Statkraft har doblet verdien på fem år: – Mulig å skape gigantiske verdier med fornybar energi

Statkraftsjefen tror folk flest ikke vet hvor verdifulle selskapet egentlig er. Nå er målet å bygge like mye ny kraftproduksjon fram til 2030 som det statseide selskapet har i dag.

– Det er mulig å skape gigantiske verdier med fornybar energi, sier Christian Rynning-Tønnesen.

E24 møter topplederen i Statkraft på hans kontor på Lysaker i Oslo. Foran seg har han selskapets ferske verdivurdering, som utføres av selskapet selv hvert år. Den viser en verdi på 314 milliarder kroner per november 2022.

Det er en dobling siden målingen i 2018.

Rynning-Tønnesen sammenligner tallet med DNBs børsverdi, som i dag ligger på like under 324 milliarder kroner. Hadde Statkraft vært notert på Oslo Børs, ville selskapene fått delt andre plass, forklarer han entusiastisk.

Han tror få vet hvor verdifullt det statlig eide selskapet faktisk er.

– Hvorfor ønsker dere å snakke om selskapets verdi?

– Det er viktig for å vise at fornybar energi er en veldig viktig del av det industrielle Norges fremtid. Vi snakker om verdier som er vesentlige i forhold til verdien av olje og gass i Norge. Det skal bli en gradvis overgang fra at Norge er en hovedsakelig olje- og gassnasjon, til at vi bygger oss opp til å bli en kjempe innenfor fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen.

Men om det er aktuelt å selge deler at selskapet, som er heleid av den norske stat, vil ikke Rynning-Tønnesen gå inn på. Han påpeker at det er opp til staten.

Seiler på økte kraftpriser

Inntjeningen til Statkraft varierer i takt med kraftprisene, og det er ikke til å stikke under stol at de rekordhøye prisene har bidratt til å løfte verdivurderingen til selskapet.

– Krigen i Ukraina og skvisen fra gass fra Russland brakte de europeiske kraftprisene høyt opp til altfor høyt. Det har selvfølgelig vært med å løfte verdien på Statkraft, sier Rynning-Tønnesen.

– Med et makroperspektiv er selskapsverdien påvirket av høyere kraftpriser, og trukket ned igjen av høyere skatt. Likevel er vi i netto pluss.

Fra 2018 til i dag har selskapet hatt en gjennomsnittlig avkastning etter skatt til staten på 26 prosent, ifølge Rynning-Tønnesen.

– Tar du hele tidsrekken tilbake 1992 da Statkraft ble et eget selskap er det fortsatt over 12 prosent inntjening i året, forteller han.

Norsk vannkraft står for rundt 42 prosent av selskapets verdi, resten stammer blant annet fra sol- og vindkraft i Irland, Storbritannia, Spania, Nederland og Tyskland, ifølge sjefen. I tillegg har selskapet betydelig aktivitet i Sør-Amerika og India.

– Dere har jo også gasskraftverk i Europa. Hvor stor andel av verdistigningen står de for?

– Ikke så mye. De gasskraftverkene ble bygd for 15–20 år siden. De har kommet fullt opp på den verdien de skulle ha.

Ett nytt kraftverk hver niende dag

Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi. Selskapet har for tiden over 500 prosjekter under utvikling. Og ifølge Rynning-Tønnesen skal utbyggingstakten øke.

– I sum skal Statkraft bygge ett nytt kraftverk hver niende dag fra 2025. Det er det ingen andre industriselskaper i Norge som gjør.

Statkraft ser for seg å selge en del av kraftverkene, og beholde en del.

– Hvordan høyet er tempoet i dag?

– Vi ferdigstilte seks kraftverk i fjor. Vi har tretten under bygging nå, og så skal vi altså opp i en årlig utbyggingstakt på 40.

Det betyr at kraftselskapet skal bygge like mye ny kraftproduksjon fra nå til 2030, som Statkraft har i dag.

– Og det er realistisk?

– Vi tror det, ja. Det er et mål som vi må strekke oss etter, men vi tror det er realistisk å nå det.

Det aller meste av selskapets fremtidige utbygging vil være i Europa. Men det landet Statkraft vil investere mest vannkraft og vindkaft i, er Norge.

– I antall prosjekter er sol og vind størst, og vannkraft færrest prosjekter. Men vannkraft prosjektene er større og mer kompliserte, og ofte de mest verdifulle, fordi man kan styre når kraftproduksjonen skjer.

Advarer mot å bygge for mye havvind for tidlig

Rynning-Tønnesen tror hele verdens kraftforsyning vil være over 80 prosent fornybar i 2050. I dag er det fossilt som står for 80 prosent.

Om det er solkraft, havvind eller vannkraft som skal stå for den største omstillingen, kommer an på hvor i verden man befinner seg.

– Lenger sør, i beltet rundt ekvator, vil sol pluss batteri dekke omtrent alt strømbehov, sier han.

Mens lenger nord, som i Skandinavia, er satsingen på havvind spesielt viktig. Men han advarer mot å bygge for mye havvind før kostnadene kommer ned.

– Bunnmontert havvind vil være lønnsomt i Europa uten støtte, mens flytende fortsatt er såpass dyrt at det trenger støtte i stort sett alle land. Men vi tror at flytende også vil komme ned på samme kostnadsnivå som bunnmontert er i dag.

– Når tror du det skjer?

– Om 10–15 år. Det er avhengig av antall teknologigenerasjoner, antall forbedringsrunder, og skala. Vi tror flytende offshore blir stort, og at det er viktig for Norge å posisjonere seg der, men å ta det skrittvis. Vi må ikke bygge ut for mye med en gang, for da bygger vi den dyreste teknologien.

– Hva tenker dere om tempoet som regjeringen har lagt opp til nå?

– Jeg tror det er kjempebra med den ambisjonen som regjeringen har satt for 2040 med 30 gigawatt. Det passer i en stor ambisjon. Sammen med oppgraderte vannkraftverk kan det doble kraftproduksjonen i Norge, sier han.

Han påpeker at det kun er 17 år til 2040. Og innen den tid må Norge ha nok vannkraft som kan balansere den uregulerbare vindkraften. Derfor er Statkraft i gang med å oppgradere effekten ved fem norske vannkraftverk.

Rynning-Tønnesen er klar på hva han mener er flaskehalsen i omstillingen til fornybar energi.

– Det som setter begrensningen på hele den grønne omstillingen i både Norge og resten av Europa, er hvor fort man kan gi konsesjoner til nye kraftutbyggere og til nettutbygging, sier han.

Forventer ikke mer kjernekraft

Den siste tiden har debatten om kjernekraft blusset opp igjen i Norge. Ifølge en spørreundersøkelse fra Opinion, er et knapt flertall i befolkningen enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft.

Rynning-Tønnesen er ikke en av dem.

– Både i Europa og i verden mener vi at en viss mengde kjernekraft trengs. I 2050 forventer vi at det fortsatt er en sånn 5–7 prosent kjernekraft i verden og i Europa.

– I Norge har vi strengt tatt ikke bruk for det, for det er billigere å bygge ut vindkraft, selv offshore vind, sier han.

– Så dere snuser ikke på å bygge dette utlandet heller?

– Nei, kjernekraft ser vi ikke på, hverken i Norge eller utlandet.