Vil vite når vannkraft-skatt skal fjernes: – Ikke konkret nok

Kraftbransjen lar seg ikke berolige av energiministerens forsikring om at en ny skatt på vannkraft skal være midlertidig. – Må komme med en konkret dato, sier Lyse-sjef Eimund Nygaard.

Vannkraften skal betale 90 prosent skatt på den delen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen, ifølge regjeringens forslag til en ny skatt på vannkraft. Dette omtales som «høyprisbidraget».

Forslaget har fått kraftbransjen til å true med å legge bort en rekke milliardinvesteringer innen oppgradering og utvidelse av vannkraftverk og bygging av pumpekraftverk, i en tid hvor regjeringen ønsker økt utbygging av kraft.

Nå forsikrer olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om at denne skatten bare er midlertidig, i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H), og i et annet skriftlig svar til Marius Aron Nilsen (Frp).

«Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet», skriver Aasland i begge svarene.

– Ikke konkret nok

Ifølge Lyse-sjef Eimund Nygaard endrer ikke Aaslands forsikringer noe på selskapets beslutning om å legge bort en planlagt investering på 4–5 milliarder kroner i å oppgradere effekt og produksjon i Røldal-anleggene på grunn av den nye skatten.

– Det er ikke konkret nok. Dersom det skal påvirke vår investeringsbeslutning, må regjeringen komme med en konkret dato for når høyprisbidraget faller bort, sier Nygaard til E24.

Regjeringen har oversendt et lovforslag til Stortinget, men der blir det ikke spesifisert hvor lenge skatten skal være i bruk, eller hva som skal til for at den blir fjernet.

– Hva mener regjeringen med «den spesielle situasjonen vi er i»? Er det krigen i Ukraina? De høye prisene? Eller så lenge regjeringen har problem med å få budsjettet til å gå opp? spør Nygaard.

– Vi synes det er greit å måtte bidra enda mer i en vanskelig tid også, så lenge det er midlertidig, legger han til.

– Gjør det vanskelig

Lyse-sjefen mener det er vanskelig å forholde seg til at høyprisbidraget skal være midlertidig. Han peker på at regjeringen samtidig øker grunnrenteskatten fordi den venter varig høyere inntekter i bransjen.

– Hvordan skal vi kunne stole på det regjeringen sier, når de kan gjennomføre det som må være den største skatteøkningen av en enkeltbransje noensinne, over natta, uten utredning og med tilbakevirkende kraft? spør Nygaard.

– Da viser de at de ikke setter forutsigbarhet særlig høyt og gjør det vanskelig å ha tillit til at det de sier nå òg gjelder senere. Vi trenger konkrete forsikringer å forholde oss til, legger han til.

– Trenger klare og tydelige regler

Mange nye vannkraftprosjekter er ifølge bransjen innrettet mot å levere strøm nettopp i de dyre timene, for eksempel når det leveres lite vindkraft inn i systemet. Men høyprisbidraget gjør det mindre attraktivt å bygge prosjekter som skal levere effekt nettopp i disse timene, hevder bransjen.

I fremtidens Norden vil strømprisen i noen perioder ligge rundt null, og i andre perioder være ekstremt høy, sa Statnett og de andre nordiske nettoperatørene i en rapport i fjor. NVE har etterlyst nettopp prosjekter som kan gi økt effekt, fordi kraftsystemet risikerer å stange i taket fremover.

Agder Energi legger bort sine planer om et pumpekraftverk til fem milliarder på grunn av skatten. Aaslands forsikringer overfor Stortinget endrer så langt ikke noe for Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen.

– Så lenge det ikke er satt en sluttdato, eller dette er knyttet til noen spesielle kriterier, så kan vi ikke forholde oss til det som sies i en slik skriftlig besvarelse. Vi kan ikke investere i kraftverk som leverer effekt ut fra dette, men trenger klare og tydelige regler og en forutsigbar tidsplan, sier Syvertsen til E24.

– Både pumpekraftverk og elvekraftverk blir ulønnsomme med dette høyprisbidraget. Hvis anleggene ikke får betalt for de dyre timene, så blir de ikke lønnsomme. Dette svekker investeringene i vannkraften, og særlig i den kraften vi trenger aller mest, nemlig den som kan levere når vinden ikke blåser og solen ikke skinner, sier han.

– Ønsket tydelig og troverdig plan

Kraftselskapet Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) er også blant dem som har lagt bort prosjekter etter regjeringens skatteforslag. Selskapet legger på is en investering på rundt én milliard kroner i å oppgradere vannkraftverket i Blådalsvassdraget (Blåfalli) i Matre i Kvinnherad kommune.

Heller ikke administrerende direktør John Martin Mjånes i SKL lar seg berolige av Aaslands forsikring om at høyprisskatten er midlertidig.

– Vi hadde ønsket oss en tydelig og troverdig plan hvis man først skal innføre et slikt høyprisbidrag, sier Mjånes til E24.

– Hvis vi hadde visst at dette bidraget falt bort på et gitt tidspunkt i fremtiden, så hadde vi kunnet legge en langsiktig plan for våre investeringer. Vi ønsker langsiktige og tydelige politiske rammevilkår, legger han til.