Ny rapport: Norge er ikke i rute til å nå klimamålene

Forventet kraftunderskudd i årene 2026–2030 kan hindre utviklingen av ny grønn industri, men fra 2030 av kan Norge igjen ha et årlig kraftoverskudd, tror DNV. I en ny rapport anslår selskapet at avgjørende havvindproduksjon kan være i gang fra 2028.

I en ny rapport fra DNV og Norsk Industri, som legges frem tirsdag, gjentas utfordringen som har blitt pekt på av stadig flere den siste tiden:

Norge er ikke i rute for å nå sine klimamål for 2030 og 2050. Igangsatte og annonserte klimatiltak vil ikke i tilstrekkelig grad bidra til de drastiske endringene som er nødvendige for at vi skal nå målene.

Situasjonen vanskeliggjøres av høye strømpriser kombinert med et forventet kraftunderskudd mellom 2026 og 2030, noe som hindrer utviklingen av ny grønn industri.

Uten aktive grep blir det hvert år som går mindre sannsynlig at Norge når klimamålene sine, og spesielt gjelder det frem mot 2030.

– Det blir vanskelig å nå 2030-målene, med 55 prosent utslippskutt som skal tas i Norge, sier forskningsleder for energiomstilling Sverre Alvik i DNV.

– Hva slags drastiske endringer må til for at det skal kunne være mulig?

– Sier du nei til all ny industri og bruker all tilgjengelig kraft på å få ned utslippene fra sokkelen ved å elektrifisere...

Alvik tror ikke det er sannsynlig at et slikt grep vil bli gjennomført:

– Det er upopulært, så i praksis ser vi ikke for oss hvordan målet kan nås. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal ta drastiske tiltak for å komme så nært vi kan. Vi må gjøre det vi kan slik at vi holder på vår troverdighet som en nasjon som ønsker å kutte her hjemme også, sier han.

Oppfyller ikke regjeringens ambisjoner

DNVs modell viser at Norge vil redusere sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2030 og 79 prosent innen 2050 sammenliknet med 1990-nivåer. Regjeringens uttalte ambisjon er netto null innen 2050.

Den ferske rapporten er skrevet i en tid med mye usikkerhet rundt anslagene for både norsk og internasjonal økonomi, hvor spesielt krigen i Ukraina bidrar til store endringer i energisituasjonen i Europa.

Men de overordnede konklusjonene i rapporten står fast, understreker Alvik: Bekymringene for at Norge ikke når klimamålene og at forventet kraftunderskudd hindrer utviklingen av ny industri.

Sannsynlig med netto kraftimport

Da DNV og Norsk Industri la frem tilsvarende rapport for ett år siden, var bekymringen om at Norge ikke har nok kraft til alle som ønsker det, i ferd med å vokse frem.

Nå synes den å være etablert. Siden det har også strømprisene steget kraftig.

– I fjor var vi en av få som var opptatt av dette, men nå er det mange som peker på det samme, sier Alvik.

«For det kommende tiåret forespeiler vi en betydelig økning i etterspørselen etter strøm i Norge, men nærmest en uforandret produksjon,» står det i rapporten.

Med et forventet årlig energiunderskudd i årene 2026–2030, vil Norge mest sannsynlig ha en netto kraftimport de fleste av årene, tror DNV.

Kraftimport kan skape volatilitet og mulig høyere priser. Dermed fjerner man det konkurransemessige fortrinnet industrien historisk sett har hatt i Norge takket være tilgangen på rimelig og grønn kraft, påpekes det i rapporten.

Kraftmangel her hjemme, og samtidig effektbegrensninger i energisystemet, truer etableringen av nye industrier og kan føre til at flere flytter nyetableringene utenlands, og DNV frykter at det vil skje i økende grad i årene fremover.

Redningen kan være havvind

DNV anslår at havvindproduksjonen mest sannsynlig vil starte fra 2028. Deretter vil den øke slik at Norge fra og med 2030 igjen vil kunne ha et årlig energioverskudd.

I fjorårets rapport anslo DNV at perioden med kraftunderskudd kunne vare frem til 2035, men denne er nå forkortet med fem år etter at regjeringen har økt støtten til havvindutbygging betydelig.

– Både regjeringens tydelighet med sin ambisjon, og industriens optimisme, tyder på at det kommer til å bli mye havvind i Norge, sier Alvik.

Nye muligheter innen energieksport

Innad i industrien er det nå stor optimisme knyttet til utsiktene for gasseksport, og det ser ut som at det vil være økt etterspørsel på kort sikt, som følge av at Europa erstatter russisk gass. Men på lengre sikt er utsiktene mye mer usikre, viser rapporten.

Europa ønsker å redusere avhengigheten av gass generelt, og ikke bare russisk gass, påpeker Alvik.

DNV anslår at gasseksporten når sitt høydepunkt i 2025, før den faller drastisk i 2040 og ytterligere i 2050, med total reduksjon på 60 prosent.

Totalt ventes inntektene fra olje- og gasseksport å falle med nesten 80 prosent frem mot 2050, som følge av redusert etterspørsel.

Det betyr at Norge står fremfor år med fall i eksportinntektene, men det er samtidig en stor mulig oppside knyttet til eksport av andre typer energikilder, viser rapporten.

Norge har rikelig med uutnyttede energiressurser, i form av både vind og naturgass, slik at produksjonen kan komme opp på et nivå hvor det produseres mye mer enn det vi trenger selv.

Det er usannsynlig at ikke EU og Storbritannia vil ha behov for å importere fornybar kraft, mener DNV.

Norsk naturgass kan omdannes til blått hydrogen og eksporteres via eksisterende infrastruktur slik at det blir til konkurransedyktige priser, tror Alvik.

– Europa vil trenge så mye mer energi de neste årene, så hvis vi er villig til å koble oss på det markedet, finnes det gode muligheter for at vi kan erstatte mye av inntektene fra olje- og gasseksporten, sier han.

– Norge er godt posisjonert for å kunne opprettholde sin posisjon som energieksportnasjon og å kunne forbli en industrinasjon, og vi har mange gode muligheter innen blant annet flytende havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, sier Alvik.