Strømprisen faller videre fredag: Englandskabelen gir ikke sjokkpris

Billig tysk og nederlandsk vindkraft bidrar til fall i strømprisen fredag, tross oppstarten av strømkabelen til Storbritannia. – Starten for UK-kabelen ble nokså moderat prismessig, sier analytiker.

Fredag starter prøvedriften på strømkabelen North Sea Link mellom Norge og Storbritannia, som har kostet mellom 15 og 20 milliarder kroner.

Likevel fortsetter strømprisen å falle, til 82 øre kilowattimen fredag, fra 95 øre dagen før. Det er den laveste strømprisen siden 25. august, og betydelig under toppnivået på 1,23 kroner kilowattimen i midten av september.

På forhånd hadde analytikere fryktet at den nye forbindelsen til Storbritannia kunne føre til et kraftig løft i kraftprisene. Strømprisen i Storbritannia ligger fredag på 1,93 kroner kilowattimen, altså mer enn det dobbelte av den norske prisen.

– Starten for UK-kabelen ble nokså moderat prismessig, sier kraftanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo til E24.

– Hva som skjer utover vinteren er fortsatt åpent. Det kan fortsatt bli veldig høye priser i Sør-Norge, men nå kommer det noen uker med veldig mye nedbør, sier Seland.

Han sier at nedbør har endret mye på bildet de siste ukene. Det er ventet rundt 26–27 terawattimer (TWh) med nedbørsenergi i Norden i uke 38, 39 og 40, noe som er 10 TWh mer enn normalt i denne perioden.

– Det var ikke forventningen for noen uker siden, sier Seland.

Mindre sannsynlig med sjokkpriser

I tillegg kom den første dagen med ordentlig auksjon på den norsk-britiske kabelen på en dag med mye vindkraft, høye tilsig og lave priser i Nederland og Tyskland som gjør at Norge vil kunne importere strøm i en del timer.

– Det er mange faktorer som påvirker dette, og det er litt tilfeldig, sier Seland.

– Hva tenker dere om prisene fremover?

– Sannsynligheten for sjokkpriser har blitt lavere. Men det er fortsatt et meget stort utfallsrom for prisene fremover, spesielt i Sør-Norge. En tørr høst og en kald vinter kan fortsatt gi ekstrempriser, sier Seland.

I høst har strømprisene ligget på uvanlig høye nivåer etter et tørt år med lite påfyll i vannmagasinene, og etter at høye priser på kull, gass og CO₂-kvoter har ført til skyhøye priser i nabolandene.

– Perfekt storm

Statnett-sjef Hilde Tonne la torsdag frem en nettutviklingsplan hvor hun varsler investeringer på 60 til 100 milliarder kroner frem til 2030 for å legge til rette for det grønne skiftet.

Utenlandskablene som Statnett eier og driver sammen med partnere i utlandet er en del av dette skiftet. Tonne er fornøyd med at North Sea Link-kabelen til Storbritannia ikke umiddelbart løftet prisene.

– Dette er sammensatt, og det er en perfekt storm som har dratt energiprisene i været. Når vi åpner én kabel i et energisystem som er såpass integrert så er det vanskelig å forutsi prisene. Når prisen nå går ned, så er det flott, sier Tonne til E24.

Hun påpeker at det har vært en helt spesiell situasjon i høst, med høye kull- og gasspriser, lite vind på kontinentet og lite vann i magasinene i Norge. I tillegg er CO₂-kvoteprisen mer enn doblet fordi energimiksen endrer seg, etter beslutninger tatt av Europa og Norge.

– Det er vanskelig i det energibildet vi ser nå å forutsi hva som skjer på én enkeltdag på én enkelt kabel, sier Tonne.

Venter lavere priser på sikt

– Er du litt lettet over at prisen ikke gikk opp i 1,50 kroner?

– Jeg tror jeg hadde greid å leve med begge deler på den dagen. Det viktige er hva dette betyr over tid. Slik vi vurderer det, har samfunnet bestemt seg for å gå fra fossilt til fornybar. Det vil koste i form av økt CO₂-pris, men over 10–15 år vil dette gå over, sier Tonne.

– Når fornybarsamfunnet er på plass og systemet er tilpasset værbaserte energikilder, vil CO₂-prisen bli veldig lav fordi det ikke er så mye fossilt brensel i systemet. Det er en stund til, men vi ser for oss at prisene er lavere om ti års tid enn det vi ser nå. De prisene vi har nå er ikke en varig situasjon, sier hun.

Det tar tid å bygge om energisystemet i Europa. Statnetts analyser viser at strømprisene vil kunne stige i noen år fremover sammenlignet med det nivået norske forbrukere har vært vant til, for så å gå ned igjen.

– Samtidig vil prisene kunne svinge mer på grunn av at det er et væravhengig system. Det er viktig med utveksling over landegrensene for å jevne dette ut, sier Tonne.

– Når du har tatt den investeringen som kreves for å gå fra fossilt til fornybart, så vil CO₂-prisen dempe seg og du vil se priser som er levelige. Og Norge vil være i en god posisjon med sitt vannkraftbaserte system, sier hun.

– Veldig gledelig

Konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett er også fornøyd med prisfallet på norsk strøm fredag.

– Gitt situasjonen akkurat nå så er det veldig gledelig å se at dette har en sånn virkning, og at markedet kanskje har blitt positivt overrasket, sier han.

Til tross for kabelen er det stor forskjell på britiske og norske priser. Prisen i Storbritannia ligger fredag på 1,92 kroner kilowattimen, mens prisen i Sør-Norge er på 82 øre, ifølge strømbørsen Nord Pool.

– Det er ikke sånn at prisene smitter fra det ene markedet til det andre direkte. Dette handler om hvilke volumer av strøm som vi tar fra det ene markedet til det andre, og det går inn i prisdannelsen, sier Løvås.

– Det at det er mye høyere priser i Storbritannia påvirker hvor store volumer som sendes dit, men det påvirker ikke prisene direkte, sier han.

– Lange perioder hvor strømmen er nesten gratis

Løvås tror at Norge etter hvert vil bli mindre avhengig av nedbørsvariasjonene, og mye mer avhengig av om det blåser i Europa eller ikke.

– Når det blåser mye vil vi importere billig vindkraft, og når det ikke blåser så vil vi selge godt betalt vannkraft, sier han.

– Da får vi variasjoner både over døgnet og perioder med lite og mye vind. Men alt i alt så vil vi få tilgang på veldig mye billig import. Prisene i disse markedene har vært nullpriser og negative priser i et betydelig omfang, og det tror vi vil fortsette, sier Løvås.

– Britene bygger 40 gigawatt havvind, og danskene planlegger en energiøy med 10 gigawatt havvind. Det kommer mye strøm på lang sikt?

– Vi forventer at det vil være lange perioder hvor strømmen er nesten gratis i de markedene hvor de bygger ut veldig mye vindkraft, hvor vi kan importere veldig billig kraft som vi kan bruke selv eller som gjør at vi kan spare på vannet i vannmagasinene, sier Løvås.