Marine mineraler – Gull eller gråstein?

Tina Bru skrev i BT onsdag at Norge nettopp har åpnet en ny næring med anslått verdi på 1000 milliarder. Hva vet vi om marine mineraler - og hvor trenger vi mer kunnskap?

Der er bred enighet om at havet er Norges styrke og fremtid.

70 prosent av vår eksport kommer fra havnæringene, og oljefondet gir oss i dag handlingsrom til å finansiere krisepakker og omstilling.

Selv med utsikter mot redusert petroleumsaktiviteten er det ingen grunn til at havet og havnæringene skal bli mindre viktige. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anslår at havnæringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien innen 2030, sammenlignet med 2010, men da kreves det at man tør å utforske nye farvann.

Les oljeministerens kronikk: Norge har nettopp åpnet en ny næring. Anslått verdi: 1000 milliarder.

Selv i en perfekt sirkulærøkonomi vil vi trenge tilførsel av nye mineraler for å realisere det grønne skiftet. Batterier, vindturbiner og høyteknologiprodukter krever metaller. Utvunne metaller er i all hovedsak bundet opp i eksisterende infrastruktur, som samfunnet er avhengig av for å fungere.

Mens Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler produserer de bare 3 prosent.

Det setter Europa i en sårbar posisjon. Videre er det ikke gitt at utvinning av marine mineraler trenger å gi en større negative konsekvens enn landgruver. En høyere konsentrasjon av viktige mineraler på havbunnen kan snarere gi mulighet for mindre negative miljøeffekter. Vi mener at marine mineraler kan danne grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskaping samtidig som det sikrer tilgang på kritiske mineraler for å realisere overgangen til fornybar energiproduksjon og transport.

Norge vedtok havbunnmineralloven 1. juli 2019. Den nye loven åpner for leting og potensiell fremtidig produksjon av havbunnsmineralforekomster og regjeringen har satt i gang åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Det pågår nå et globalt kappløp for å sikre tilgang på kritiske mineralressurser. Over 20 ulike land, deriblant flere i Europa, har letelisenser i internasjonalt farvann, blant annet i store områder av Stillehavet. Det forventes at internasjonalt lovverk for utvinning snart er på plass, noe som vil åpne for utvinningslisenser.

Les også: Enormt mineralfunn på havbunnen ved Svalbard

Med vår brede kompetanse og gode praksis innen bærekraftig forvaltning av havet har Norge de beste forutsetningene i verden for å ta en ledende rolle innen marine mineraler. Norske teknologileverandører er anerkjent for sin ekspertise og er veldig attraktive internasjonalt. Mange norske selskaper er allerede involvert i prosjekter innenfor marine mineraler og vi mottar flere henvendelser fra utlandet om deltakelse i internasjonale prosjekter og muligheter.

Selv om lovverket nærmer seg ferdigstilling er ikke teknologien og kunnskapen klart. Her trengs det et betydelig innovasjonsløft i tett samarbeid mellom ledende undervannsindustri og fremdragende forskningsmiljøer. Norsk forum for Marine Mineraler har blitt etablert i 2019 som en sammenslutning av industri- og forskningsaktører som jobber sammen om å utvikle kunnskap og kompetanse, og en norsk industri rettet mot bærekraftig og ansvarlig leting og utvinning av marine mineralressurser.

Oljedirektoratet fikk oppgaven med å kartlegge og kvantifisere potensielle marine mineral ressurser og et nasjonalt kartleggingsprogram ble igangsatt i 2018. Før dette har kartlegging av ressurser i dyphavet kun vært utført som del av ulike forskningstokt, i Norge primært av Universitetet i Bergen (UiB). I 1999 gjorde UiB det første funnet av mineralforekomster i norske havområder. Siden har UiB gjennom årlige tokt påvist mange titalls forekomster av ulike marine mineraler.

En sentral utfordring er imidlertid å tallfeste ressursgrunnlaget. Forekomstene som befinner seg i nærheten av varme kilder er relativt lette å finne, men disse inneholder også unike og sårbare økosystemer. Forekomstene som er mest aktuelle for utvinning kan ligge helt eller delvis begravd i sedimenter og er langt vanskeligere å finne, kartlegge og utvinne.

Les også: Oljedirektoratet etter jakt på havbunnen: – Det er gledelig

Vi støtter regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett om å doble bevilgningen til kartlegging av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging med 70 millioner kroner til 139 millioner. Dette er et viktig skritt for å sikre bedre kunnskapsgrunnlag. Basert på data fra UiB og Oljedirektoratet sine tokt har NTNU anslått at verdien av mineraler i Norsk farvann er i størrelsesorden 1000 milliarder. Internasjonalt ser man store variasjoner i ressursanslag fra ulike fagmiljøer. Her trengs mer forskning og innovasjon for å effektivt kunne kartlegge verdien av marine mineraler, tilhørende miljø og biologi som kan bli påvirket og metoder for effektiv og skånsom utvinning.

De fleste vet at havet dekker 70 prosent av jordens overflate, men det gjerne ikke så mange vet er at gjennomsnittsdybden til verdenshavene er 4000 meter og om lag 80 prosent har aldri blitt utforsket. Det meste av marine mineraler knyttes til prosesser i og finnes i dyphavet i internasjonale farvann. Norge er igjen i en unik posisjon med råderett over seks ganger så store havområder som land, hvorpå mye av dette ligger i dyphavene ved og mellom Jan Mayen og Svalbard.

Men - store havdyp og havområder, kombinert med kompleks havbunn og lange avstander til land gjør det svært krevende å utføre gode og effektive ressurskartlegginger. Ledende nasjonale forskningsmiljøer, industri og offentlige aktører har derfor gått sammen i Centre for Deep Sea Innovation for å legge grunnlaget for nye arbeidsplasser og omstilling med utgangspunkt i mineral ressurser i dyphavet. Senteret er ledet av Universitetet i Bergen og har en bred tilnærming til ressurskartlegging i dyphavet. Målet er å tidoble kartleggingseffektiviteten med en tilsvarende reduksjon i tilhørende CO₂ utslipp.

Teknologi som blir utviklet i senteret kan tilpasses og brukes innen flere områder som bioprospektering, miljøovervåkning, rørledning og kabelundersøkelse, samt evaluering av geotermisk energipotensial er andre muligheter. Slik sikrer vi omstilling av en ledende, men konjunkturutsatt norsk industri, samtidig som vi bidrar til grønn omstilling. Dette er i praksis implementering av regjeringen sin havstrategi.

Ved å styrke innovasjon i dyphavet på tvers av ulike ledende fagmiljø kan vi finne svaret på om marine mineraler er gull eller gråstein.