Gullkantet skatteordning kan være kjernen i Økokrim-aksjon
Skeie Energy betalte ikke for kjøpet som kan ha gitt opp til 357 millioner kroner igjen på skatten.
Tirsdag morgen banket Økokrim på døren hos seismikkselskapet TGS-Nopec og flere selskaper knyttet til oljebransjen.
Økokrim har siktet flere selskaper og personer for grovt skattesvik. Et av selskapene er også siktet for markedsmanipulasjon.
Det børsnoterte selskapet TGS-Nopec, som er et av verdens største seismikkselskaper, bekreftet i en børsmelding tirsdag at selskapet er siktet og at Økokrim har gjennomført en razzia på selskapets hovedkontor i Asker utenfor Oslo.
Gunstig ordning
Bakgrunnen for aksjonen kan ligge i oljenæringens bruk av en gunstig skatteordning som ble innført fra 2005.
Politikerne ønsket nemlig å gjøre det billigere for nye selskaper som ikke allerede har inntekter fra oljeproduksjon å investere i leting etter olje.
Selskaper som kun har leteutgifter, men ingen inntekter fra olje, får med ordningen som ble innført i 2005 utbetalt skatten på forskudd fra Oljeskattekontoret. Fra 1. januar 2005 innførte norske myndigheter en gunstig ordning
I så godt som alle andre næringer må selskaper som har underskudd i oppstartfasen vente til de eventuelt får et overskudd før de kan få skattefradrag for oppstartårenes underskudd.
Får igjen skatt på forskudd
Men for et nystartet oljeselskap som bruker en milliard kroner på leting innebærer ordningen at de får 78 prosent, som er samlet selskaps- og petroleumsskatt, eller 780 millioner kroner igjen fra staten.
Ordningen fører årlig til at staten betaler ut milliarder av kroner til oljeselskaper som leter etter olje.
«For 2012 utgjør dette beløpet 11,7 milliarder kroner, fordelt på 43 selskaper,» het det i Oljeskattekontorets pressemelding.
Listen over selskaper som fikk utbetalt penger som følge av ordningen inneholder kjente navn som Det norske, Maersk og Wintershall. Men også mindre kjente navn som Valiant Petroleum Norge, Stratum og Skeie Energy.
Nettopp sistnevnte Skeie Energys skatterefusjon i 2009 kan være sentral i Økokrim-aksjonen som ble kjent tidligere tirsdag.
- Har ikke betalt
Finansdirektør Kristian Johansen i TGS bekrefter at en avtale selskapet inngikk om salg av seismiske data i 2009 til Skeie Energy er kjernen i siktelsen mot selskapet.
Det spesielle med saken er at Skeie Energy ennå ikke har betalt for de seismiske dataene de fikk fra TGS.
- De betalte noe kontant, mens resten skulle betales etter et og et halvt år, sier Johansen til E24.
Men Skeie klarte ikke å betale og har fortsatt ikke klart å betale, forklarer Johansen.
- Derfor har de en gjeld til oss på 42 millioner dollar, sier Johansen.
Han vet foreløpig ikke hva det er med denne avtalen som Økokrim nå finner tvilsom.
Fikk 357 mill.
Men regnskapene til Skeie Energy, som nå har skiftet navn til E&P Holding, forteller at Skeie fikk utbetalt store summer fra Oljeskattekontoret i refusjon for leteutgifter.
Ifølge Skeie Energys regnskapstallene fikk selskapet en skatterefusjon for letekostnader på hele 357 millioner kroner i 2009.
Det er opp mot ti ganger så mye som de fikk utbetalt i årene før og etter. I 2012, som er det siste året som Oljeskattekontoret har offentliggjort lister for, fikk Skeie Energy til sammenligning utbetalt skarve 22,9 millioner i skatterefusjon.
Det har ikke lyktes E24 å få kontakt med styreleder Tom Bernhard Knudsen i Skeie Energy for en kommentar til saken generelt og om den store skatterefusjonen i 2009 har sammenheng med kjøpet av seismiske data fra TGS-Nopec.
- Flere hundre millioner
Ifølge Økokrim går siktelsen ut på grovt skattesvik, eller medvirkning til det. Ifølge politiadvokat Marianne Steensen Bender i Økokrim skal selskapene ha «bedratt staten for flere hundre millioner kroner».
De har imidlertid ikke villet si hvilke andre selskaper og personer som er siktet i saken. Ett av selskapene er også siktet for markedsmanipulasjon.
- Vi ser på avtalen som et helt vanlig salg av seismikk, men stor og med stor risiko, sier Johansen i TGS i dag om avtalen med Skeie Energy fra 2009.
- Påvirket den gunstige skatteordningen avtalen?
- Det var ikke noe spesielt med skatteordningen. Den gjelder for alle. Men det er klart at de ikke ville hatt råd til avtalen uten ordningen, sier Johansen.
Han vil ikke spekulere i om Økokrim mener salgsavtalen ikke var reell da den ble inngått i 2009.
Han var i utlandet da Økokrim banket på døren med en siktelse i hånden tirsdag morgen.
- Nå er jeg på vei hjem og skal arbeide utover kvelden og i morgen med å sette meg grundigere inn i saken, sier Johansen til E24 på mobiltelefon fra flytoget fra Gardermoen.
TGS sier de ønsker å samarbeide med Økokrim for å oppklare saken.
I en børsmelding senere tirsdag skriver TGS-Nopec at de ikke hadde noen skattemessige fordeler av salget til Skeie etter de ikke er omfattet av den gunstige ordningen med skatterefusjon.
De skriver også at selskapet er siktet for markedsmanipulasjon på bakgrunn av at Økokrim mener de har gitt uriktig eller unøyaktig regnskapsinformasjon til markedet.
- Reelt salg?
E24 har vært i kontakt med flere selskapsanalytikere i forbindelse med siktelsen mot TGS.
Analytikernes teorier om bakgrunnen for siktelsen er sammenfallende, også med de funn E24 har gjort i selskapsrapportene.
Teoriene går ut på at siktelsen er tatt ut på grunnlag av at TGS aldri fikk fullt ut betalt fra Skeie Energy for seismikkjøpet.
Ingen av analytikerene ønsker imidlertid å bli navngitt - da det ennå er lite offisiell informasjon rundt siktelsen tilgjengelig.
- Det er bare spekulasjoner, men en teori er at det kan dreie seg om at salget ikke var reelt, sier en analytiker til E24.
Som nevnt kan Skeie som et oljeselskap få tilbake 78 prosent av utgiftene til seismikkdata fra staten, fordi kjøp av seismikkdata går inn under såkalt «oljeleteaktivitet».
Regnskapene viser at en skatterefusjon er gitt: I 2009 var refusjonen på hele 357 millioner kroner, og i 2010 var den på 43 millioner kroner.
- Rent økonomisk er det nok ganske marginalt for TGS. Men dersom man skulle bli tatt for dette, er det jo en viss omdømmeeffekt, sier en annen analytiker.
- Det er veldig lite informasjon Økokrim har kommet med, og vi vet jo ikke hvordan vurderingen til Økokrim er.
Les også:
