Norge gir 2,5 milliarder kroner for å kutte ut kull i Indonesia

En rekke rike land skal skaffe 200 milliarder kroner til Indonesia for å få dem til å kutte ut kull. Men avtalen får ikke bare applaus.

Indonesia har nettopp fått tidenes gavepakke i form av en klimaavtale.

Avtalen er et såkalt «Just Energy Transition Partnership», eller på norsk: partnerskap for rettferdig energiomstilling.

En rekke av verdens rikeste land, inkludert Norge, lover med dette å hjelpe landet med å få tak i 200 milliarder kroner i klimafinansiering. Norge bidrar med opp mot 2,5 milliarder kroner gjennom Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund.

Pengene kan utgjøre en stor forskjell for vanlige mennesker i det sørøstasiatiske landet.

Skal kutte utslipp fra kull

Indonesia er verdens fjerde største produsent av kull og Sørøst-Asias største gasseksportør.

Samtidig står 75 millioner indonesiere i fare for å oppleve ekstreme flomkatastrofer på grunn av klimaendringene.

Landets politikere har derfor stor interesse av å kutte egne klimautslipp.

Gjennom avtalen forplikter de seg til å stabilisere klimautslippene innen 2030. Det innebærer en storstilt overgang fra kullkraft til fornybar kraft. Innen 2030 skal 34 prosent av energien komme fra fornybare kilder. Innen 2050 skal kraftindustrien være karbonnøytral.

Men for å få det til, trenger de hjelp. Og penger.

– Viktig for utvikling

Partnerskapet er det siste i sitt slag, og flere initiativ er i støpeskjeen. I fjor kunngjorde G7-landene og EU at de ville bidra med 8,5 milliarder dollar (rundt 85 milliarder kroner) til grønn omstilling i Sør-Afrika. Avtaler med Vietnam, India og Senegal er under arbeid. Norge samarbeider også om avtalen med Vietnam.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim mener disse avtalene er viktige bidrag til å nå både Parisavtalen og bærekraftsmålene.

– Tilgang til energi er helt avgjørende for økonomisk utvikling og velferd. Vi må bidra til å bygge ut mye mer ren energi fra sol og vind, slik at fattige land ikke må gå veien om fossil energi først, sier hun.

Leder for samfunnskontakt i Norfund Per Kristian Sbertoli mener det er en tillitserklæring til Norfund at regjeringen bruker fondet på denne måten.

– Det er et tegn på at det nye Klimainvesteringsfondet er et viktig verktøy i Norges bidrag til den globale energiomstillingen. Vi skal gjøre vårt beste for å levere på dette, sier han.

Stig Schølseth, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero, kaller dette «en fantastisk nyhet».

– Statlig finansiering fra Norge og andre land vil utløse den private kapitalen som trengs for en massiv utbygging av fornybar energi, sier han.

Mye gis som lån

I Parisavtalen forpliktet verdens rikeste land seg til å gi 100 milliarder dollar (rundt 1000 milliarder kroner) årlig til utviklingsland. Pengene skal gå til å kutte klimautslipp og tilpasse seg et endret klima.

Men i 2021 ga verdens land kun 67 milliarder dollar til klimafinansiering imellom- og lavinntektsland. Vesten har også blitt kritisert for at mye av pengene gis som lån.

Ifølge UD vil mesteparten av de 200 milliarder kronene til Indonesia gis som lån.

Det mener Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, er urettferdig.

– Rike land har skapt en krise som fattige land opplever de største konsekvensene av. At vi gir lån for å rydde opp i det, svarer ikke på ansvaret vi har. Hvis jeg kræsjer i bilen din, gir jeg deg ikke et lån for å betale reparasjonen. Det er ubegripelig urettferdig.

I avtalen med Indonesia er Norge ett av få land som går inn med egenkapital og blir eier i klimaprosjektene.

Det sier Grindheim er veldig positivt. Men han mener mer av den offentlige finansieringen burde gis som bistand og gaver. Også fra Norge.

– Norge bidrar med investeringer som skal generere profitt. Fondet investerer i storskala energiproduksjon, men det har sannsynligvis minimal effekt på utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Ønsker høyere ambisjoner

– Vi i Kirkens Nødhjelp vil applaudere Norge for bidraget, men vi peker også på også muligheten for å oppskalere.

Grindheim mener Norge burde gi så mye som 65 milliarder kroner i året i klimafinansiering.

Sbertoli sier på sin side ikke nei takk til mer penger å investere.

– Kunne vi satt mer penger i arbeid? Ja. Vi har måttet si nei til store prosjekter. Det må gjøres grundige bakgrunnssjekker uansett sum, så vi er fullt i stand til å håndtere mer penger.

Gir ingen løfter om penger

I avtalen Norge har inngått med Indonesia, gir de ingen forpliktelser. Norge legger heller ikke noen nye penger på bordet.

Det Norge har sagt i avtalen er nemlig dette: Klimainvesteringsfondet skal investere 10 milliarder kroner i utviklingsland de neste fem årene. De kan plassere maks 25 prosent av midlene i ett land. Hvis Indonesia blir attraktivt nok, kan fondet velge å plassere inntil 2,5 milliarder kroner der. Regjeringen gir derimot ingen instruksjoner til fondet om å investere i landet.

Norfund forteller at de har ambisjoner om å investere 2,5 milliarder i Indonesia over en femårsperiode.

Grindheim i Kirkens Nødhjelp sier det er viktig at investeringene faktisk blir noe av.

– Det er lett for politikerne å bruke store ord om økonomiske bidrag, men det hjelper jo lite hvis det ikke faktisk blir bevilget eller investert mer penger.