Usikkerhet om gassprisen: – Kan bli store svingninger

Uvanlig mange faktorer skaper usikkerhet rundt gassprisen, sier IEA i en fersk rapport. – Et veldig stramt marked, sier Equinor-sjef Anders Opedal.

I forrige uke la Equinor frem solide tall for første kvartal. Selv om inntjeningen lå godt under rekordnivåene fra tredje kvartal i fjor, tjener selskapet mye mer enn det som tidligere var vanlig.

Selskapets justerte driftsresultat ble på 12 milliarder dollar (128,6 milliarder kroner) i første kvartal, sammenlignet med 18 milliarder dollar i samme periode for ett år siden. Resultatet dempet seg etter svakere energipriser.

I fjor leverte Equinor svært sterke tall etter en voldsom oppgang i gassprisen i kjølvannet av reduserte russiske gassleveranser til Europa. Europas gassforbruk falt mye i fjor, og Kinas forbruk har vært dempet av corona-nedstengninger.

Equinor-sjef Anders Opedal vet ikke om krisen er over, eller om det kommer nye runder med skyhøye gass- og strømpriser i Europa.

– Det jeg kan si med sikkerhet er at det blir usikkerhet, sa Opedal på en pressekonferanse torsdag i forrige uke.

– Veldig stramt marked

– Kan vi risikere nye gasspris-sjokk fremover, og at vi får de samme problemene som vi så i fjor?

– Det er et veldig stramt marked, sier Opedal til E24.

– Akkurat nå har været spilt en veldig god rolle for Europa. Men vi vet jo at den eneste fleksible gasskilden Europa har nå, det er LNG. Den er stadig i etterspørsel, og den går dit hvor prisene er høyest, sier han.

Et viktig spørsmål blir hvor mye Kina vil øke sitt gassforbruk etter coronakrisen. Ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) falt Kinas import av flytende naturgass (LNG) med hele 20 prosent i fjor, noe som gjorde det mulig for Europa å øke sin import og erstatte russisk gass. I år er Kinas gassetterspørsel ventet å øke igjen, ifølge IEA.

Det er også økt etterspørsel i andre deler av Asia, og land som Brasil i Sør-Amerika etterspør også gass, påpeker Equinor-sjefen.

– Og så kommer det ikke noe ny global LNG inn i markedet i nærmeste fremtid, sier Opedal.

– I og med at man har et godt gasslager nå, så vil det dempe litt av disse svingningene i hvert fall frem til vinteren. Men det å spå gasspriser, der er de viktigste personene i Equinor fremover de som jobber med meteorologi, sier Equinor-sjefen.

Prisen var ti ganger høyere

Gassprisen i Europa har i det siste dempet seg til rundt 35 euro per megawattime, fra et nivå som var nesten ti ganger høyere da krisen var på sitt verste i august.

Det tvang europeiske forbrukere til å spare, og mange gassavhengige industriaktører skrudde ned eller stanset sin produksjon.

Sparegrep i EU og varmt vær bidro til en bedre situasjon i vinter enn fryktet, og dermed er det mer gass på lager enn det ville vært med en kald vinter. Men dette er ingen garanti mot fremtidig uro, påpeker IEA i sin gassmarkedsrapport.

Gassmarkedet vil holde seg stramt i 2023, anslår IEA. Etterspørselen er ventet å holde seg flat i 2023, mens tilbudet er ventet å øke noe. Uvanlig mange faktorer skaper usikkerhet, skriver IEA i rapporten.

«Dette inkluderer uheldige værforhold, som en tørr sommer eller et kaldt fjerde kvartal, lavere tilgang på LNG og muligheten for fortsatt nedgang i russiske leveranser av rørgass til Europa», skriver IEA.

– Kan bli store svingninger

– Ser du noe som helst som kan føre til at gassprisen skal videre ned?

– Hvis du ser på perioden 2023–26 så er det et stramt marked. Da ligger det en konstant driver på volatilitet og at det kan bli store svingninger. I det korte perspektivet kan det gå litt ned, og så kan det gå opp igjen. Så det er mange faktorer som spiller inn, sier Opedal.

– Før har vi vært mest opptatt av oljeprisen. Nå blir gassprisen en viktig nøkkel til hvor høyt resultatene dine vil ligge?

– Ja, gassprisen er viktig. Vanligvis er rundt 50 prosent av produksjonen vår gass, dette kvartalet var den 55 prosent. Både oljepris og gasspris spiller inn på vårt resultat, sier Opedal.

På norsk sokkel produserte Equinor gass tilsvarende 806.000 fat oljeekvivalenter per dag i første kvartal, mens produksjonen av olje og annen væske var på 641.000 fat oljeekvivalenter per dag, ifølge selskapets kvartalsrapport.

Globalt gassforbruk falt

I fjor falt det globale gassforbruket med rundt 1,5 prosent, ifølge IEAs foreløpige tall. Det er på linje med fallet i 2020 etter første bølge med corona-nedstengninger, påpeker byrået. Det er særlig Europa og importmarkeder i Asia som har redusert sin etterspørsel etter prissjokket i fjor.

IEA påpeker at importlandene har behov for å redusere sin strukturelle gassetterspørsel fremover. Det kan skje gjennom energieffektivisering, økt utbygging av fornybar energi og installasjon av varmepumper, i tillegg til endret atferd, påpeker byrået.

«Kortsiktige tiltak for å øke gassleveransene og optimalisere bruken av gassinfrastruktur bør fremmes, inkludert en reduksjon av metanlekkasjer og fakling av gass», skriver IEA i sin gassmarkedsrapport.