Industritopp glad for kortsiktig strømhjelp: – Den store bekymringen er 2023

Regjeringen venter at rimelige fastprisavtaler skal overta for strømstøtte til næringslivet fra nyttår, men kraftbransjen og industrien tviler. – Den store bekymringen er 2023, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri.

NHO-foreningen Norsk Industri er fornøyde med at regjeringen vil hjelpe næringslivet med støtte til strømutgifter og energisparing ut 2022, til en verdi av tre milliarder kroner.

– Denne ordningen kommer sent, og er isolert sett bra når det gjelder fjerde kvartal. Men de underliggende strømkostnadene blir ikke endret med denne ordningen, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til E24.

Strømstøtte skal i utgangspunktet bare gjelde til nyttår. Fra neste år av venter regjeringen at næringslivet vil få drahjelp av et skattegrep som skal gi bedriftene bedre tilgang på fastprisavtaler.

Men flere aktører sier i sine innspill til høringen om skattegrepene at dette ikke nødvendigvis vil gi noe godt tilbud av fastprisavtaler. Blant disse er aktører som Nasdaq, Energi Norge, Statkraft og Virke.

– Regjeringen har satt i gang et arbeid med fastprisavtaler fra nyttår, for å sikre levelige priser på mellomlang sikt. Men vi er veldig usikre på om dette vil føre frem. Den store bekymringen er 2023, sier Sunde.

– Veldig spente

Regjeringens skattegrep skal sikre at kraftprodusenter kan tilby fastpriskontrakter til husholdninger og mindre selskaper og skattlegges på samme måte som når de gir fastprisavtaler til kraftkrevende industri.

Sunde frykter at det ikke vil fungere etter planen. Det er skyhøye strømpriser i markedet, og da er det lite gunstig for en kraftprodusent å tilby billige langsiktige kraftavtaler.

– De fleste bedrifter vil si at det er fint at nå de får refundert en slant av en ekstremt høy strømpris. Men vi er veldig spente på om fastprisordningen vil fungere i praksis. Det er viktig at regjeringen bruker all sin tid på dette fremover, sier Sunde.

– Veldig få ser ut til å tro på billigere fastpris, ifølge høringsinnspillene?

– Den høringsrunden er full av skepsis til om dette virker, og full av forslag til endringer. Med Ukraina-krigen og de skyhøye prisene fremover er det usikkert hvilken fastpris man kan få. Vi får håpe det blir billige fastprisavtaler, men dette blir den store syretesten, sier han.

– Hvis det ikke kommer billige fastprisavtaler, hva da?

– Da risikerer vi masse konkurser og bråstopp i industrien til høsten og vinteren. Men nå har vi litt tid til å jobbe med dette fremover, sier Sunde.

– Ikke noen mirakelmedisin

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er positiv til at regjeringen tar grep for å sikre bredere utvalg av fastprisavtaler som kan gi forutsigbarhet for strømkundene.

«Fastprisavtaler vil derimot ikke løse situasjonen med høye gasspriser, knapphet på kraftressurser og høye strømpriser i Europa», skriver Energi Norge i sitt høringsinnspill.

Med dagens strømpriser er det imidlertid ikke lett å tilby gunstige fastprisavtaler, ifølge administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

– Vi merker oss at regjeringen har stor tro på endringer i grunnrenteskatten for å få et bedre fastpristilbud, og dette er også noe vi har vært opptatt av å få på plass. Samtidig er det viktig å påpeke at endringene i prisene på grunn av Ukraina-krigen ikke blir noen mirakelmedisin for bedriftene fra nyttår, sier Kroepelien.

Ønsker endringer

Regjeringen har foreslått et maksimalt prispåslag på 0,5 øre kilowattimen for strømleverandører som skal tilby fastprisavtaler, men grensen vil ifølge Energi Norge kunne føre til at få aktører vil tilby slike avtaler.

– For at dette i det hele tatt skal fungere må ordningen utformes i tråd med våre høringsinnspill, slik at strømselskapene faktisk kan tilby dise kontraktene. Vi forventer at det særlig vil være kontrakter av lengre varighet, rundt fem år, som vil kunne ha attraktiv profil. Det betyr at strømstøtte også må vurderes ut over desember, sier Kroepelien.

Han er positiv til regjeringens forslag om strømhjelp til bedrifter, men håper også på en låneordning til strømselskaper. Sverige varslet nylig tilbud om statlige lån til strømleverandører for å sikre at de har råd til å tilby sine kunder betalingsutsettelser av høye regninger i vinter.

– Vi er positive til at regjeringen nå i tillegg til en energispareordning også går inn på en konkret tilskuddsordning. Det vi savner er en tydligere beredskap for å tilby lån til strømselskapene for å sikre at folk kan få utsettelser av betalinger, for å unngå at det hoper seg opp med ubetalte krav, sier Kroepelien.

– Svært tvilsomt

Energidirektør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene mener også at regjeringens verktøy er for svake.

– Samfunnsbedriftene stiller spørsmål med realismen ved de strømtiltakene som regjeringen i dag presenterte for næringslivet som sliter under strømkrisen, sier Bjelland i en kommentar.

Hun peker på at regjeringen ønsker økt bruk av fastpriskontrakter fra 2023.

– Da må regjeringen gjøre en bedre jobb enn det forslaget til skatteberegning av fastpriskontrakter som nå er presentert. Med dagens forslag legger regjeringen et betydelig ansvar på kraftprodusenter og strømselgere for å redde utsatt næringsliv – samtidig som de forventes å ta en pris og skatterisikos, sier Bjelland.

Hun mener at Finansdepartementets forslag må endres vesentlig for å fungere, eller så bør den starte arbeidet med å sikre en støtteordning til næringslivet også til neste år.

– Det er svært tvilsomt at gunstige fastpriskontrakter står klar til næringslivet fra første januar 2023 slik regjeringen ønsker, sier Bjelland.