Regjeringen går med på skattepakke for oljenæringen: Kan frigi 100 milliarder kroner

Oljenæringen, LO, NHO og KonKraft har bedt om en krisepakke i form av utsatt skatt for å møte den massive krisen oljenæringen står midt oppe i. Den pakken går regjeringen nå med på, med et lite unntak.

– Vi har lenge visst at investeringene på norsk sokkel ville falle. Selv om regjeringen fører en politikk for å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, er det viktig at krisen vi nå står i, ikke gjør fallet så brått og dypt at vi mister verdifull kompetanse som er viktig for omstillingen, sier statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag.

Corona-krisen har ført til en oppbremsing i store deler av økonomien verden over. Det har igjen ført til at oljeetterspørselen har stupt og derfor også oljeprisen.

Hittil i år er oljeprisen ned nesten 70 prosent og oljeselskap verden over har varslet massive kutt i investeringer. Det rammer en leverandørindustri som knapt hadde rukket å reise seg etter den forrige oljebremsen.

Næringen selv, med LO i ryggen, har bedt om en skattepakke der man får fulle avskrivninger for investeringer som gjøres og som besluttes i 2020 og 2021, fremfor at man må skrive de av over seks år i dagens system.

Forslaget betyr enkelt sagt at oljeselskapene betaler mindre skatt nå, men mer skatt i fremtiden når fradragene er «brukt opp». Dette går regjeringen også med på, men noen justeringer.

Statsministeren og næringsminister Iselin Nybø avfeier under pressekonferansen at man nå blåser opp oljenæringen, som mange mener bør få en mindre rolle fremover i den grønne omstillingen:

– Anslagene før corona-krisen var at investeringene på norsk sokkel skulle falle med 20 prosent i år. Estimatene nå er opp mot 50 prosent. Vi blåser ikke opp en næring. Spørsmålet er hvor hardt og brutalt fallet skal bli, fortsatte hun.

– På sikt vil det faktisk bli litt mer skatteinntekter at dette, sier Nybø om pakken.

Frigir rundt 100 milliarder i kapital

Totalt kan pakken som regjeringen nå foreslår frigi rundt 100 milliarder kroner knytte til investeringer i 2020 og 2021, ifølge regjeringen. Tallet vil variere avhengig av hvor mye oljeselskapene investerer.

Selve regningen for staten er langt mindre ettersom det ikke er snakk om et skattekutt, men en utsettelse. Selve kostnaden ved skattepakken – altså fallet i nåverdi for staten ved å få betalt skatt senere – har vært beregnet av Finansdepartementet til 3,4 milliarder kroner for 2020 og 2021.

På pressekonferansen skisserte regjeringen pakken som inneholder følgende:

• Oljeselskapene får skrevet av investeringene umiddelbart i oljeskatten (ikke i selskapsskatten) i 2020 og 2021. Dette gjelder også for prosjekter som blir vedtatt og søknaden (PUD/PAD) sendes til myndighetene innen utgangen av 2021.
• Oljeselskaper som går med underskudd i 2020 eller 2021 vil kunne få utbetalt skattefradraget på underskuddet. På den måten likebehandles oljeselskap uavhengig av om de er i skatteposisjon eller ikke – som i leterefusjonsordningen
• Samtidig kuttes friinntekten fra at man får 5,2 prosent fradrag per år i fire år, til at man kun får 10 prosent det første året.

De store forskjellene fra oljenæringens eget forslag er at oljeselskapene ikke får umiddelbar avskrivning også på selskapsskatten, men kun særskatten («oljeskatten»), og at friinntekten blir redusert.

– Et viktig forbehold vi må ta er forholdet til EØS-avtalen. Regjeringen vil legge frem en proposisjon for Stortinget 12. mai, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Samtidig varsler regjeringen at CO₂-prisen for oljenæringen skal opp for å kompensere for at kvoteprisene på CO₂ i EU har falt under krisen:

– Ved å øke CO₂-prisen som motvekt til lavere kvotepris legger vi opp til at operatørene skal stå overfor tilnærmet samme utslippskostnad som før krisen. Dette bidrar til å opprettholde de økonomiske incentivene til elektrifisering av sokkelen, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

– Dette er ikke et skattekutt

Kritikere til oljenæringens forslag har påstått at dette er et skattekutt for næringen. Det har næringen avvist og statsministeren gjør det samme:

– Dette er ikke et skattekutt på 100 milliarder, men en skatteutsettelse. Det er en likviditetspakke, sier Erna Solberg på pressekonferansen.

Finansdepartementet har i et notat til Stortinget skrevet at de mener skattepakken næringen foreslo vil gi oljeselskapene «sterke incentiv til å gjennomføre ulønnsomme investeringer».

Statsminister Erna Solberg påpeker at alle nye oljeinvesteringer skal godkjennes av norske myndigheter, og at man vil sørge for at alle prosjektene er lønnsomme både før og etter skatt.

Påstanden om at oljenæringen nå skal beslutte ulønnsomme prosjekter har fått flere til å heve øyenbrynene. I en krisesituasjon som denne er terskelen og avkastningskravene som oljeselskapene stiller til prosjekter enda høyere før de får grønt lys.

Norgessjef i oljeselskapet Lundin Energy kaller påstanden om at man kommer til å beslutte ulønnsomme investeringer som «helt useriøst»:

– For det første vil jeg ikke kunne drømme om å legge frem et ulønnsomt prosjekt og jeg ville heller ikke kunnet få beslutningstagerne våre med på det. Finansinstitusjonene som støtter selskapet ville heller ikke sett med blide øyne på noe sånt, så for min del er det helt utenkelig å gjøre, sa Færøvik til E24 i forbindelse med selskapets kvartalspresentasjon torsdag.

En liten, men viktig endring

Oljenæringen hadde egentlig bedt om å få trekke fra hele investeringen i både selskaps- og særskatten, inkludert friinntekten i sitt forslag.

Friinntekten er det fradraget oljeselskapene får for å kompensere dem for at inntektsskatt og fradrag kommer på forskjellige tidspunkt. Mens man må skatte av inntekten samme år som man får den, må fradrag for investeringer vanligvis fordeles over seks år.

Oljeselskapene «låner» dermed staten penger siden de ikke får skattefradraget med en gang.

Man får kompensert dette «lånet» gjennom friinntekt og renter, men det har i årevis vært en heftig diskusjon om hvor stor denne kompensasjonen skal være.

Hvor høy eller lav denne kompensasjonen settes vil også avgjøre om skattesystemet er nøytralt eller ikke – altså om en investering vil lønne seg mer eller mindre for selskapet etter skatt.

Hvis man fikk umiddelbare fradrag uten å endre friinntekten ville denne kalkylen endre seg – og det er i dette tilfellet Finansdepartementet mener at oljeselskapene kunne iverksette prosjekter som var ulønnsomme. Bransjen selv avfeier altså at dette ville skje.

En kontantstrømsbasert skatt som andre land har innført – der man får både fradrag og skatteregningen samtidig, når inntekter og utgifter faktisk påløper, ville fjernet hele denne problemstillingen og diskusjonen.

Dette har blant annet blitt påpekt i et innlegg av professor emeritus Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole, som mener en kontantstrømsbasert skatt vil være «fremtidsrettet» og «ønskelig».

Ved å redusere friinntekten har regjeringen i denne pakken uansett gått et langt steg nærmere en kontantstrømsbasert skatt på oljenæringen.