Opptil fem måneders ventetid for utenlandsk arbeidskraft: – Uholdbart

Store prosjekter og Brexit-problemer skaper månedslange køer hos UDI: – Store økonomiske konsekvenser, frykter Næringsforeningen i Stavanger.

Det er stort behov for kvalifisert arbeidskraft i Norge. Mye av behovet må dekkes av utenlandsk arbeidskraft. De sliter med å komme inn.
Publisert:

– Dette er en utrolig vanskelig situasjon for næringen.

Det sier sjefen for EY-Stavanger, Helen Totland Christensen. Hun mener køen av arbeidsinnvandrere inn til Norge skaper store problemer for en energibransje i oppdrift.

– Det er et enormt rekrutteringsbehov i regionen, slår hun fast.

Aftenbladet/E24 skrev denne uken om nettopp dette behovet i bransjen. Mange stillinger ligger ute og det meldes om arbeidstakers marked.

– 18 ukers ventetid, minst

Dette har også medført et stort behov for spesialisert utenlandsk arbeidskraft. Et behov mange nå ikke får dekket.

Behandlingsmodellen for arbeidsinnvandring til Norge er todelt. På den ene siden behandles arbeidstakere fra EU/EØS hovedsakelig av Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Det styres av lokale myndigheter.

På den andre siden behandles borgere utenfor disse landene, såkalte tredjelandsborgere, av UDI.

Brexit har derfor blitt et stort problem. Britenes søknader må nemlig behandles av UDI.

– I tillegg til alle britene som nå kommer til Norge som mer kompliserte tredjelandsborgere, har UDI fått en rekke ekstraoppgaver i forbindelse med pandemien. De ansetter stadig nye folk, men de har nå hele 18 ukers ventetid, minst. Det er helt uholdbart, sier Christensen.

– Jeg tror også særlig i Stavanger-regionen blir berørt av Brexit. Det er veldig mange briter som arbeider her i forbindelse med olje, gass- og energibransjen, legger hun til.

Paul Skoglund er enhetsleder i oppholdsavdelingen i UDI. Han bekrefter den lange ventetiden, men sier at bildet er sammensatt.

– Det skyldes blant annet at innreiseregelverket har vært under kontinuerlig forandring under pandemien, og ført til at noen faglærte har fått unntak til å reise inn til Norge, men ikke andre, sier han.

– Vi har fokusert på personer som har mulighet til å reise inn til Norge. Vi behandler fortsatt andre saker, men de vil oppleve lenger ventetid. Det har også vært et større behov for å veilede brukerne underveis. Vi har ikke hatt kapasitet til å redusere køen og ventetiden, legger han til.

Han presiserer at han ønsker å få ventetiden ned. Samtidig gjør han det klart at man ikke kan vente seg kortere tid med det første.

Helen Totland Christensen mener Rogaland ble særlig berørt av Brexit.

Det er ikke bare hos UDI man kan vente seg lang kø. Også hos de lokale myndighetene i SUA hoper det seg nå opp,

– Sist jeg sjekket var alle avtalene deres fulle ut februar. Det er helt utrolig, bryter Christensen ut.

– SUA har også kapasitetsproblem og for få ressurser. Før hadde SUA en behandlingsgaranti på to uker. Det varte til noen få år siden, legger hun til.

– Ganske overrasket

For å i det hele tatt få sin søknad behandlet må man ha en gyldig arbeidskontrakt i Norge. Som følge av lang ventetid betyr det at mange arbeidstakere sitter utenfor landets grenser.

– Det er ganske kritisk for Rogaland. Det er nå vi må omstille. Prosjektene er tidskritiske, men de mangler folk, mener Helen Totland Christensen i EY.

Hun etterlyser mer ressurser til både UDI og SUA. Inntil en mer permanent løsning opp mot Storbritannia er kommet på plass er dette den eneste løsningen, mener hun.

– Jeg er ganske overrasket over at man ikke var mer forberedt på konsekvensene av Brexit. Vi så jo dette komme, slår Christensen fast.

– Med skattepakker til næringslivet, og et arbeidsmarked som tar seg opp etter pandemien, har næringslivet det travelt, og det er ikke tid til å vente på lange saksbehandlingstider, avslutter hun.

Skoglund i UDI forteller at britene nå er den største søkergruppen blant faglærte arbeidere til Norge. Denne utviklingen har kommet i løpet av 2021, altså etter Storbritannia gikk ut av EU.

– Vi var forberedt på at dette ville skje som følge av Brexit, forteller han.

– Vi har fulgt med på utviklingen av søknader fra Storbritannia i hele år og gjort grep fortløpende for å bedre situasjonen når vi har hatt mulighet, legger Skoglund til.

Også strategidirektør Inger Tone Ødegård hos Næringsforeningen i Stavanger er bekymret. Hun mener konsekvensene for regionen kan være ganske store.

– Vår region er mer syklisk enn alle andre. Vi bruker også en høy andel av utenlandsk arbeidskraft, sier hun.

– Konsekvensene er at om vi ikke får tak i de hodene vi trenger vil bedriftene kunne flagge prosjektene ut. Det vil ha store økonomiske konsekvenser for vår region, legger hun til.

Inger Tone Ødegård i Næringsforeningen i Stavanger foreslår at UDI omdisponerer midler.

Om bedriftene ikke leverer på tiden, grunnet mangel på arbeidskraft, risikerer de dagbøter.

– Da jobber de automatisk med å finne andre løsninger. Da kan løsningen være å flytte prosjektet ditt arbeidskraften er, frykter Ødegård.

Også hun mener UDI har vært uforberedt på Brexit-konsekvensene. Nå foreslår hun å omdisponere midlene i en begrenset periode.

– Når næringslivet trenger så mye arbeidskraft burde vi i en periode omstille oss litt, avslutter hun.

Publisert: