Ber kraftbransjen snu og investere: – Vil være særdeles lønnsomt

FORNEBU (E24): Kraftbransjen vil droppe investeringer på grunn av en ny avgift som gir staten mer inntekter når strømmen er dyr, men statsråd Terje Aasland ber dem snu. – Høyprisbidraget er midlertidig, sier han.

Kraftbransjen bør fortsette å bruke milliarder på vannkraftprosjekter selv om skattene økes, formanet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fra scenen på Norges Energidager denne uken.

En rekke aktører har advart om at de dropper eller revurderer milliardprosjekter på grunn av en ny avgift som skal gi staten en større andel av kraftbransjens inntekter som følge av skyhøye strømpriser.

Det såkalte høyprisbidraget er på 23 prosent, og vil føre til at vannkraftaktørene samlet sett må betale 90 prosent skatt på den andelen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen.

Aasland hevder at avgiften bare er midlertidig, og ber kraftbransjen fortsette å investere som om den ikke fantes.

– Så har vi sagt at dette høyprisbidraget er midlertidig. Når prisene stabiliseres eller normaliseres, vil situasjonen endres, sier Aasland til E24.

Statsråden sier imidlertid ingenting om hvor lenge kraftbransjen må betale den midlertidige avgiften. Flere aktører i kraftbransjen etterlyser en tidfesting, eller eventuelt noen kriterier for hva som skal til for at avgiften vil bli fjernet.

Aasland: – Særdeles lønnsomt

Aasland har lenge tatt til orde for økt satsing på kraftproduksjon, både gjennom oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vindkraft på land.

Samtidig foreslår regjeringen ikke bare økt skatt på vannkraft, men også en ny grunnrenteskatt på vindkraft. Ifølge vindbransjen kan denne skatten medføre at flere eksisterende vindkraftanlegg går konkurs.

– Dere vil ha mer kraftutbygging, men ifølge kraftbransjen blir det heller konkurser og prosjekter på is. Det var kanskje ikke det man ønsket?

– De som investerer i fornybar energiproduksjon, de gjør dette med utgangspunkt i en lang tidshorisont, og jeg mener at investeringer i fornybar energiproduksjon i Norge vil være særdeles lønnsomt i årene fremover, sier Aasland.

– Når det gjelder høyprisbidraget, så er dette tatt inn ut fra en helt bestemt situasjon. Jeg mener det er riktig at de som har hatt muligheten til å hente inn høye inntekter som følge av ekstremt høye strømpriser også bidrar til at vi kan opprettholde og videreutvikle samfunnet, legger han til.

– Overbevist

– Hvor mange år kan dette være midlertidig? For disse investeringene haster vel en del?

– Jo, men hvis man har en langsiktig tidshorisont i å investere i fornybar energi og ikke minst effektoppgraderinger, så er jeg helt overbevist om at situasjonen kommer til å bli mer normal igjen, sier Aasland.

Regjeringen har sagt at det trengs mer kraft blant annet fordi eksisterende industri trenger mye kraft for å kutte sine utslipp, og fordi det trengs kraft til ny industri. Om bare syv år skal Norges utslipp være mer enn halvert.

– Når man klimamålene uten å investere mer i fornybar energi?

– Jeg oppfordrer til å investere mer i fornybar energiproduksjon. Derfor har vi også sagt at vi ønsker å konsesjonsbehandle vindkraft på land, sier Aasland.

– Vi heier på dem som investerer i oppgradering av vannkraftanleggene, og vi har lagt til rette og giret opp tempoet på en gigantisk utbygging av havvind. Alt dette vil være viktige bidrag til å videreutvikle energinasjonen Norge videre, legger han til.

Får støtte fra naturvernere

Så langt er ikke kraftbransjen overbevist. Blant selskapene som nå venter at de må droppe prosjekter for milliarder av kroner er Lyse, Agder Energi, SKL og Akershus Energi, mens Statkraft er i tenkeboksen.

– Den samlede byrden av innføringen av grunnrenteskatt for vindkraft, økt grunnrenteskatt for både vind og vann og høyprisbidraget reduserer investeringskapasiteten i grønne investeringer når omstillingen virkelig trengs, sa direktør for politikk og eierskap Julie Wedege i Statkraft under en høring i Stortinget denne uken.

På Norges Energidager fikk kraftbransjen støtte fra et litt uvanlig hold.

Naturvernforbundet har ikke for vane å fremstå som kraftbransjens beste venn, men leder Truls Gulowsen stusser på at den nye avgiften på høye priser er utformet slik at vannkraften nå dropper oppgraderinger.

– Det virker som om regjeringens innretning av høyprisbidraget er veldig uhensiktsmessig, for det i utgangspunktet straffer kraftselskapene for å levere strøm i de periodene hvor samfunnet trenger det mest, sier Gulowsen til E24.

– Og hvis dette skal vare lenge, straffer det dem for å gjøre miljøvennlige og fornuftige oppgraderinger av vannkraftsystemet for å fortsette å levere effekt i de periodene samfunnet trenger det mest. Det er, bortsett fra energisparing, blant de mest miljøvennlige inngrepene i kraftsystemet vi kan se for oss, sier han.

– Krigsprofitt-økonomi

Gulowsen støtter i utgangspunktet en ekstra avgift på høye priser.

– Det er fornuftig og solidarisk at kraftselskaper, og det burde også gjelde olje- og gasselskaper, betaler ekstra tilbake til fellesskapet når de selger energi i en krigsprofitt-økonomi, sier han.

Naturvernforbundet engasjerer seg i kraftskatten fordi det er viktig at de beste tiltakene for miljøet blir gjennomført, påpeker han. Han mener at energisparing og oppgradering av vannkraften er blant de mest skånsomme tiltakene for å sikre at Norge har nok strøm.

– Vi er opptatt av å ha et godt og velfungerende kraftsystem, og at man gjør de tiltakene i systemet som er best for miljøet. Det aller viktigste er å utløse energisparing og energieffektivisering, og det er bra at Stortinget og regjeringen har våknet på det, sier Gulowsen.