Statoil-direktøren som skal jakte etter milliardkutt: – Internt har vi jo mål som er enda tøffere

Kostnadene på norske oljefelt har steget og steget for Statoil de siste årene, men i fjor snudde det. Statoil-direktøren som skal sørge for at selskapet sparer milliarder i årene fremover, mener hele organisasjonen nå tenker annerledes.

LONDON (E24): I 2016 skal man ikke bare klare å spare 9,9 milliarder kroner i året, man skal spare 12,9.

Det var ett av hovedbudskapene fra Statoil-ledelsen da de presenterte årsresultatene og en oppdatert strategi i London fredag.

Den Statoil-direktøren som kanskje har det største ansvaret for å få til den kraftige effektiviseringen er Margareth Øvrum. Hun er direktør for avdelingen som kalles Prosjekter, boring og teknologi.

På godt norsk betyr det at hun har ansvaret for hvordan Statoil borer, bygger og drifter olje- og gassfelt. Hun har i tillegg ansvaret for teknologien Statoil bruker for å realisere oljeprosjekter, og det er hun som undertegner kontraktene når Statoil er på handletur hos leverandørindustrien.

– Vi hadde et mål om å spare 1,3 milliarder dollar per år (9,9 milliarder kroner, journ.anm.), og ut ifra det vi ser nå leverer vi mer enn det vi trodde vi skulle klare. Derfor øker vi målene våre nå, sier Øvrum til E24.

Hun minner om at Statoil satte i gang spareprogrammet sitt lenge før oljeprisen falt:

– Når oljeprisfallet kom, så hadde vi egentlig allerede kommet godt på vei allerede.

Sparer i egne rekker

Under presentasjonen i London ramset Øvrum opp en rekke eksempler på hvordan Statoil har kuttet betydelig i kostnadene på en rekke områder, siden de startet det store effektiviseringsprogrammet sitt for et drøyt år siden.

– Blir jobben tyngre fremover nå som dere allerede har klart å spare inn så mye?

– Ja, men vi hadde gått ut med dette tallet hvis ikke vi trodde vi skulle få det til. Internt har vi jo mål som er enda tøffere.

Her er deler av Øvrums skryteliste:

• Feltkostnadene på norsk sokkel falt med seks prosent i fjor, etter flere år med stigning (inkluderer alt fra utbygging, drift, vedlikehold, administrasjon og HMS i et felt).
  
• De siste to produksjonsbrønnene på Gudrun-feltet ble boret 25 prosent raskere og 40 prosent billigere enn det som er vanlig
• På landvirksomheten i USA (skiferolje) har man et mål om å bli 30 prosent billigere. I 2014 hadde man blitt 16 prosent billigere
• På gigantfeltet Johan Sverdrup har man kuttet borekostnadene med 1,2 milliarder dollar (9,1 milliarder kroner)

– Og mer skal det bli, slo Margareth Øvrum fast fra scenen i London.

Hun fortalte at i prosessen med å reforhandle kontrakter og anbud med leverandørindustrien, så ser Statoil nå at kostnadene kan være opp til 30 prosent lavere.

(Saken fortsetter under bildet)

Øvrum har også kuttet i egne rekker:

– Vi har redusert arbeidsstokken i min virksomhet med 10 prosent siden januar 2014. Det gjør vi ved å jobbe smartere. I tillegg har vi fått ned kostnadene ved prosjektledelse med 7 til 10 prosent.

– For oss som ser dette utenfra og ser at dere klarer å kutte så mye kostnader på relativt kort tid, kan det nesten virke som at det egentlig var ganske lett å hente ut så mye innsparinger?

– Det er ikke så enkelt, men jeg føler vi har fått en organisasjon som har blitt ganske trigget av dette her.

– Leverandørene viktigst

Under kapitalmarkedsdagen i fjor lanserte Margareth Øvrum en liste over nye teknologier og løsninger som hun kalte «min trapp til himmelen» – en liste over tiltak som skal spare Statoil for milliardbeløp.

Flere av tiltakene er enten realisert eller nærmer seg ferdigstillelse. Nå mener hun det er fire hovedpunkter som må til for å få til spareplanen:

1) Standardisering. Eksempler er standardiserte plattformer, moduler, brønner og tekniske krav. Målet er å ikke finne opp hjulet på nytt, hver gang Statoil skal utvikle et felt.

2) På teknologisiden: – Vi har skrudd noe av forskningsinnsatsen vår mot capex-reduserende teknologier (investeringskostnader, journ.anm.). Det er mer å ta tak i der også, blant annet innenfor boring og subsea (undervannsinstallasjoner, journ.anm.)

3) Leverandørmarkedet: – Det er mulig vi sier noe annet enn alle de andre, men det aller, aller viktigste er forbedringer vi kan få til med leverandørene. Det er det som er bærekraftig, sier Øvrum

4) Operasjonell effektivitet: – Det handler om å ha en effektiv drift i bunn. Da får vi til økt produksjon, regularitet og bedre arbeid med brønnene.

For å få til varige endringer i hvor lønnsomme og effektive man er i Statoil, mener Øvrum at arbeidet med leverandørene er viktigst, enten det er Kværner, Aker, ABB eller utenlandske aktører:

– Vi har jobbet veldig mye med dem for å få dem til å tenke annerledes, sier Øvrum og fortsetter:

– I 2012 hadde de norske en veldig liten kapasitet og de kunne ikke tatt disse kontraktene som nå er tildelt for Johan Sverdrup uansett. De priset også inn en superprofitt i anbudene sine. Det resulterte i at de mistet de mange av kontraktene, som den gang gikk til Korea. Nå har de forstått at ting er annerledes.

– Når vi jobber med leverandørene, så er det mye de kan gjøre hos seg, men det er mange forbedringer som vi gjør og kan gjøre hos oss også. Det handler om hvordan vi handler med dem, hvordan vi tenker, kommuniserer og hvordan de agerer.

Fortsetter å tyne ut den siste dråpen

Én av de store satsingene til Statoil de siste årene har vært såkalt IOR, eller økt utvinning. Det betyr at prøver å utvinne mer olje fra hvert felt. For hvert lille prosentpoeng man klarer å øke utvinningen, tjener både oljeselskapene og samfunnet store summer.

Selv om Statoil nå skal kutte kostnader, kutte investeringsbudsjettet og prioritere prosjektene sine langt tøffere, mener ikke teknologi- og boresjefen at det skal gå utover arbeidet med økt utvinning:

– Det er mange måter å drive på. Vi har et IOR-mål (økt utvinning, journ.anm.) som vi fortsatt jobber for. Det å få billigere brønner betyr ikke at man må ofre IOR, for da kan man få flere brønner enn før. Jeg aksepterer egentlig ikke at vi skal nyansere på IOR-målene. Det er det ingen grunn til, sier Øvrum.

– På Johan Sverdrup og andre felt hvor vi har klart å kutte i borekostnader, så har vi kanskje færre brønner, men vi plasserer dem smartere, legger hun til.