Fem år etter Hydro-skandalen i Brasil: – Som om vi ikke eksisterer

BARCARENA (E24): Beskyldninger om forurensning hagler fortsatt mot Hydros virksomhet i Brasil. Nå vil 11.000 familier saksøke det norske selskapet.

– De forurenser luften med kull. Forurenser drikkevann og elver, sier urfolkslederen Dona Maria do Socorro.

– Det er som døden, og som om vi ikke eksisterer, sier hun.

Socorro representerer Quilombo-folket i regionen Parà nord i Brasil.

Hun er sterkt kritisk til Hydros virksomhet her.

Socorro sitter på en plaststol utenfor huset i bydelen Barcarena, like ved Hydros aluminiumsraffineri Alunorte.

For fem år siden førte et kraftig regnskyll til flom, ødeleggelser og forurenset drikkevann i regionen. Hydro ble beskyldt for å ha sluppet ut rødslam, et avfallsprodukt ved aluminiumsproduksjon.

– Hydro har hele tiden fastholdt at det ikke var utslipp fra deponiene ved Alunorte under det kraftige regnfallet i 2018, sier kommunikasjonssjef Halvor Molland i Hydro til E24.

Torsdag forrige uke kom nyheten om at Hydro selger 30 prosent av Alunorte til den sveitsiske råvaregiganten Glencore. Transaksjonene har en selskapsverdi på nær 12 milliarder kroner.

Urbefolkningen fortviler

I Barcarena, området hvor Hydros raffineri ligger, bor noen av Brasils fattigste mennesker. Flere mener Hydro har ødelagt livsgrunnlaget deres ved å forurense drikkevann og elver.

Blant dem er Socorro. Den eldre damen er dratt i ansiktet, som hun skjuler bak briller og en fedorahatt. Hun har kjempet en lang kamp for urfolks rettigheter i området.

– Jeg vil at statsministeren i Norge skal komme hit og drikke vannet. Han må komme hit og se hva som skjer, sier hun.

Socorro mener at før regnværet natten til 17. februar for fem år siden, var jorden dyrkbar og vannet rent.

– Hydro har ødelagt alt. Vi er folk fra skogen. Vi vet når noe er galt med vannet, fuglene og frukten.

Hun lener seg frem og slår hånden i bordet.

– Jeg er sikker på at alt startet med Hydro.

Det norske selskapet er forelagt alle uttalelsene fra Socorro.

Redde når det regner

Nærmere Hydros fabrikk, i nabolaget Villa Nova, bor Clarice Rodrigues og ektemannen. Dette er en av familiene som hver uke mottar rent drikkevann i 20-liters dunker fra Hydro.

Distribusjonen av drikkevann til 1.540 familier startet i 2018 som et frivillig initiativ fra Hydro, ifølge selskapet selv.

En liten brønn med det som ser ut som skummet melk står mellom to nabohus. Brønnen kan ikke lenger brukes. Vannet er forgiftet, ifølge Rodrigues.

– Vannforsyningene fra Hydro skulle visst slutte å komme i 2022. Men de kommer fortsatt, heldigvis, sier Rodrigues.

Hun klør seg på armen gjentatte ganger, noe hun mener kommer av forurenset vann. Nabo Maria kommer tassende forbi med fire barn i hælene. Hun sier hun frykter for livet til sine totalt syv barn.

Hydro holder på å installere sirener ved Alunorte som en del av et varslingssystem som kan brukes ved ulike nødsscenarioer. Totalt skal åtte sirener bli installert i området. Hydro sier lokalbefolkningen vil bli varslet ved øvelser.

Ifølge Rodrigues, som har bodd her i ti år, har sirenen allerede ringt to ganger. Hydro sier det blant annet ble gjennomført en øvelse 31. mars i år.

Massesøksmål mot Hydro

Rundt 40.000 mennesker står nå bak et massesøksmål mot Hydro i Brasil. Advokat Ismael Moraes fører søksmålet som skal gå for en nederlandsk domstol til høsten.

– Dette handler om hele verdikjeden til Hydro. De bryr seg ikke om lokalbefolkningen. Det er forferdelig, sier Moraes til E24.

Inne på kontoret i Belém viser advokaten til en drøss med sakspapirer. 11.000 familier hevder å være påvirket av Hydros produksjon.

– Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan endre ting for den neste generasjonen, sier Moraes.

– Hva vil gjøre folk fornøyde?

– Folk føler seg fanget. De er nødt til å drikke forurenset vann og spise forurenset mat. Det går ut over deres mentale helse. De har ikke noen andre steder å dra, sier han og refererer spesielt til de fattigste familiene.

– De fleste vil ha helsehjelp, sier Moraes.

En annen del av søksmålet handler om klimautslippene til Hydro. For å lage aluminium, bruker Hydro kull og tungolje. De samlede utslippene til Hydro i Brasil ligger på over 5,5 millioner tonn CO₂ årlig, ifølge selskapet. Det tilsvarer over ti prosent av Norges totale årlige utslipp.

Moraes og saksøkerne mener Hydro forurenser luften i tillegg til vannet.

Hydro mener flere hendelser ikke fant sted

Hydro tilbakeviser alle påstandene som kommer frem i søksmålet og fra urbefolkningen.

– Kravene som er fremmet for domstolen i Rotterdam er en del av en «forumshoppingstrategi», siden de overlapper med krav som allerede er brakt inn for brasilianske domstoler, og hvor noen av dem allerede er avvist, sier kommunikasjonssjef Halvor Molland.

Han opplyser om at den nederlandske saken tar for seg ni påståtte hendelser i løpet av de to siste tiårene.

– Noen av dem har funnet sted, andre ikke. Ingen av dem kan ha forårsaket skadene som blir påstått av saksøkerne, sier Molland.

– Den viktigste hendelsen er det angivelige utslippet fra deponiet for bauksittrester ved Alunorte etter det kraftige regnskyllet i 2018. Vi mener at ingen slike utslipp fant sted, noe som også er bekreftet av mer enn 90 inspeksjoner, inkludert fra ulike brasilianske myndigheter, sier han.

Bauksittrestene som lagres ved Alunorte ikke er giftig materiale og lagres ved bruk av det som kalles «beste tilgjengelige teknologi», ifølge Molland.

Hydro jobber også med å minske klimagassutslippene ved å bytte ut kull og tungolje med flytende gass og fornybar energi.

Sover godt om natten

For å komme ut til fabrikkområdet i Barcarena fra storbyen Belém, går reisen først via buss og deretter båt. Fem biler med sikkerhetsvakter følger teamet fra Hydro.

– Er det vanlig?

– Ja, vi er gringoer, vet du, sier Hydros Brasil-sjef John Thuestad.

– Så det er ikke kommet på grunn av hva som skjedde i 2018?

– Nei, nei, vi har alltid hatt det, sier han, og sikter til sikkerhetsvaktene.

Thuestad tok over som Brasil-sjef i mai 2018, tre måneder etter regnværet.

Inne på Hydros fabrikk i Barcarena er det store avstander mellom kontor, raffineri og de såkalte rødslamdeponiene: Store bassenger fulle av rødt vann pryder det enorme fabrikkområdet.

Konflikten etter hendelsen i 2018 har oppstått på grunn av manglende tillit, ifølge bærekraftssjef Eduardo Figuereido i Hydro.

– Vi må bevise ting, hele tiden. Men jeg sover godt om natten. Hydro har sterke verdier, sier Figuereido.

– Hva tenker du om søksmålet?

– Jeg er ikke enig. Vi har respondert på alle anklager. Det er legitimt at de tar saken, men jeg er sikker på at vi vinner, sier han.

Kommunikasjonssjef Molland sier at helseplagene som saksøkerne opplyser at de lider av, finnes i enhver vanlig befolkning.

– Disse plagene har flere mulige årsaker – fra lokale sosioøkonomiske forhold til endemiske sykdommer. Størstedelen av Barcarena-distriktet mangler et ordentlig kloakksystem og slipper ubehandlet avløpsvann rett ut i lokale vannsystemer, sier han.

Han mener det også er flere juridiske grunner som taler for at søksmålet i Nederland skal avvises. Blant annet skal flere av de som er med i søksmålet bo langt unna de aktuelle områdene, ifølge Hydro.

Milliondryss signert Hydro

Etter hendelsen i 2018 har Hydro tatt initiativet til en rekke tiltak i området.

Selskapet har blant annet doblet vannkapasiteten, som betyr at de kan rense mer avfallsvann fra raffinerivirksomheten enn før.

I tillegg til rent vann til 1.540 familier, har Hydro finansiert en rekke sosiale tiltak. Blant dem er tre aktivitetssentre i området.

Ifølge selskapet selv har Hydro investert rundt 550 millioner kroner gjennom 26 sosiale programmer i Barcarena-distriktet.

– Alle disse sosiale tiltakene, er det på grunn av det som skjedde i 2018?

– Vi så klart at Hydro på en måte hadde glemt å være en god nabo, og dermed mistet tillit i lokalsamfunnet. Vi burde ha vært mer aktive, og det er noe vi har lært av, sier Brasil-sjef Thuestad.

Urfolksleder Dona Maria do Socorro er klar i sin tale.

– Vi vil at Hydro skal stoppe.

Socorro mener at Hydro ikke har tatt nok ansvar etter hendelsen i 2018. Det folk i området trenger, ifølge henne, er medisinsk hjelp.

– Jeg er mye trist. Vi føler oss isolert her og folk har blitt syke.