Vindmøller må til for at Norge skal bli grønnere, har de folkevalgte bestemt. Reaksjonene er enorme, og stadig flere slutter seg til kampen mot vind. På Haramsøya herjer stormen.
- Caroline Grundekjøn
- Kjetil Malkenes Hovland
- Kyrre Lien (Foto)
HARAMSØYA/OSLO (E24): 24. august: Det er en grå mandag morgen. Bølgene slår hardt inn mot den lille øya utenfor Ålesund på Sunnmøre. Regnet pisker mot den gruslagte bakken, og regnjakkene blafrer i vinden.
Men aktivistene bryr seg ikke om vær. De skal stoppe utbyggingen av den planlagte vindparken. Regnet kan ikke viske ut budskapet på plakatene.
Denne dagen trer ferdselsforbudet i kraft. Det forbyr uvedkommende adgang til fjellet der de åtte vindmøllene skal settes opp. Folk var allerede sinte. Nå er de rasende.
Demonstrantene har blokkert fjellveien og ruster seg for at politiet snart vil gripe inn.
Hans Petter Thue, snekkeren, som også jobber som misjonær, har fått et nytt kall: Å stoppe utbyggingen av vindparken på Haramsøya.
Etter å ha sperret av fjellveien med bilen sin, og låst seg selv inne i den i 14 dager, har den 59 år gamle Fredrikstad-mannen blitt en uoffisiell frontfigur i slaget mot vindmøllene.
Haramsøya er ikke det eneste stedet i Norge der det har vært steile fronter mellom utbyggere på den ene siden og demonstranter på den andre. De fleste aksjonistene tilhører den voksende organisasjonen «Motvind». Ifølge dem selv har de over 17.000 betalende medlemmer.
På sosiale medier preges debatten av krass språkbruk og personangrep. Olje- og energiminister Tina Bru er blant dem som har fått kjenne dette på kroppen.
– Jeg ble kalt en f***e. Jeg ble fysisk hindret fra å gå inn på møtet mitt med Østensjø Rederi. Jeg ble fortalt at jeg var en skam. At jeg ødela liv ..., skrev hun i et Facebook-innlegg i juni, som senere ble slettet.
Hvordan kom vi hit?
Norge står overfor et dilemma: Klimamålene krever mer strøm, men strømproduksjon krever naturinngrep.
Samtidig gjør den voksende motstanden det vanskelig å bygge ut tilstrekkelig kapasitet i norsk kraftproduksjon.
Hvis strømforbruket overstiger produksjonen, risikerer Norge å måtte importere mer strøm til høyere priser. Det kan true norske industrijobber, og føre til at nye investeringer skjer i andre land med billigere strøm.
– Det var lite synlig motstand
Haramsøya er et av 14 steder hvor det bygges vindkraftverk i Norge i dag.
I 2009 ble det gitt en konsesjon for bygging av 16 vindmøller til Haram Kraft AS. Kommunen hadde i utgangspunktet sagt nei til vindparken, men gikk med på prosjektet da antallet vindmøller ble redusert.
– På det tidspunktet var det lite synlig motstand mot utbyggingen av vindparken, forteller Vebjørn Krogsæter, tidligere ordfører i Haram kommune, som nå er en del av Ålesund kommune.
Men nå har vinden snudd.
Etter flere runder med klager til departementet, ble det i mars i år vedtatt at utbyggingen av vindkraftverket kunne starte.
Det skal nå bygges åtte vindmøller, åtte færre enn hva det ble søkt om i 2009. Høyden på vindmøllene vil være den samme som det ble søkt om: 150 meter.
Utbyggingen på Haramsøya er en investering på 400 millioner kroner og anlegget vil produsere 0,11 TWT i året, ifølge utbyggeren Zephyr.
I midten av mai kom de første anleggsarbeiderne fra entreprenørselskapet Stangeland. De har i oppdrag å bygge veien opp til fjelltoppen der vindmøllene skal stå.
Det har ikke vært en enkel jobb.
– Målet er å hindre dem fra å gjøre jobben sin
Siden mai i år har både lokale og tilreisende slått ring rundt fjellet. Etter beste evne har demonstrantene forsøkt å hindre anleggsarbeiderne fra å gjøre jobben sin.
Målet er å sinke arbeidet deres så mye at entreprenørselskapet Stangeland ikke rekker å bli ferdig innen fristen utløper i desember 2021, ifølge demonstranten Lill Karin Stålnacke.
– Vi har plaget og irritert arbeiderne i fjellet den siste uken så de nesten ikke har fått jobbet i det hele tatt.
Stålnacke, som er en tilreisende demonstrant fra Sogn, understreker at de ikke mener noe personlig mot arbeiderne. Det handler om det de representerer: «Vindterror».
Nå er hun her for å demonstrere mot at naturen skal bli påført «uopprettelig skade»
– Når vi sprenger bort fjellet, kan vi aldri få det tilbake. Det gjør meg ordentlig trist. Det som er enda tristere er at dette blir gjort for å nå et kortsiktig mål: Penger.
– Som at det ikke er noen voksne i rommet
Etter arrestasjonen av Thue drar demonstrantene til «Bygdestova». Det skjenkes kaffe og deles ut kjeks.
– Jeg er forferdet over at storsamfunnet kan gjøre dette mot viljen til et lokalsamfunn – vi er jo ikke så mange her ute, sier Randi Kjærstad Hagerup.
Hagerup har tatt turen til Haramsøya fra naboøyen, Lepsøya.
– Dette er som en vond drøm, legger hun til.
Etter et drøyt kvarter kommer Thue inn til applaus fra forsamlingen.
Hagerup løper bort til ham med en kopp kaffe.
Hun skriver for tiden en master om strandrydding. Den skulle egentlig ha blitt levert inn i juni, men på grunn av et daglig engasjement for å redde fjellet fra «å bli rasert», har hun måttet utsette innleveringen til november.
– Jeg kan ikke la være å gjøre alt i min makt for å prøve å stoppe dette. Fordi dette må stoppes.
– Det er som at det ikke er noen voksne i rommet.
Det er ikke bare lokalbefolkningen og deres støttespillere som opplever situasjonen som krevende.
Uthengt i sosiale medier
På et møterom fem minutter unna demonstrasjonen sitter mennene som beskyldes for «vindterrorisme»: De som skal bygge infrastrukturen til det nye vindprosjektet.
Terje Salte er driftsleder for byggeprosjektet på Haramsøya.
E24 møter ham og HMS-koordinator Gunnar Skogesal i en byggebrakke som ligger like ved Bygdestova.
Salte har blitt uthengt med navn og bilde på Facebook-siden til demonstrantene.
Under bildet har vindmotstandere blant annet omtalt ham som:
Selveste Judas
Mannlig hore ... Kjøpt og betalt
De gjør en godt betalt jobb som få andre ville tatt i. Får håpe pengene vasker samvittigheten deres ren
De 30 sølvmyntene ...
Jækla tosk!
De vil gå inn i historien som de som raserte deler av norsk natur. (...) Penger styrer dette svineriet.
– Dersom vi ikke er mot vindkraft, er vi i deres øyne mot dem, sier Skogesal.
Han er opptatt av å understreke at de bare er der for å gjøre jobben sin.
Entreprenørene forteller om situasjoner der aktivister har sperret veien opp til arbeidsplassen deres. Senere på dagen har de sperret veien igjen, slik at arbeiderne ikke har kommet seg ut, forteller de.
– Ofte tar det to-tre timer å slippe inn eller ut, fordi vi har måttet vente på politiet som må komme med ferge for å bistå oss, forteller Salte.
Frykter alvorlige ulykker
De to mennene kjører mot anleggsområdet. Ved bommen nederst i fjellveien står en politibil klar til å eskortere dem opp.
Både Salte og Skogesal understreker at de har sympati med demonstrantene.
– De mener jo oppriktig at hjemstedet deres blir ødelagt, sier Skogesal.
– Men, sier Salte:
– Vi er ordentlig bekymret for metoden noen av demonstrantene bruker.
Han tar seg til magen og sier:
– Jeg kjenner det her. Bekymringen for at noe skal gå alvorlig galt en dag. Det gir meg en skikkelig klump i magen.
Salte forteller at de har opplevd at demonstranter popper opp fra skråninger rett foran store dumpere i forsøk på å stoppe dem.
– Det er kjøretøy med svært dårlig sikt og heldigvis har sjåføren klart å se dem. Men med den strategien er det kun et tidsspørsmål før en alvorlig ulykke inntreffer.
– Denne saken er virkelig ikke verdt noens liv. Virkelig ikke.
Vil verne om «Guds skaperverk»
Hans Petter Thue sitter omsider hjemme i huset sitt. Politiet slapp ham ut av politibilen etter kort tid, men han ble anmeldt for sivil ulydighet.
– Det gikk som forventet
– Hvorfor er du villig til å gå så langt for denne saken at du til og med blir anmeldt?
– Nei, altså, det ligger i troen min at vi må ta vare på skaperverket, da. Det er 25 rødlistede fuglearter som hører til her, så det er en katastrofe at de skal bygge vindmøller med så store propeller, sier fembarnsfaren.
Han forteller at han ble kastet ut i denne «kampen» da han innså at anleggsarbeiderne kjørte på hans private vei uten tillatelse.
Dette hersker det imidlertid usikkerhet om, ifølge TV 2.
Men saken skaper ikke bare fellesskap. Den skaper også grov splittelse i lokalbefolkningen.
– Det finnes dessverre eksempler på at folk her har blitt uvenner på grunn av uenighet i denne saken.
Vil ta saken i egne hender
Det er torsdag og tre dager siden E24 besøkte Hans Petter Thue i hjemmet hans på Haramsøya. Nå har han og rundt 50 andre demonstranter samlet seg utenfor Justisdepartementet i Oslo.
Der står de tre og tre og holder bannere med bilde fra Thues arrestasjon og skriften «Frihet Likhet Brorskap».
Været er grått, men betydelig varmere enn det var på Haramsøya under demonstrasjonen på mandag.
Rune Haaland, generalsekretær i Motvind, leder appellene. Haaland sier til forsamlingen at Motvind nå skal sende demonstranter som er villige til å betale 8.000 kroner i bot for sivil ulydighet, fra Oslo og Stavanger til Haramsøya og Frøya for å demonstrere.
Da Thue tar over mikrofonen er stemmen lav og tynn. Likevel er den høy nok til at forsamlingen hører ham.
– På mandag heiste politiet flagg og viste hvilken side de står på, sier han.
– I stedet for å passe på oss som demonstrerer på lovlig vis, passer de på arbeiderne, legger han til og publikum svarer ved å riste på hodet.
– Tar ikke minister Mæland ansvar nå, må vi ta ansvar og fortsette å demonstrere til arbeiderne er vekk, avslutter han.