Vil bygge «lønnsom fornybarbutikk»: – Stiller andre krav til disiplin

LONDON (E24): Gigantprosjektet Doggerbank tar Equinors fornybarbutikk inn i en ny fase, men konkurransen er beintøff, ifølge fornybarsjef Pål Eitrheim. – En industri med helt andre marginer.

I fjor varslet Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim nye tider for selskapets fornybarvirksomhet. Etter mange år med forretningsutvikling skal flere større prosjekter i drift, og kraftproduksjonen skal øke betraktelig.

I sommer skal driften i gang på deler av britiske Doggerbank, et gigantisk havvindprosjekt som blir på hele 3,6 gigawatt når det er ferdig. Da skal det kunne produsere rundt 18 terawattimer (TWh) kraft årlig.

– For meg er 2023 året der vi går fra å være mer av et forretningsutviklingsorganisasjon til å ta driften til et nytt nivå, sier Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim til E24.

– Dette er viktig og et stort år for oss, sier han.

Selskapet satte også nylig i gang driften av den første turbinen på det flytende vindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen, og jobber med solprosjektet Mendubim i Brasil. I tillegg har selskapet en stor portefølje av prosjekter til modning.

Blant disse er havvindanleggene Empire og Beacon utenfor New York, Baltyk I, II og III i Polen, Trollvind på norsk sokkel, Firefly og Donghae 1 i Sør-Korea og Morro Bay utenfor California. De eksisterende britiske anleggene Sheringham Shoal og Dudgeon skal også utvides.

– Andre krav til disiplin

Equinor fastholdt denne uken ambisjonen om at fornybarprosjektene skal gi 4–8 prosent avkastning. Samtidig utfordres lønnsomheten i bransjen av dyre arealer og økende kostnader for turbiner.

Et sentralt budskap på Equinors oppdatering til markedet denne uken var at selskapet skal vise disiplin i pengebruken, både når det gjelder olje og gass og fornybarprosjekter.

– Dette er en industri med helt andre marginer enn vi historisk har hatt innen olje- og gassområdet. Det stiller andre krav til disiplin og det å skape kommersiell oppside. Nei, det er en tøff bransje, og konkurransen er beintøff. Så det er bare å stå opp tidlig om morgenen, sier Eitrheim.

Øker produksjonen mye

Equinor venter nå en kraftproduksjon på mellom 35 og 60 terawattimer (TWh) i 2030. Til sammenligning hadde fornybarkjempen Statkraft en kraftproduksjon på 70 TWh i 2021, med planer om å nå 100 TWh innen 2030.

– Det som er nytt er at vi for første gang viser en produksjonsprofil. Nøyaktig hvordan den vil bli og nøyaktig hvor mye investeringer det blir, det avhenger av de prioriteringene vi gjør, sier Eitrheim.

Equinor beholder også sitt tidligere mål om 12 til 16 gigawatt installert kapasitet, hvorav to tredjedeler skal være havvind. Hvor mye produksjon dette kan utgjøre kommer an på hvor mange timer kraftverkene produserer hvert år.

Eitrheim understreker at selskapet har mange andre muligheter innen sin fornybarvirksomhet, og at det også kan bli satsinger på landbasert vindkraft og solkraft. Den avgjørende faktoren blir hva som lønner seg.

– For det første, 12–16 gigawatt er en ambisjon, ikke et mål. Så kan du si det er flisespikkeri, men det er det ikke for meg. Vi har sagt over flere år at vi skal være verdidrevet og ta beslutninger som kan bidra til å utvikle en lønnsom fornybarbutikk for Equinor, sier Eitrheim.

Equinor har allerede 14 av de 16 gigawattene enten i produksjon, under bygging, eller så har selskapet tilgang på prosjektene, påpeker han.

– Vi er på god vei på å levere på de ambisjonene om kapasitet vi har for 2030, sier Eitrheim.

– Det er utfordringer

I Europa falt investeringene i vindkraft i fjor, ifølge Wind Europe. Nye turbinordre ble redusert med 47 prosent. Kostnadsvekst gjør at turbiner har blitt opptil 40 prosent dyrere de siste to årene, opplyser bransjeorganisasjonen.

«Finansieringen av flere havvindanlegg var ventet å bli sluttført i fjor, men investeringsbeslutningene ble utsatt grunnet inflasjon, inngrep i markedet og usikkerhet om fremtidige inntekter», skrev Wind Europe i en melding i januar.

– Hva er de store skjærene i sjøen som kan stanse prosjekter, er kostnadsinflasjon den store bøygen?

– Litt ulike krefter trekker i ulike retninger. I Europa øker ambisjonsnivået, det er større vilje til å ta tak i noe av det som forsinker disse prosjektene, byggetillatelser, arealtildelinger og så videre. Alt det er positivt. I USA ser vi en voldsom incentivering av fornybar og avkarbonisering på en veldig kraftfull måte, sier Eitrheim.

– Men det er klart, den høyeste inflasjonen vi har sett på veldig mange år, flaskehalser i forsyningskjeden, stigende renter og så videre, det er utfordringer for bransjen i det korte og mellomlange bildet, sier han.

Fordel å bli i Equinor

De siste årene har flere snakket om å splitte opp Equinor og skille ut fornybardelen i et eget selskap, men selskapet har vært uenig i dette.

– Akkurat nå tror jeg fordelen ved å være en del av Equinor er større enn på veldig lenge, sier Eitrheim.

Selskapet sitter for tiden på en stor pengebinge, og har et stort salgsapparat for olje, gass og strøm. Det kan hjelpe fornybardelen av selskapet til å øke avkastningen i prosjektene, tror direktøren.

– Vi får tilgang på en veldig solid balanse og stor teknisk og kommersiell kompetanse. Og med disse onshore-volumene vi nå har tatt inn i porteføljen og eier 100 prosent, der vil vi bruke vår egen markedsføringsenhet sammen med Danske Commodities og omsette dette i markedet, sier Eitrheim.

– Spent på Norge

Havvind gir jobber også til aktører i Norge. Omformeranleggene til Doggerbank kommer fra Aibel i Haugesund og supplybåtene fra Vard. Nexans leverer kabler til et av Equinors prosjekter i USA.

En rekke land i Europa har enorme havvindplaner. Nå håper Eitrheim også at 2023 kan by på norske arealer, med nye muligheter både for leverandørene og for de mange konsortiene av storselskaper som ønsker å bygge havvind i Norge.

– Jeg er veldig spent på Norge, sier Eitrheim.

– Dette blir et stort marked, og et norsk hjemmemarked ville vært veldig, veldig spennende.