Rolls-Royce vil bygge kjernekraft i Norge

Det britiske selskapet har mål om å bygge 200 små kjernekraftverk innen 2050, og har tro på at noen av dem vil ligge i Norge. Enn så lenge gjenstår det å bygge det aller første.

De fleste tenker nok på luksusbiler eller flymotorer når de hører navnet Rolls-Royce. Men får det britiske selskapet det som de vil, er det kjernekraft nordmenn skal assosiere med dem i tiden fremover.

– Vi innser at det er en lang vei frem, at mye arbeid må gjøres, men vi ser på Norge som et marked som virkelig kan blomstre, sier Tuomo Huttunen.

Huttunen er sjef for Rolls-Royces kjernekraftsatsing, Rolls-Royce SMR, i det nordiske markedet.

Rolls-Royce har identifisert det de mener er de mest attraktive markedene for deres kjernekraftsatsing: Sentrale deler av Øst-Europa, med Tsjekkia og Polen i fokus, og de nordiske landene Finland, Sverige og Norge.

– Utenom Storbritannia naturligvis. Det er i Storbritannia vi vil bygge de første reaktorene og de første fabrikkene, sier Tuomo Huttunen.

E24 møtte Huttunen i Oslo mandag. Han var i Norge for å signere en intensjonsavtale med Norsk Kjernekraft, som milliardær Trond Mohn står bak, sammen med Paul Christian Rieber og Autostore-gründer Jakob Hatteland.

Målet er å bygge små, modulære reaktorer (SMR) i Norge.

Bil-divisjonen til Rolls-Royce, Rolls-Royce Motor Cars, ble skilt ut som eget selskap for flere år siden, og har de siste 25 årene vært eid av BMW.

– Settes sammen som legobrikker

SMR er en ny type kjernereaktorer som skiller seg fra de tradisjonelle, store kjernekraftverkene som produserer kraft i både Finland og Sverige i dag.

Tradisjonell kjernekraft er alltid «den første av sitt slag» når det bygges, forklarer Huttunen. Det gjør byggeprosessen komplisert, kostbar og lang.

– Vår SMR skal kun være den første av sitt slag én gang. Deretter vil produksjonen og byggeprosessen være lik, sier han.

Modulene til kjernekraftverket skal produseres i Rolls-Royces egne fabrikker. Så vil modulene bli fraktet dit kjernekraftverket skal ligge og satt sammen som legobrikker.

– På den måten fjerner vi det største problemet atomkraft har hatt så langt, som er kompleksitet, utfordrende prosjektledelse og at det er ekstremt vanskelig å levere på tid og på budsjett, sier han.

Finland har opplevd dette med Olkiluoto 3, som har blitt mange år forsinket og opplevd kraftige kostnadsoverskridelser.

De små, modulære kjernekraftverkene fra Rolls-Royce skal etter planen ha kapasitet til å generere 470 megawatt kraft. Til sammenligning har de omstridte vindkraftanleggene på Storheia og Fosen en samlet kapasitet på 543,6 megawatt.

Kjernekraftverk leverer også kraft i langt flere timer per år enn vindkraft.

Dobbelte av levetidskostnaden for vindkraft

Finansiering av store kjernekraftverk har tradisjonelt vært svært utfordrende, mye på grunn av løpende renter, påpeker Huttunen.

– Det er stor forskjell på å investere 10 milliarder euro og å måtte vente minst 10 år med å produsere strøm, slik det er med tradisjonell kjernekraft, og å investere 2 milliarder euro og vente fire år på kommersiell drift, slik det er med en SMR, sier han.

– Du kan forestille deg hva kostnadene på de 10 milliarder euroene blir når renten løper i minst 10 år. Det gjør finansieringsdelen betydelig enklere for SMR.

Rolls-Royce antar så langt at deres små, modulære reaktorer vil koste opp mot 27 milliarder kroner. Kostnaden for kraften over anleggets levetid (LCOE) anslås til mellom 50 og 70 euro per megawattime, som tilsvarer 56 til 78 øre kilowattimen med dagens eurokurs.

Det er om lag det dobbelte av levetidskostnaden for vindkraft på land i Norge, ifølge tidligere anslag fra NVE.

Venter fortsatt på verdens første SMR

Rolls-Royce SMR er et av flere selskap som konkurrerer om å bygge SMR på det globale markedet.

Innen 2050 har de et mål om å ha bygget 200 reaktorer. Og målet er hårete, for enn så lenge er det ingen selskap som har bygget en SMR som er i drift.

Selskapene som har kommet lengst er NuScale som nylig fikk godkjent sitt reaktordesign i USA, og GE Hitachi som signerte USAs første kommersielle kontrakt i januar.

Rolls-Royce vil ha sin første SMR i drift i 2031 i Storbritannia, ifølge Huttunen.

Samtidig skriver Reuters at selskapet er avhengig av å hente mer penger for at det skal skje. Pengebeholdningen i Rolls-Royces kjernekraftsprosjekt i Storbritannia renner nemlig ut i 2024.

– Det viktigste er å sikre en tilstrekkelig forpliktelse fra britiske myndigheter. Vi trenger statlig støtte for å bygge de første reaktorene, som vil være dyrere enn den tredje eller fjerde, sier Huttunen.

I 2021 mottok Rolls-Royce 210 millioner pund fra den britiske regjeringen, ifølge Reuters. Det tilsvarer 2,5 milliarder kroner.

Samtidig har morselskapet Rolls-Royce, som eier 85 prosent av Rolls-Royce SMR, og andre aksjonærer, investert 280 millioner pund i selskapet, tilsvarende 3,5 milliarder kroner.

Midlene har blitt brukt til å bygge opp selskapet, som i dag har 600 ansatte i Storbritannia. I tillegg har midlene gjort selskapet i stand til å starte reguleringsprosessen for å godkjenne reaktordesignet og identifisere steder for anlegg og fabrikker.

Huttunen er ikke bekymret for finansieringsdelen.

– Min forståelse er at det bør være løst innen dette året, sier han og legger til:

– Når det er politikere med i ligningen, så skaper det et nytt nivå av kompleksitet. Vi har hatt stor utskiftning av statsministere i Storbritannia det siste året, noe som har skapt noen uheldige problemstillinger.

Er ikke overbevist

Men det er langt fra alle som har like stor tro på SMR-teknologien som Norsk Kjernekraft og Rolls-Royce.

En av dem som ikke lar seg overbevise, er Norges mest kjente energianalytiker, Jarand Rystad, grunnleggeren av Rystad Energy som leverer data og analyser.

I et intervju med TU sier han at den største misoppfatningen er at SMR er billig. Han understreker at kjernekraftverkene fortsatt bare er på tegnebrettet.

– For min del kunne vi gjerne hatt atomkraft hvis det var i nærheten av økonomisk konkurransedyktig, men det er det ikke, sier Rystad til TU.

Ei heller DNV er overbevist om SMRs rolle i energimiksen. I en fersk rapport skriver konsulentselskapet at det hittil mangler bevis som støtter påstandene om at SMR løser hindringer som høye kostnader, sikkerhet og ikke-spredningspolitikk. Det siste handler om risikoen for at brukt brensel kommer på avveie og kan brukes til våpen.