Equinor, Hydro og RWE blir partnere: Satser på havvind sør i Nordsjøen

Equinor, Hydro og tyske RWE vil søke om å få bygge et stort havvindanlegg i området Sørlige Nordsjø II. – En veldig attraktiv region, sier RWE Renewables-sjef Anja-Isabel Dotzenrath.

Norge åpnet i fjor to områder for havvind: Utsira Nord utenfor Rogaland og Sørlige Nordsjø II som ligger helt sør mot grensen til Danmark.

Nå har Equinor inngått avtale med RWE og Norsk Hydros fornybarselskap Hydro Rein om å søke om å få bygge bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II.

Bunnfast vil si at turbinene festes til fundamenter på havbunnen, noe som er mulig i dette området fordi det er grunnere enn andre deler av sokkelen.

– Nordsjøen har noen av de beste vindressursene som finnes. Området Sørlige Nordsjø II har potensial til å levere fornybar kraft til Europa i stor skala, og det er en interessant mulighet, sier Equinors leder for Nye energiløsninger Pål Eitrheim til E24.

– Så fort som mulig

Regjeringen har åpnet for totalt 4.500 megawatt havvind i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det er uklart når det vil komme noen utbygginger, og NVE har antydet at det først vil skje rundt 2030.

RWE, Hydro og Equinor vil levere en felles melding til myndighetene om sine planer kort tid etter at staten kommer med en veileder for søknadsprosessen den 11. juni.

– Den vil gi en indikasjon på hvor raskt dette vil gå. Det er vanskelig å si, men generelt bør vi ha som ambisjon om å komme i gang med havvind i Norge så fort som mulig. Det er helt klart konkurranse mellom ulike land om å tiltrekke seg investeringer, sier Eitrheim.

Flere vil satse på Sørlige Nordsjø II, inkludert Statkraft og Aker Offshore Wind. Det vil også Harald Dirdals Norseman Wind, Norgesgruppen og det tyske energiselskapet EnBW, med mulige investeringer på 30 til 35 milliarder kroner.

Equinor har tidligere signert en avtale med Eni og Hitecvisions selskap Vårgrønn om samarbeid om flytende havvind i Utsira Nordområdet.

Vil bygge ut uten subsidier

Equinor, Hydro og RWE har som mål å kunne bygge ut et prosjekt i stor skala uten subsidier i området Sørlige Nordsjø II.

– Ambisjonen bør være at dette kan være et kommersielt prosjekt som står på egne ben, sier Arvid Moss, som leder Norsk Hydros energienhet, til E24.

Så langt har de fleste havvindprosjekter krevd subsidier, men noen skal også bygges uten støtte. Equinor får en garantert pris på mellom 53 øre og rundt 70 øre kilowattimen for sine britiske og polske prosjekter.

Det er fortsatt usikkert hvilken strømpris et prosjekt i Sørlige Nordsjø II trenger for å tjene penger.

– Jeg vil ikke gi noe tall, men jeg tror vi vil ha konkurransedyktige levetidskostnader i dette området. Det er også det vi trenger for å skape et kommersielt prosjekt, sier Eitrheim.

Venter lavere kostnader

– Vi ser på Norge som en veldig attraktiv region for utbygging av havvind, sier konsernsjef Anja-Isabel Dotzenrath i RWE Renewables til E24.

Hun tror at teknologiutvikling vil fortsette å kutte kostnadene innen havvind. Leverandørkjeden vil også vokse i kjølvannet av EUs mål om 300 gigawatt havvind innen 2050 og Storbritannias veldig ambisiøse mål om 40 gigawatt innen 2030, tror hun.

– Dette vil stimulere til å bygge opp leverandørkjeden, som vil bidra til å drive ned kostnadene, sammen med større turbiner og mer effektiv installasjon, sier Dotzenrath.

– Equinor og RWE har lang erfaring med å levere prosjekter, og hvert prosjekt var bedre enn det forrige. Vi forventer absolutt at denne trenden fortsetter, og at det kommer turbiner i superstørrelse. Denne lokasjonen er utmerket, med utmerket vindhastighet langt fra land. Det er gode vilkår for å kunne bygge et kommersielt prosjekt, sier hun.

– Skala er en nøkkel

Equinor har bestilt turbiner på 13 megawatt til Dogger Bank, som er mer enn det dobbelte av kapasiteten i de største turbinene for rundt ti år siden.

– Havvind vil være gigantisk de neste tiårene, og skala er en nøkkel til å få ned kostnadene, sier Moss.

Hydro har kompetanse på industri og energimarkeder, og vil satse på havvind gjennom sitt fornybarselskap Hydro Rein. Hydro vurderer å børsnotere selskapet separat, men Hydro Rein vil ha morselskapet i ryggen, påpeker Moss.

– Poenget er at dette er et skreddersydd verktøy for å gå inn i solkraft og vindkraft på land og til havs og bygge lønnsom virksomhet. Dette er den historien det selskapet skal satse på, samtidig som det bygger videre på Hydros DNA, sier Moss.

Ambisiøse mål i EU

RWE har tidligere samarbeidet med Equinor om det tyske havvindprosjektet Arkona. Selskapet er også involvert i planlagte utbygginger i Storbritannia, Tyskland og Taiwan.

– Dette er en utmerket mulighet, og jeg er henrykt over at Hydro går sammen med oss. Gitt størrelsen er det viktig at sterke partnere med finansiell styrke og tidligere erfaring med å levere slike prosjekter kan komme sammen, sier Dotzenrath.

De tre selskapene viser til at EU har satt seg et mål om å bygge ut 300 gigawatt havvind, mens Storbritannia har et mål om 100 gigawatt havvind (se faktaboks). Det kan bety hundrevis av nye prosjekter til titalls milliarder kroner hver.

– Det er et stort marked, med rikelig med muligheter for ledende selskaper som RWE, Equinor og Hydro. Vi kommer til å se flere og flere sterke partnerskap – som dette – om å modne disse multi-milliardprosjektene som nesten er for store for ett selskap, sier Dotzenrath.

Vil trolig selge til Europa

Det er usikkert om kraften skal sendes til Danmark eller til land som Storbritannia eller Tyskland hvor prisen tradisjonelt har vært høyere enn i Norden, og om det er aktuelt å frakte strømmen til Norge.

– Vi må utforske alle disse mulighetene. Selskapene kjenner hverandre godt, men bidrar med ulike erfaringer. Vi må gjøre det valget som er best for prosjektet, og det inkluderer også markedssiden, sier Eitrheim.

Hydro peker på at det kan bli bruk for havvind i Norge etter hvert, hvis elektrifiseringen av olje og industri skyter fart i takt med noen av spådommene.

– I dag har kontinentet de høyeste kraftprisene og vil være det mest attraktive markedet, sier Moss.

– Men ser du frem mot 2050 og behovet for å forsyne Norge med kraft, snakker vi om 40 til 80 terawattimer for å avkarbonisere Norge, så må også Norge se på hvordan man kan bygge en sterk og kostnadseffektiv kraftforsyning, sier han.

Kan utnyttes 50–60 prosent

Vinden blåser bra i Sørlige Nordsjø II. Equinor tror kapasiteten i et prosjekt her kan bli fullt utnyttet mellom 50 og 60 prosent av tiden. Det tilsvarer at turbinene går for fullt mellom 4.380 og 5.256 timer av årets 8.760 timer.

– Vi kjenner kapasitetsfaktorene fra andre fornybare kilder, og de er vesentlig lavere. Vi venter en konkurransedyktig kapasitetsfaktor, som også vil bidra til de konkurransedyktige levetidskostnadene, sier Eitrheim.

Equinor har mye havvind på gang, inkludert britiske Dogger Bank til opp mot 100 milliarder, amerikanske Empire Wind 1 og 2 og Beacon samt de polske prosjektene Bałtyk II og Bałtyk III.

Fremover skal det drysses mange flere milliarder ut i Nordsjøen, tror Eitrheim.

– Det tror jeg du kan ta for gitt. EU har et mål på 300 gigawatt. Samtidig blir prosjektene større og større. Da trenger du partnerskap som kan løfte så store prosjekter. Dette er ett av prosjektene som har potensial til å bidra til å nå EUs mål, sier han.