Norge signerte naturerklæring forrige uke: – I statsbudsjettet er det glemt

Sammen med 75 andre statsledere, har Erna Solberg lovet å gjøre drastiske endringer for å bevare natur- og artsmangfold. – Utfordringen er at næringene har sin egen oppfatning av hvor bærekraftige de er, mener professor.

– Å beskytte natur er å beskytte økonomien vår, sa Erna Solberg mandag forrige uke i forbindelse med signeringen av «Leaders Pledge for Nature.»

Det er en ny erklæring som går ut på å prioritere naturmangfold, klima og miljø i de økonomiske redningspakkene etter koronapandemien. Den ble undertegnet i forkant av FNs aller første toppmøte om natur- og artsmangfold.

Ved å signere erklæringen lover Solberg at Norge blant annet skal redusere avskoging, stanse fiske som ikke er bærekraftig, gå bort fra miljøfiendtlige subsidier og starte overgangen til en bærekraftig matproduksjon innen 2030.

I statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag er midlene til å verne natur- og artsmangfold ikke-eksisterende, mener lederen av Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.

– I statbudsjettet er naturkrisen helt glemt. Nå som Erna har signert erklæringen, hadde vi høye forhåpninger. Men de vil fortsatt gi miljøfiendtlige subsidier til blant annet skogbruk, og vi vier ikke mer til skogvern eller restaurering til myr, sier Lundberg.

Ingen vesentlig kursendring

E24 har bedt statsminister Erna Solberg om en kommentar til hva naturerklæringen signert forrige uke konkret betyr for Norge. Statsministerens kontor henviser til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Bærekraft er en fellesnevner for norsk miljøpolitikk og erklæringen betyr at Norge skal fortsette å jobbe med bærekraft i de sektorene som påvirker biologisk mangfold. Norsk skogbruk og fiskeri rapporter jevnlig i arbeidet med å nå bærekraftsmålene, og erklæringen vil ikke bety en vesentlig kursendring i Norge, svarer Sveinung Rotevatn.

– For klima og naturmangfold er det bra at tilveksten i norske skoger er større enn hogsten, der hvor det drives skogbruk. Samtidig har vi en jobb å gjøre både med å redusere permanent avskoging og ta bedre vare på truet natur i skog, sier han.

Natur fullstendig oversett

– Det ser ut som naturkrisen er fullstendig oversett i dette statsbudsjettet.

Det sier Anne Sverdrup-Thygeson som er professor i bevaringsbiologi ved NMBU.

– Et av hovedpoengene i erklæringen er at vi må slutte å forbruke natur, vi må bli det FN kaller «natur-positive».

– Utfordringen er at næringene har sin egen oppfatning av hvor bærekraftige de er. Noen tiltak bør være enkle, som å fjerne subsidier som bidrar til natur- og artstap.

Sverdrup-Thygeson mener at statsbudsjettet var den første anledningen for Solberg-regjeringen til å vise at de tar kunngjøringen på alvor. Hun er skuffet over utfallet.

– Det er selve livsgrunnlaget vårt vi snakker om, sier hun.

Nye mål, men ingen drastiske endringer

I 2010 forpliktet Norge seg til Aichi-målene som innen 2020 skulle bidra til å bevare biologisk mangfold.

Ingen av disse målene er nådd, ifølge en FN-rapport fra i høst.

E24 spurte regjeringen om hva som kan gjøres annerledes denne gangen.

– Norge var veldig aktive i denne prosessen. Basert på erfaringene fra denne kunne Norge i juli presentere et konkret skriftlig forslag til en helhetlig tilnærming for gjennomføring av en ny global naturavtale som skal motivere landene til å gradvis styrke innsatsen. Et effektivt og godt internasjonalt rapporteringssystem blir viktig, vi trenger også mer åpenhet og gode ekspertgjennomganger. Men det gjenstår mye arbeid, sier Sveinung Rotevatn.

Han mener den nye erklæringen først og fremst er et uttrykk for globale ambisjoner på naturens vegne, men at ambisjonene vil kreve mye av oss alle.

– Det er svært viktig at de store landene er med, men Norge må også bidra. Erklæringen skal påvirke naturforhandlingene i Kina neste år og det er der de reelle forpliktelsene vil komme, blant annet gjennom nye globale mål for bevaring av natur, sier Rotevatn.

Kartlegger negative subsidier

Flere av punktene i erklæringen handler om å starte overgangen til bærekraftig matproduksjon og gå vekk fra miljøfiendtlige subsidier for å bevare natur- og artsmangfold.

På spørsmål om dette kommer til å påvirke landbrukspolitikk eller kjøttsubsidier, svarer Rotevatn:

– Vi har gjennom Aichi-mål 3 forpliktet oss til et globalt mål om å fjerne, fase ut eller endre subsidier som er skadelige for natur, og regjeringen arbeider med å kartlegge og vurderer subsidier og støtteordninger som kan være negative for naturmangfold. Tap av leveområder er også en utfordring for deler av norsk natur.

– Skjøtsel og bærekraftig bruk er viktig for å ta vare på naturen i kulturlandskapet. Derfor er det også viktig å nevne at vi har mange tilskuddsordninger og finansieringsløsninger i denne sektoren som skal forbedre, vedlikeholde og istandsette natur, sier Rotevatn.