Oljefondet kjøper fornybarportefølje for 6,4 milliarder

DAVOS (E24): Oljefondet gjør nytt storkjøp innenfor unotert fornybarvirksomhet. Nicolai Tangen antyder at mer er på gang.

Norges Bank Investment Management (NBIM), eller Oljefondet, har signert en avtale om å kjøpe en andel på 49 prosent av en portefølje med sol- og landbasert vindkraft i Spania.

NBIM betaler 600 millioner euro, tilsvarende rundt 6,4 milliarder kroner, for andelene.

Fondet får eierskap i syv solkraftanlegg og fem vindkraftanlegg på land.

Den totale installerte kapasiteten er på 1265 MW. Sol utgjør 80 prosent av dette, og landvind resten.

E24 møter Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, på eksklusive Hotel Belvedere i Davos, hvor han for første gang deltar på det årlige World Economic Forum. Her uttrykker han stor tilfredshet med den spanske avtalen.

– Vi har sett på mange andre potensielle prosjekter, men prisene har vært for høye. På grunn av uroen i finansmarkedene har prisene på denne typen prosjekter nå gått noe ned, og nå var både pris og struktur rett, sier Tangen.

Ikke alle anleggene er i drift ennå. 9 av de totalt 12 prosjektene er under utvikling og skal ferdigstilles mellom 2023 og 2025.

Noe av energien fra prosjektet er allerede solgt videre på lange kontrakter. Tangen vil ikke gå i detaljer på det, men avslører at partner Iberdrola stiller med langsiktige avtaler for kraftprisen i sol- og vindprosjektet Oljefondet nå kjøper seg inn i.

Verdsatt til over 13 mrd.

Porteføljen er verdsatt til totalt 1,2 milliarder euro, tilsvarende 13,1 milliarder kroner. Det vil ikke være noen ekstern finansiering involvert i transaksjonen, fremgår det.

Selger av andelen er Iberdrola, som vil fortsette som deleier og operatør av porteføljen.

Avtalen ble signert 16 januar 2023, og transaksjonen forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2023, opplyses det.

Ni av prosjektene er foreløpig under utvikling med forventet ferdigstilling i 2023–2025. Norges Bank Investment Management vil ta eierskap i disse så snart de er operasjonelle.

– Vi får vi en bedre pris ved å gå inn tidlig, samtidig er det de som står for konstruksjonsrisikoen, sier Tangen.

– Er det mer eller mindre risiko her enn ved andre investeringer i samme omfang?

– Jeg vil si det er annen type risiko. Den går på fremtidige strømpriser, blant annet. Og noe av de fremtidige produksjonene er altså allerede solgt. Den strømprisrisikoen vil vi ikke ha i de fleste andre investeringer.

– Så høy eller lav strømpris vil avgjøre lønnsomheten?

– På lang sikt, ja. Men det ligger implisitt i denne type investeringer, på samme måte som at energiprisene er viktig om du investerer i olje- og gassektoren. Det kan bli både bedre og dårligere enn man forventer.

Følger etter havvind-kjøp i Nederland

Stortinget bestemte i 2019 at Oljefondet kunne få gjøre investeringer i infrastruktur, men bare knyttet til fornybar energi.

Fondet selv ønsket også å investere i andre typer infrastruktur, for eksempel veier, jernbane og kraftnett.

Oljefondets viktigste investeringer er i aksjer og rentepapirer, men fondet eier også noe eiendom.

Den første investeringen fondet gjorde i fornybar energi var i 2021, da det kjøpte halvparten av havvindanleggene Borssele 1 og 2 i Nederland fra danske Ørsted for 13,9 milliarder kroner.

Dårlig i Nederland

Den nye investeringen i Spania er bare den andre investeringen etter investeringen i havvind i Nederland. Lønnsomheten har hittil vært dårlig. I første halvår i år tapte fondet 13,3 prosent på investeringen i havvind. Det tilsvarte 1,2 milliarder kroner.

I fondets halvårsrapport ble tapet i Nederland beskrevet slik: «Verdifallet skriv seg i hovudsak frå auka kapitalkrav som resultat av høgare rentenivå, endring i forventa framtidig produksjon og nedskriving over den forventa levetida til prosjektet. At kraftprisane har auka på kort sikt, gjev eit positivt bidrag til avkastninga.»

Med investeringen i Spania har dermed fondet økt sine investeringer i fornybar energi med 50 prosent.

Men det er mye å ta av: Oljefondet kan investere inntil 2 prosent av kapitalen i fornybar energi som ikke er på børs. Med dagens verdi på fondet tilsvarer det rundt 250 milliarder kroner.

Og Tangen spår at det kommer mer, og med hyppigere frekvens, enn disse første prosjektene spredt over halvannet år.

– Iberdrola har en stor portefølje over potensielle prosjekter. Vi håper å kunne være partner på mange fler av prosjektene. Jeg elsker langsiktige relasjoner.

– Så her kommer det mer?

– Jeg tror det, og håper det kan gå raskere. Som vi sier i Oljefondet, stay tuned!

Rettelse:

I en tidligere versjon av denne saken sto det at myndighetene garanterer for kraftprisen i prosjektet Oljefondet kjøper seg inn i. Det korrekte er at det er partner Iberdrola som stiller slike garantier i form av langsiktige avtaler for kraftprisen i prosjektet. Rettelsen ble gjort 17. januar klokken 16.00.