krisen ut til å ha blitt noe dempet på grunn av uvanlig mildt vær og rekordmye vind i Europa.

Gassprisen er fortsatt flere ganger høyere enn normalt, men har falt mye fra toppen. Tirsdag ble den europeiske gassprisen TTF handlet til rundt 55 euro. På toppen i august i fjor kostet gassen over 340 euro per megawattime.

Også strømprisene har dempet seg kraftig fra toppnivåene i høst.

Det kan bidra til å dempe noe av presset på europeiske forbrukere og på industrien. Selskaper som blant andre Yara og BASF har stengt ned kapasitet i Europa på grunn av gassprisen, mens dyr strøm har gjort at selskaper som Hydro har stengt ned kapasitet.

– God mulighet

Gassprisen har falt over 80 prosent fra toppen i august, og er nå den laveste siden september 2021, eller nesten 500 dager siden.

– Det har vært overraskende store bevegelser nedover, sier analytiker Ole Hvalbye i SEB til E24.

– Men man har vært gjennom en ganske omfattende mildværsperiode, og den har vart lenger enn mange hadde antatt. Det er først nå man ser at temperaturene faller til mer normale nivåer, sier han.

– Hvordan er utsiktene fremover?

– Prisene fremover ligger på rundt 60 euro per megawattime. Det gir god mulighet for å sikre prisene på dette nivået. Når forbruket tar seg opp, vil nok også spotprisen og fremtidsprisene øke, sier Hvalbye.

Påvirker Equinor og Vår Energi

– Påvirker fallende gasspriser aksjer som Equinor?

– Det vil jo gjøre det. I fjor sto gassen for om lag halvparten av norsk fossileksport. Veldig høye priser fremprovoserer gjerne økt gassproduksjon på bekostning av olje. Equinor er en stor gassprodusent, det samme gjelder Vår Energi. De er kanskje de norske selskapene som er mest eksponert, sier Hvalbye.

Aksjene i Equinor og Vår Energi handlet rundt rekordnivåer da gassprisene toppet seg i august. Men i likhet med gassprisene har også aksjekursene dempet seg kraftig de siste månedene.

• Equinor-aksjen var oppe i over 400 kroner i august, og ligger nå på like over 300 kroner
• Vår Energi-aksjen var oppe i rundt 46 kroner i august, og ligger nå på rundt 31 kroner

Lavere priser enn ventet

Norske aktører oppgir normalt gassprisen i kroner per kubikkmeter. Dagens gasspris tilsvarer om lag 6,50 kroner kubikkmeteren, mens toppen i august var på over 40 kroner kubikkmeteren.

I høstens statsbudsjett la regjeringen til grunn en snittpris på 11,40 kroner kubikkmeteren i 2023.

Hvalbye peker på at 15. januar er midtveis i perioden med høyt energiforbruk på vinteren i Europa.

– Mange tenker kanskje at man nå er forbi det verste. Lagrene er godt over normalen mange steder, og det øker tryggheten for at man kommer ut av vinteren på et komfortabelt nivå, sier han.

– Da kan man lettere få bygget opp igjen lagrene gjennom sommeren slik at man ikke kommer så verst ut av det neste vinter heller, legger Hvalbye til.

Han venter at prisfallet vil få forbruket til å øke. Men det ser ut til å være et etterslep på opp mot to måneder. Gassprisen har om lag halvert seg den siste måneden, men forbruket har ikke økt veldig mye.

– De gassprisene vi ser nå er en god kjøpsmulighet. En industriaktør i Europa som driver med prissikring tenker nok at dette er fine nivåer å sikre seg på, sier Hvalbye.

– Spotprisen er veldig sammenlignbar med prisene som ventes for de kommende månedene. Det er fortsatt tre ganger dyrere enn vanlig, men milevis unna de prisene vi så på toppen i høst, sier han.

Strømprisen ble presset ned

Flere eksperter har pekt på dyr gass i Europa som en viktig årsak til de høye strømprisene her hjemme. Men selv om gassprisen har falt de siste dagene, har strømprisen her hjemme steget.

Noe av årsaken er trolig at mildværet som har sendt prisene nedover, ikke er ventet å vedvare, påpeker Olav Johan Botnen. Han er senioranalytiker i Volue Insight, en del av Volue hvor Arendals Fossekompani er største eier.

– Strømprisen har blitt trykt veldig mye ned på grunn av mildvær og mye vind, så den har vært lavere enn den ellers ville vært, sier Botnen til E24.

– Vi har sett både vindrekorder og ekstraordinært mildt vær på kontinentet nå i vinter. Begge deler har vært helt ekstreme, og ikke det man forbinder med vinter. Dermed skal jo strømprisene stige noe når mildværet og vinden avtar, sier Botnen.

– Fullt ut tatt ut

– Det at gassprisen har falt, hvilken virkning får det på strømprisen?

– Nå kommer vi fra en mild og vindfull situasjon. Mildværet er nok fullt ut tatt ut i prisene. At det skal fortsette med mye vind og mildvær ut resten av vinteren er lite sannsynlig. Så da trekker prisene litt opp. Det er en normalisering, sier Volue-analytikeren.

Han mener at gassituasjonen i Europa i vinter har vært bedre enn mange hadde fryktet.

– Men det er fortsatt nervøsitet i markedet knyttet til neste vinter. LNG er ikke stort nok til å erstatte russisk gass fullt ut i Europa, så man må fortsatt spare på gassen, sier Botnen.

Flytende naturgass (LNG) fraktes med skip verden rundt, og produseres blant annet i USA, Qatar og Australia. Land som sikrer seg importterminaler får mulighet til å sikre seg et alternativ til rørfraktet gass fra Russland.

– Man må også kjøpe LNG i konkurranse med Asia, og dermed er man også utsatt for konjunkturene i Asia. På topp tilsvarte russiske gassleveranser nesten 1.600 terawattimer (TWh) årlig, sier han.

Til sammenligning tilsvarer hele Norges årlige strømforbruk på 140 TWh.

Europa får asiatisk konkurranse

Asia har begynt å kjøpe opp flere laster av LNG i det siste, påpeker Hvalbye. Han sier at den europeiske gassprisen TTF i fjor lå en fjerdedel over asiatiske priser, men at det nå er omvendt.

– Vi skal ikke glemme Kina, Japan og Korea. Asiatene er mye mer på banen nå, og flere laster går til Asia. Men dette kan ikke vare evig, for Europa må fortsatt støvsuge markedet for LNG-laster, sier han.

– Det er litt skummelt hvis Asia begynner å øke forbruket, da kan prisene øke mye fremover. Det kan være at det nivået vi ser nå er bunnen, sier han.

SEB anslår en TTF-snittpris for 2023 på rundt 100 euro per megawattime, eller rundt 12 kroner per kubikkmeter. Det er om lag det samme som Finansdepartementets anslag.

– Europa er nødt til å fortsette å tiltrekke seg globale volumer, og da må man ligge likt med prisen i Asia eller 15–20 euro over dem, sier Hvalbye.