Ny trusselvurdering: Norsk olje og gass kan bli sabotasjemål

Norsk energieksport til Europa kan blir et sabotasjemål for Russland, ifølge PST og E-tjenesten. Dette vurderes som de største truslene mot Norge i år.

Mandag klokken 11.30 legger E-tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine årlige vurderinger av trusselbildet mot Norge.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina, får konsekvenser for trusselbildet i Norge.

– Russlands evne til å nå politiske mål gjennom vanlig diplomatisk kontakt er vesentlig svekket etter at de løy om sine planer om å invadere Ukraina. Dermed står de igjen med få andre virkemidler enn militær aktivitet, vold, og fordekt påvirkning, sier Lars Nordrum, assisterende sjef for Etterretningstjenesten, til VG.

Han mener at norsk eksport av energi – spesielt olje og gass – også vil få større russisk oppmerksomhet i året som kommer.

– Bakgrunnen er at Norge nå er Europas viktigste energileverandør etter at Russland har strupt sin gasseksport vestover. Derfor er det avgjørende å beskytte hele verdikjeden. At de største gass-kundene nå stiller opp for å hjelpe til med beskyttelsen i Nordsjøen, viser hvor vitalt dette er for hele Europa, sier han.

Politiets sikkerhetstjeneste har vurdert det som lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023.

Les også: Dette er Norges mest sårbare punkt

Dersom Russlands vilje til å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker, kan sabotasjehandlinger mot strategiske mål i Norge bli et mer aktuelt scenario, ifølge PST.

– Det har vært stor oppmerksomhet rundt både petroleumssektoren og kraftsektoren i Norge. Når det gjelder muligheten for sabotasje, er det klart at det er et område som både vi og andre bør være veldig opptatt av, særlig i lys av den viktige rolle Norge har fått i petroleumssektoren nå, sier Beate Gangås, sjef i PST.

Stort alvor

– Det er et stort alvor over det som blir presentert. Det er storkrig i europa, vi har fått en mer farlig og utrygg verden, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Han understreker, som trusselvurderingen, at Russland utgjør den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet.

– Vi må ta høyde for at Russlands aktivitet i nordområdene vil bli mer uforutsigbar, sier Gram.

Han holder samtidig fast ved Norges støtte til Ukraina:

– Vi skal fortsette å støtte Ukraina så lenge det er behov for det. Det handler også om vår egen nasjonale sikkerhet, sier han.

– Trusselen fra Russland vil vedvare. Så lenge de konvesjonelle styrkene er svekket, vil atomvåpen spille en større rolle i russisk sikkerhetstekning. Kreml vil fortsette å skape usikkerhet om viljen til å bruke atomvåpen, sier Nordrum på pressekonferansen.

PST-sjef Beate Gangås fremhever at russisk etterretning vil ta større risiko i Norge fremover. PST er sikre på at russisk etterretning fører flere kilder i Norge.

– Russiske borgere i Norge kan i større grad oppleve press om å samarbeide med russisk etterretning, advarer hun.

Kjørt seg fast

Nordrum mener også at Russland vil trappe opp forsøkene på bruke fordekte virkemidler for å nå sine mål.

Og det ene målet for Moskva, som ifølge E-tjenesten trumfer alt annet akkurat nå, er å stoppe våpenstøtten til Ukraina.

I sin oppsummering i rapporten Fokus 2023, skriver E-tjenesten at Russland har kjørt seg fast i Ukraina.

– Gjennom det siste året har president Putin oppnådd det motsatte av hva han ønsket seg. Han klarte ikke å splitte vesten, men har tvert imot oppnådd at Nato-landene står tettere sammen enn noen gang. Så Russlands eneste mulighet til å påvirke vesten nå, er gjennom å drive med fordekt påvirkning, sier Nordrum.

En mye brukt taktikk får å påvirke er ifølge E-tjenesten å spre skreddersydde budskap og desinformasjon til utvalgte målgrupper med mål om å endre en annen stats politikk. En annen taktikk søker å øke konfliktnivået i samfunnet ved å fokusere på betente tema.

– Spørsmål knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk er spesielt utsatt for russisk påvirkningsaktivitet i Norge, skriver E-tjenesten i rapporten.

Reell terrortrussel

Terrortrusselen i Norge er nå på et moderat nivå.

PST vurderer at ekstremt islamisme og høyreekstremisme ventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge i 2023. De vurderer det som mulig at både islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge.

– Terrortrusselen mot Norge er reell, heter i det i trusselvurderingen.

Det vurderes som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. PST vurderer det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.

Krevende økonomi påvirker

PST vurderer det som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger.

Likevel understreker de at krevende økonomiske tider vil øke trusselaktiviteten.

– Dårligere økonomisk livsgrunnlag på grunn av økte priser, høyere renter og inflasjon har forsterket mange nordmenns opplevelse av maktesløshet, heter det i vurderingen.

PST skriver at det primært kommer til uttrykk gjennom hets og trakassering mot politikere på sosiale medier og digitale plattformer, men at det i enkelte tilfeller kan føre til konfrontasjoner i det offentlige rom.

PST skriver at økonomiske nedgangstider også kan gi grobunn for konspirasjonsteorier