NVE-sjefen om kraft fra vernede vassdrag: – Et blindspor

Svaret på Norges kraftbehov ligger ikke i vernede vassdrag, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund. – Med mindre man vil gå inn i indrefileten i norsk natur, så er det neppe mye kraft å hente ut på den måten, sier han.

Norge trenger mer kraft hvis hele samfunnet skal elektrifiseres for å klimamålene. Partier som Høyre, Ap, Sp og Frp åpner nå for å bygge ut vannkraft i noen av Norges 390 vernede vassdrag.

Naturvernere frykter nye og bitre kamper om vernede vassdrag som Vefsna, Verdalsvassdraget og Gaula.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som vurderer alle planer om inngrep i vernede vassdrag. Nå melder NVE-sjef Kjetil Lund seg på i diskusjonen, og kaller det «et blindspor».

– Hva tenker du om forslagene om å åpne vernede vassdrag for vannkraft?

– Jeg skal ikke gå inn i den politiske debatten, men med mindre man vil gå inn i indrefileten i norsk natur, er det neppe mye kraft å hente ut på den måten. I så måte er dette et blindspor, sier Lund til E24.

– Et og annet prosjekt med å trekke vann fra vernede vassdrag er nok mulig, særlig for å utnytte flomtopper. Men det blir neppe mye kraft av det. Potensialet er mye mindre enn på vindkraft, solkraft og energieffektivisering hver for seg, sier han.

– Hvor mye kraft kan bygges ut i sammenheng med tiltak mot flom?

– Vi har ikke nøyaktige tall for det, men vi snakker om ganske små mengder, bare noen helt få terawattimer, sier Lund.

Venter 10 TWh mer vannkraft

NVE har tidligere anslått at Norge vil få noe mer kapasitet i vannkraften fremover. Dette vil bidra til at Norge fortsatt har et visst kraftoverskudd i et normalår, selv om økt forbruk er ventet å bidra til at overskuddet faller utover 2020-tallet.

– Vi tror at det kan bli rundt 10 terawattimer mer vannkraft frem til 2040. Dette utgjør summen av oppgraderinger og utvidelse i eksisterende kraftverk, litt ny vannkraft og at man får økt produksjon på grunn av klimaendringer, sier Lund.

Han tror det er begrenset mulighet for å hente ut kraft fra vernede vassdrag, i alle fall uten at det får svært store konsekvenser for naturverdier.

– Hvis man skal få mye kraft fra vernede vassdrag, så må man gå inn i nasjonalparker, naturreservat og laksevassdrag. Da snakker vi om indrefileten av norsk natur, som for eksempel Sjoa i Jotunheimen, Gaula i Trøndelag, Rauma eller Vossovassdraget. I så fall vil man rive vekk mange tiårs arbeid med å verne norsk natur, inkludert en rekke behandlinger i Stortinget, sier Lund.

– Vindkraft blir ofte kritisert for å medføre store naturinngrep. Jeg mener at deler av den kritikken som har kommet er unyansert, som det ofte blir i opphetede debatter. Det er liten tvil om at utbygginger i vernede vassdrag vil medføre mer omfattende naturinngrep. Det er for eksempel ikke aktuelt å bygge vindkraft i nasjonalparker, legger han til.

– Vi trenger mer kraft

NVE sa i 2020 at det teoretisk sett kan hentes ut så mye som 600 TWh vannkraft hvis alle vassdrag legges i rør, men at det teknisk-økonomiske potensialet er på om lag 23 TWh.

Norges strømforbruk er ventet å øke mye fremover, og Statnett advarte nylig om at kraftoverskuddet kan falle mye frem mot 2026. Det øker sannsynligheten for at Norge blir nettoimportør av kraft i tørrår, og kan bidra til at strømprisene blir høyere enn de ellers ville vært.

– Trenger Norge mer kraft, og hvor skal den i så fall komme fra da?

– Vi trenger mer kraft, i alle fall hvis man skal legge til rette for mer kraftkrevende industri og elektrifisere mer. Vindkraft på land har et stort potensial, og gir også vinterkraft, som er viktig. Solkraft har et potensial, men mest om sommeren når prisene uansett er lave. Det å dempe elektrifiseringen på sokkelen vil også spare en del kraft, sier Lund.

– Det er også mulig å frigjøre mer kraft gjennom energieffektivisering, som er et veldig bra tiltak fordi det ikke har negativ naturvirkning og særlig demper forbruket på vinteren da forbruket er størst og prisene høyest. Også havvind har et stort potensial, men det ligger noe mer fram i tid, sier han.

– Noen mener Norge har nok strøm hvis vi bare slutter å eksportere. Er det riktig?

– Norge har hatt kraftutveksling med andre land i mange år. Det har blitt flere kabler, men kraftutveksling som sådan er en god ting for Norge, for det gir mulighet til å eksportere når man har mye og importere når man har lite og utnytte ressursene effektivt. Hvis man skulle slutte med kraftutveksling er det en veldig stor energipolitisk omlegging, sier Lund.

Liv og helse må stå på spill

Leder Terje Aasland (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité åpnet nylig for å vurdere noe utbygging i vernede vassdrag.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har siden opplyst til Stortinget at «kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet».

Det kommer frem i et skriftlig svar fra Persen til stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG). Han hadde bedt Persen om en garanti for at norske vassdrag skal forbli vernet.

Under behandlingen av forrige energimelding i 2015–2016 sa Stortinget at kraftprosjekter i vernede vassdrag bare kunne vurderes «i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig», påpeker statsråden.

– Jeg legger dette til grunn, skriver Persen i sitt svar til Stortinget.