Fransk finanskjempe setter sluttdato for kull

Franske Axa vil stramme inn finansiering og forsikring av nye kullkraftverk og setter sluttdato for kullinvesteringer i OECD i 2030. Zero mener Norge bør forplikte Oljefondet til å jobbe mot ny kullkraft.

De siste årene har mange investorer strammet klimagrepet for å ta hensyn til målene i Parisavtalen, og tiltakene har særlig gått ut over kullbransjen.

Sist ut er det franske finanskonsernet Axa, som nå vil stanse forsikringer av nye kullkraftverk og stramme inn finansieringen.

Innen 2030 skal konsernet trekke investeringene sine helt ut av kull i OECD-landene, og innen 2040 skal Axa heller ikke være investert i kull i fremvoksende økonomier. Selskapet vil også doble sine «grønne» investeringer til 24 milliarder euro innen 2023.

– Axa leder an ved å kutte porteføljen innen kull til null innen 2030, sier Regine Richter som driver den tyske miljøorganisasjonen Urgewalds energikampanjer til Reuters.

Også fagansvarlig for finans Per Kristian Sbertoli i Zero er fornøyd med kunngjøringen fra Axa.

– Det er et viktig signal at enda flere av de store finansaktørene nå går helt ut av kull, og øker prisen på kapital for kull. Vi trenger at flere trekker seg ut av kull og går inn i fornybar energi, sier Sbertoli til E24.

Unicredit strammer inn

Også italienske Unicredit strammer grepet om kullbransjen. Banken sier at den legger opp til å stanse finansieringen av nye kullkraftverk og kullgruver innen 2023, og at den vil øke sin eksponering til fornybarsektoren med en fjerdedel til over 9 milliarder euro.

Unicredit vil også stanse finansieringen av arktiske olje- og gassprosjekter.

Den italienske organisasjonen Re:Common mener Unicredit har kommet et stykke når det gjelder kull, med sitt nye slagord «Gjør det rette!»

– Men for å gjøre det rette burde Unicredit følge opp umiddelbart med et eksplisitt mål om å slutte å finansiere nye utbygginger av kull, og et mål om å gå helt ut av kull senest i 2030 i OECD-landene og i 2040 andre steder, siden vitenskapen nå insisteres at det må skje for å unngå at klimaendringene løper løpsk, sier Antonio Tricarico i Re:Common.

Ønsker strammere Oljefondet-krav

Ifølge Banktrack er det nå 17 banker globalt som legger restriksjoner på utlån til arktisk olje og gass, og 46 banker som har droppet kullfinansiering.

Det norske Oljefondet har også solgt seg ut av en rekke kullselskaper, og nylig ble kravene til nedsalg skjerpet. Men fortsatt investerer fondet i en del selskaper som bygger ut nye kullkraftverk, selv Norge har forpliktet seg til å arbeide for å stanse kullkraftverk.

Miljøstiftelsen Zero har tidligere ment at dette er et paradoks. De mener at Stortinget bør be Oljefondet om å slutte å finansiere selskaper som bygger ny kullkraft.

– Oljefondet har ikke sagt helt nei til selskaper som bygger ut ny kullkraft. Det er kanskje enda viktigere enn om man sitter med eierskap i selskaper med eksisterende kullkraft, sier Sbertoli.

– Et spørsmål er hvor langt man skal trekke dette. For eksempel er amerikanske General Electric utbygger av nye kullkraftverk, og både Oljefondet, Storebrand og KLP eier aksjer i GE. Det er ikke nødvendigvis slik at man skal selge seg ut av GE, for de er også en stor leverandør av vindturbiner, men man bør i alle fall være aktiv eier og be dem slutte å bygge nye kullkraftverk, sier Sbertoli.

Lanserer «omstillingsobligasjon»

Axa lanserer også en såkalt «omstillingsobligasjon», som er en type lån som skal finansiere selskaper som forsøker å omstille seg fra «brunt» til «grønt».

Det finnes allerede grønne obligasjoner som finansierer prosjekter som er positive for klimaet, og som har blitt svært populære og nå utgjør et marked på 500 milliarder euro, ifølge Axa.

Selskapets første omstillingsobligasjon er på 100 millioner euro til Crédit Agricole, og skal brukes til å refinansiere bankens eksisterende lån, og rettes mot selskaper som forsøker å redusere sine utslipp.

Slike lån kan blant annet gis til asiatiske kullprodusenter som vil bygge ut gasskraftverk for å redusere utslippene noe, skipsfarten skal få låne penger til å skifte ut tungolje med flytende naturgass, og industrien skal få lån til å spare energi eller vannbehandling.

Dette er ikke nødvendigvis en fullt så bra idé, ifølge Zero.

– Det er kanskje ikke noe å rope så mye hurra for. Generelt når det gjelder grønne obligasjoner er det mye skryt, men det er ikke alltid de gjør så mye forskjell. Det er fortsatt noe behov for å få et felles rammeverk og rydde opp i hva som er reelle grønne prosjekter og hva som er grønnvasking, sier Sbertoli.