Skuffet over Støres strøm-grep: – Vagt og lite forpliktende

Regjeringen åpner for eksportbrems på strøm, men bare hvis det er reell fare for kraftmangel. Frp og Rødt er ikke fornøyde. – Et forsøk på å kjøpe seg ro og fred, sier Marius Aron Nilsen (Frp).

Regjeringen vil ha strengere kontroll med kraftbransjen for å unngå at vannmagasinene tappes for mye ned, og åpner også for å begrense eksporten i tilfeller med kraftmangel.

– Det er nødvendig med sterkere kontroll, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er fornøyd med at det kommer tiltak som skal unngå rasjonering, men etterlyser også tiltak for å senke prisene.

– Nå haster det å få på plass løsninger som gir folk og næringsliv lavere strømpriser. Det må skje raskt, sier han i en kommentar.

Siden 2021 har Norge og Europa opplevd uvanlig høye gass- og strømpriser, men dagens forslag er ikke ment å gjøre noe med prisene. Det skal derimot bidra til forsyningssikkerhet i krisetider med mangel på energi.

Regjeringen og SV ble nylig enige om å sette ned et nytt utvalg som skal se på mulighetene for å gripe inn politisk i strømprisene.

– Vagt

– Dette virker veldig vagt og lite forpliktende, sier andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i Stortingets energi- og miljøkomité om regjeringens forslag.

– Det virker som regjeringen krever litt mer forpliktende rapportering, og innfører en mulighet for myndighetene til å gripe inn hvis kraftbransjen ikke følger signalene, sier hun.

– Hva ønsket du deg?

– Jeg tror at det som Rødt ønsker seg vil kreve en mye mer omfattende jobb, sier Marhaug.

Rødt har foreslått krav om minstevannstand i vannmagasinene for å unngå at de tappes for mye ned.

– Regjeringens svar er et at det er så mange hundre magasiner at dette vil være en stor jobb. Men da må man bare sette i gang nå, sier Marhaug.

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi er derimot fornøyde med at regjeringen ikke setter et slikt krav.

«Det er produsentene selv som sitter på den beste kompetansen til å vurdere magasinkapasiteten. Dessuten er det prismekanismen i markedet som er den beste garantisten for at vi ikke kommer i en knapphetssituasjon», skriver Distriktsenergi i en kommentar.

Dette gjør regjeringen

Norske energimyndigheter har allerede mulighet til å gripe inn i kraftsystemet i en situasjon hvor det er nødvendig med rasjonering.

Nå skal de få mulighet til å gripe inn tidligere. Men strømeksporten skal bare begrenses hvis det er strengt nødvendig, påpeker regjeringen i en melding.

«Adgangen til å gripe inn vil være strengt avgrenset, og kun gjelde i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og tydelig at produsentenes risikovurdering avviker klart fra myndighetenes», skriver regjeringen.

– Lite håndfast

– Ved første øyekast virker dette som økt byråkrati og lite håndfast. Tiltakene slår først inn når krisen er der, og da får man muligens innført noen eksportbegrensninger, sier Marius Aron Nilsen (Frp) til E24.

– Det er bare et forsøk fra regjeringen på å kjøpe seg ro og fred, som trolig ikke lykkes, sier han.

Vil reforhandle kraftutvekslingen

Representanter fra både Rødt, Frp og Senterpartiet har tatt til orde for å begrense norsk strømeksport for å få ned kraftprisene.

Ifølge NVE-myndigheten RME åpner EØS-avtalen ikke bare for inngrep i strømeksporten hvis det er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten, ikke av prishensyn.

Nilsen mener at regjeringen er redd for å utfordre EØS-avtalen og handelspartnerne i Europa. Han peker på at Europa går fra å ha et system basert på stabile strømkilder som kull- og kjernekraft til mer varierende kraft som vind.

– Man burde tatt kontakt med britene, tyskerne og nederlenderne og sagt at forutsetningene for kraftutveksling er endret. De har lagt ned alt av regulerbar kraft, og det er ikke lenger gunstig med fri flyt av kraft, sier Nilsen.

– Men er det klokt å begrense handelen over grensene hvis sørlige Norge kan bli nettoimportør av kraft allerede i 2026?

– Alt kommer tilbake til energiregnskapet til denne regjeringen. Det er jo ikke-eksisterende. Man skal bruke masse energi til hydrogen, ammoniakk og elektrifisering av alt mulig, men det er nesten ingen ny kraftproduksjon på gang før på 2030-tallet, sier Nilsen.

– Så du vil heller stanse klimatiltak og ny industri?

– Det blir for enkelt. Jeg vil ha et gjennomtenkt energiregnskap som tar hensyn til hvilken ny energiproduksjon som kommer til, og Frp ønsker noe ny kraftutbygging, blant annet av vannkraft. Men tilbud og etterspørsel må henge sammen, sier han.

– Da får vi et kjempeproblem

Venstre etterlyser raskere tempo i fornybarutbyggingen. Partiet mener også at kraftutvekslingen med utlandet må fortsette som før, og peker på at Norge risikerer kraftunderskudd.

– Norge kan ikke begrense eksport av strøm når det kun passer oss, da får vi et kjempeproblem når vi trenger import av strøm, sier Ane Breivik (V) i en kommentar.

Hun er glad for at Arbeiderpartiet ikke lar seg presse til å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.

– I en tid der enkle populistiske løsninger trekkes frem i svært komplekse saker, som strømsituasjonen, trenger vi at de som styrer står opp for de avtalene vi har inngått med EU på området og det markedet Norge har vært med å utforme på energi, sier hun.

– Ble ikke genierklært

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi er fornøyd med at regjeringen innfører strengere kontroll.

– Dette var rene ord for pengene og gode tiltak. Bare meldingen om at dette ville komme har gjort at kraftbransjen har begynt å lytte. Det har de ikke alltid gjort. Jeg ble ikke genierklært da jeg advarte mot å tømme magasinene høsten 2021, sier Alfheim etter regjeringens pressekonferanse fredag.

– Nå har kraftbransjen tatt styringssignalene, og begynt å spare på vannet. Det er bra, og nå får også reguleringsmyndighetene verktøy som gjør at de kan gripe inn hvis vi skulle komme i samme situasjon lenger frem, sier han.

– Hvilke problem løser dette, og hvilke løses ikke?

– Dette gjør at vi får større nasjonal kontroll slik at vi kan unngå rasjonering av strøm. Dette handler om forsyningssikkerhet og at ikke bare kraftbransjen selv skal forvalte vannet i magasinene, men blir sett i kortene, sier Alfheim.

– Dette løser ikke det store bildet, med at vi trenger mer kraft inn i systemet totalt, sier Alfheim.

Høyres Nikolai Astrup mener regjeringens tiltak ikke kommer med noe særlig nytt. Han er enig med Alfheim i at det trengs mer kraft, og er bekymret for tempoet i havvinden og forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft.

– Det viktigste tiltaket for å sikre forsyningssikkerheten og bidra til lavere priser, er å bygge ut mer kraftproduksjon i Norge. På det området skjer det dessverre lite, sier Astrup i en kommentar.

Ønsker makspris på strøm

Både Rødt, KrF og Frp ønsker seg en makspris på strøm, men dette har så langt blitt avvist av regjeringen. Marhaug frykter at et nytt strømutvalg bare vil føre til at det går lang tid før det kan tas nye grep.

– Dette krever et stort arbeid som regjeringen ikke har satt i gang med, sier Marhaug.

– Tror du ikke på argumentet om at en makspris på strøm kan føre til strømmangel?

– Med et toprissystem vil du få noen av de samme incentivene til å spare på strømmen som man har nå. Det er mulig å ha politisk regulering som også begrenser strømforbruket, sier Marhaug.

Et toprissystem går ut på at folk får kjøpe en viss mengde strøm til lav pris, mens forbruket ut over denne mengden koster mer.