Polens statsminister med stikk til Norge

Polens statsminister Mateusz Morawiecki mener Norge indirekte drar nytte av Ukraina-krigen. Nå svarer Norge.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki på besøk i den ukrainske byen Lviv i midten av april.
Publisert:

Det var under Nasjonal ungdomsdialogkongress lørdag at Polens statsminister uttalte at et lite land som Norge, med fem millioner innbyggere, sitter igjen med et overskudd fra olje og gass på over hundre milliarder euro – og at Norge derfor indirekte drar nytte av krigen i Ukraina, skriver polske TVN24.

– Noe er galt. Skriv til dine unge venner i Norge. De burde dele dette overskuddet, gigantiske overskuddet, oppfordret statsministeren ungdommene til stede.

Han henvendte seg også til nordmenn direkte.

– Kjære norske venner. Det er ikke normalt, det er ikke rettferdig. Dere drar indirekte nytte av krigen forårsaket av Putin. Tilfeldig, selvfølgelig, for krigen i Ukraina er ikke Norges feil, men dere tjener indirekte på krigen, sa statsministeren, og la til en siste oppfordring:

– De bør dele raskt. Jeg sier ikke at det er nødvendig for Polen, men for Ukraina, for de som er mest berørt av denne krigen.

Får svar fra Norge

VG har bedt Utenriksdepartementet om å svare på kritikken fra den polske statsminister. Statssekretær Eivind Vad Petersson svarer generelt i en e-post at økte olje- og gassinntekter i all hovedsak går rett til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) for framtidige generasjoner.

– Selv om petroleumsinntektene har økt som en følge av krigen i Ukraina, så har verdien av fondet falt. Verdien av fondet har gått ned med rundt 550 milliarder kroner siden nyttår blant annet fordi aksjemarkedet har falt, sier Petersson.

Han sier også at Norsk økonomi og norske forbrukere blir rammet av økte priser på strøm og bensin.

– Men Norge har bidratt betydelig for å støtte Ukraina og vi kommer til å bidra med betydelig mer.

Berit Lindeman, faglig ansvarlig for Helsingforskomiteens arbeid med menneskerettigheter i Europa.

Kritisk

Berit Lindeman, faglig ansvarlig for Helsingforskomiteens arbeid med menneskerettigheter i Europa, sier til VG at det ikke henger på greip at en stor andel av det norske bistandsbudsjettet vil brukes for å finansiere håndteringen av flyktningstrømmen til Norge, samtidig som Norges olje- og gassinntekter kan bli seks ganger høyere enn det regjeringen tidligere hadde anslått.

– Norge har råd til å ta imot flyktninger, vi kan skilte med ekstrainntekter som følge av krigen, det er det mange land som ikke kan, sier hun til VG.

Hun mener at regjeringen må reversere planen om å kutte i midler til menneskerettighetsarbeid, som kan bli en konsekvens av at Norge bruker økte midler på håndteringen av flyktninger.

Onsdag omtalte VG at FNs generalsekretær Antonio Guterres var urolig for at en konsekvens av dette er budsjettkutt for sentrale FN-organisasjoner.

– Polen har et poeng, og de har en viss moralsk rett til å uttale seg om dette som Ukrainas naboland, sier Lindeman.

Siden krigen startet i slutten av februar har Polen tatt imot millioner av ukrainske flyktninger.

Lindeman understreker at Norge ikke bare tjener penger på krigen som foregår i Ukraina, men også andre konflikter.

– Norge tjener penger på konflikt hele tiden fordi oljeprisene blir påvirket av krig og fred, det som gjør dette oppsiktsvekkende er at de kutter i bistanden til menneskerettigheter og FN samtidig.

300 millioner kroner

Søndag 8. mai meldte utenriksdepartement i en pressmelding at Norge øker støtten til Ukraina med ytterligere 100 millioner kroner.

– Ukrainere kjemper en heroisk kamp for sin frihet og for sitt land. Norge øker nå vårt bidrag til den ukrainske staten til 300 millioner kroner, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) da.

TILBAKETREKKING: Kharkiv er den nest største byen i Ukraina. Nå skal Ukraina ha tatt tilbake kontrollen.

I mars ble sentrale ledere i Miljøpartiet De Grønne (MDG) enige om å foreslå i Stortinget at Norge skal gi pengene vi tjener som følge av krigen til Ukraina.

– Vi kan ikke berike oss på Russlands invasjon av Ukraina. Når verden oppdager hvor mye Norge tjener på krigen, kan vi å bli sett på som krigsprofitører. Vi kan ikke profittere på en humanitær katastrofe, sa MDG-leder Une Bastholm til VG.

Hun viste til beregninger om hva økt oljepris er anslått å bety for norsk inntjening som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Dagens Næringsliv har tidligere omtalt at Norges olje- og gassinntekter i 2022 kunne bli på 1750 milliarder kroner – seks ganger høyere enn det regjeringen tidligere hadde anslått.

– Norge står overfor et stort veivalg: Hvordan vi skal bruke disse pengene. Når Ukraina blir bombet og millioner av mennesker er på flukt, da må vi bort fra diskusjonen i Norge om hva vi skal bruke pengene på i Norge.

Les på E24+

Norge tjener mer enn noen gang på salg av fem viktige råvarer

Publisert:

Her kan du lese mer om