Fersk Bloomberg-rapport: Slik kan togradersmålet nås

Verdens regjeringer må øke satsingen på fornybar energi, ellers blir det vanskelig å nå togradersmålet frem mot 2050. Det går frem av en ny rapport.

Det bygges ut stadig mer fornybar energi til lavere kostnad, og dette gjør det mulig for verden å holde tritt med målet om å begrense økningen i den globale temperaturen til to grader – i alle fall fram mot 2030.

Det skriver Bloomberg New Energy Finance i sin rapport New Energy Outlook 2019 (NEO).

Men etter den tid må det gjøres mye mer for å sikre at målene fra Parisavtalen nås, ifølge selskapets analytikere.

«En grunn til det er at vind og sol vil kunne nå 80 prosent av elproduksjonen i flere land innen midten av århundret, med hjelp fra batterier, men noe mer enn det vil være vanskelig og det vil kreve at andre teknologier bidrar – som blant annet kjernekraft, biogass, hydrogen og karbonfangst og -lagring», heter det i rapporten.

Må gjøre mer

Innen 2050 spår Bloomberg New Energy Finance at om lag halvparten av elproduksjonen vil komme fra fornybar energi.

Allerede i år mener NEO-rapporten at det i to tredeler av verdens land vil være billigere å satse på sol- eller vindenergi når det skal bygges ut ny kraftproduksjon.

– Vår analyse antyder at regjeringene må gjøre to ting. Det ene er å sikre at markedene deres er positive til utvidelse av lavkost-vind, solenergi og batterier, og det andre er å støtte forskning og tidlige bruk av nye teknologier, slik at de kan utnyttes i stor skala fra 2030-årene og fremover, sier Seb Henbest, som er ansvarlig for rapporten.

Vind og sol øker

Fram mot 2050 lyder prognosen på 62 prosent økning i global elektrisitetsetterspørsel, noe som vil generere over 13.000 milliarder dollar (114.000 milliarder kroner) i nye investeringer.

Andelen kull i den globale kraftmiksen ventes å falle til 12 prosent i 2050 fra dagens 37 prosent, mens oljeandelen nærmest elimineres.

Vind- og solkraft spås å øke til 48 prosent fra 7 prosent. Andelen naturgass, vannkraft og kjernekraft endres lite.

PS: Her snakker vi bare om elektrisitet, det vil si at energiforbruk i form av olje og gass til blant annet transport ikke er med.

Kraftig kostnadskutt i fornybar

NEO ser kraftige kostnadskutt for sol, vind og batteriproduksjon.

«Innen 2030 vil energien som genereres eller lagres og distribueres med disse teknologiene undergrave elektrisitet generert av eksisterende kull- og gassverk nesten overalt», står det i NEO.

Dermed vil det heller ikke lenger være behov for omfattende subsidier.

Europa vil sannsynligvis være raskest i overgangen til fornybar energi, mens USA og Kina vil følge etter i en noe saktere takt.