Equinor-sjefens gigantplan: Satser 350 milliarder på grønn industri

STAVANGER (VG) Equinor-sjef Anders Opedal ruller nå ut selskapets plan for en historisk grønn og blå industrisatsing i Norge de neste 15 årene, på vei mot nullutslipp-samfunnet.

Fram mot 2035 skal Equinor omdanne seg fra en leverandør av olje og gass, og til å bli et energiselskap - men fortsatt basert på verdiene og de naturgitte forutsetningene i Nordsjøen.

Utenfor kysten er det også mye vind, og det er god plass til enorme lagre for klimagassen CO2. Der ønsker Norges største selskap å satse nå.

Planen hviler på fire ben: Redusere utslipp og kostnader i olje- og gassproduksjonen, satse enda tyngre på havvind, skape et marked for hydrogen , og tilby transport og lagring av CO2.

– Vår ambisjon er å nå netto null i utslipp i 2050, og å bli et ledende selskap i det grønne skiftet. Det klarer vi ikke alene, sier Opedal.

Satser 100 milliarder selv

Strategien som konsernsjef Opedal har invitert VG til hovedkvarteret i Stavanger for å presentere, vil kreve investeringer på 350 milliarder kroner over 10 år.

Equinor selv vil legge 100 milliarder kroner i potten, anslår han.

– Vi ønsker å være et relevant selskap også i fremtiden, når verden går mot netto null utslipp, sier Equinor-sjefen til VG.

– Vi skal bygge på Equinor’s industrielle tradisjon og historie, og vår evne til å omsette teknologi til store prosjekter. Vi er i gang med havvind og fornybar energi, og så skal vi etablere transport og lagring av CO2, samt hydrogen, som nye satsningsområder, sier Opedal.

Havvind

Equinor har lenge varslet stor satsing på vindparker i Nordsjøen. Denne planen forstørres nå ytterligere.

Strømmen fra havvind kan anvendes til å elektrifisere plattformene på sokkelen som f. eks Hywind Tampen, eller tas til fastlandet eller eksporteres. Equinor har forutsatt at nettet til havs bekostes av Statnett eller andre.

Selskapet har tidligere sagt at de vil kutte utslipp fem millioner tonn CO2 innen 2030, og elektrifisering er det viktigste grepet.

Men nå ser selskapet for seg at havvind kan bli enda mye større:

– På 2030-tallet har Norge et potensial til å få på plass produksjonskapasitet som tilsvarer fire ganger mer mye strøm fra havvind enn behovet på sokkelen. Da kan havvind bli en stor produsent av elektrisk kraft som kan tas til fastlandet eller eksporteres, sier prosjektdirektør Henriette Undrum, som har ledet arbeidet med industriplanen.

CO2-lagring

Equinor ønsker også å forstørre de gjeldende planene om å lagre CO2 under Nordsjøen. Selskapet er deleier i Northern Light som skal ta imot CO2 fra sementproduksjonen i Brevik på et anlegg i Øygarden og sende den videre ut til lagre under Nordsjøen - også kjent som «Langskip».

Selskapet tror det blir et enormt behov for CO2-lagring når presset om utslippskutt øker på europeisk industri, og at Nordsjøen har de beste forutsetningene for dette. De ser for seg 10–15 slike lagre under Nordsjøen.

– Nå tenker vi CO2-lagre på størrelse med ni langskip, sier Undrum.

Hydrogen

Equinor seg for seg at hydrogen blir en stadig viktigere energibærer i årene som kommer, og ønsker å satse på hydrogen basert på naturgass, også kalt blå hydrogen.

– Både EU-landene og Storbritannia snakker og satser stadig mer på hydrogen som en viktig energikilde. Her må vi både bygge opp et marked og bygge opp produksjon samtidig, sier Opedal.

Han sier selskapet nå snakker med gasskunder i Storbritannia som ønsker å utforske om hydrogen er fremtiden for dem. Også stålindustrien og andre industrikunder etterspør hydrogen.

– Vårt store fortrinn er om vi kan produsere hydrogen fra naturgass, og så lagre CO2-utslippene fra prosessen under Nordsjøen. Men det haster å komme i gang, vi er ikke det eneste landet som nå satser tungt på hydrogen, sier Opedal.

Klarer ikke alene

Han sier at Equinor vil invitere andre selskaper og miljøer inn til samarbeid. LO og NHO er allerede om bord.

– Vi klarer ikke dette alene, sier Opedal.

Invitasjonen går til leverandørindustrien, til forskningsmiljøene, partene i arbeidslivet, og til myndighetene:

Regnestykket går heller ikke opp uten Stortinget og regjeringen stiller opp. Risikoavlastning som Opedal kaller det:

– CO2-avgiften kan gjøre nytte for seg to ganger, sier han.

– Fram til 2035 vil det bli innbetalt 100 milliarder kroner i CO2-avgift fra norsk olje og gassindustri. Vi vil argumentere for at halvparten av dette kan være det offentliges andel av dette, sier Equinor-sjefen.

Skattebetalerne tar allerede en betydelig del av regningen for «Langskip», pilotprosjektet for CCS for karbonfangst og lagring, i Norge.

LO: Spennende

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at fremtidens næringsliv nødvendigvis må bygges på skuldrene til de største virksomhetene i Norge.

– Det er spennende at et industrielt lokomotiv som Equinor satser så hardt på å utvikle ny aktivitet. Norge må gjøre mer, alle land rundt oss trapper nå opp sin omstilling og EU legger mye på bordet. Vi trenger derfor et slikt krafttak for ny industri, og det må inkludere klima-omstilling, sier LO-lederen til VG.

– Vi går inn i dette med gode fagarbeidere og ansatte med høy kompetanse. Det må vi benytte oss av i fremtiden også. Dette er noe av det vi skal leve av i fremtiden.

– Hva tenker du om spleiselaget med skattebetalerne?

– Jeg kjenner ikke detaljene i Equinor’s finansieringsplan. Men skal vi klare omstillingen og klimamålene, er det selvsagt at regjeringen må være med, sier Følsvik.

NHO: Tydelig retning

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at han er imponert over Equinors planer:

– Dette har en tydelig retning, er konkret og er inviterende til samarbeid med andre aktører, men kanskje aller mest myndighetene. Og planen ligger tett opp mot industriplattformen som NHO, LO og flere tidligere har presentert, sier han.

– Er det drøyt av Equinor å regne inn så store offentlige bidrag?

– Vi skal ikke karre til oss offentlige midler. Men vi ønsker alle at det skal være gode arbeidsplasser i Norge. Og dette er jo et samarbeid som Norge er kjent for: Næringslivet, partene i arbeidslivet og staten. Her skal det utvikles næringer som ikke finnes i dag, da trenger vi risikoavlasting, sier Almlid.