Jubler etter Oljefondets klimagrep: – En stor seier

Miljøbevegelsen jubler over at Oljefondet kaster ut sine første «klimaverstinger», fire år etter Stortingets marsjordre. Fondet gjør også sine første uttrekk fra kullselskaper etter at kriteriene ble skjerpet i fjor.

– Vi er veldig fornøyde, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge til E24.

Oljefondet meldte natt til onsdag at det kaster ut en rekke kullselskaper, og dessuten fire kanadiske oljesandprodusenter. Det er første gang fondet tar i bruk to nye kriterier som ikke har vært brukt før.

• Det skjerpede kullkriteriet: i fjor vedtok Stortinget å skjerpe kravet til at Oljefondet skulle selge seg ut av kullselskaper, ved å inkludere et krav om å kaste ut selskaper med mer enn 20 millioner tonn årlig kullutvinning eller kullkraftverk med kapasitet på over 10.000 megawatt
• Klimakriteriet: i 2016 vedtok Stortinget at Oljefondet skulle kaste ut selskaper som i uakseptabel grad bidro til klimautslipp. Det har vært uenighet mellom Etikkrådet og Norges Bank om hvor streng man skulle være, men nå er det avklart

– Det er fantastisk at det nye kullkriteriet brukes aktivt. Ingen av disse selskapene har noe som helst å gjøre i fondet. Det er også fantastisk at de tar tak i selskaper med tjæresandproblematikk, sier Pleym.

– Dette legges merke til, og det har en effekt for forvaltningen i andre fond, legger han til.

Ifølge Bloombergs utregninger har Oljefondet dumpet aksjer for rundt 3,3 milliarder dollar (33,4 milliarder kroner) etter denne rundten med nedsalg, basert på de beholdningene fondet har oppgitt ved nyttår.

– En stor seier

Også seniorrådgiver for bærekraftig finans Else Hendel i WWF er fornøyd.

– En stor seier for WWF og Greenpeace, Zero og Framtiden i våre hender som vi har kjempet sammen med, skriver hun i en e-post til E24.

– Det er gode nyheter at de største kullprodusentene i absolutte tall endelig er ute av Oljefondet. Det var en stor svakhet ved det gamle kriteriet at oljefondet var investert i de store kullprodusentene, så lenge disse selskapene også drev med mye annet, slik at andelen kull ble liten totalt sett, skriver hun.

Også Framtiden i våre hender har vært svært kritiske til Oljefondets kullinvesteringer.

– Hurra! Endelig utelukker Norges Bank noen av selskapene i oljefondet med uakseptable klimagassutslipp. Dette har vi jobbet for lenge, skriver leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender i en e-post til E24.

Hun mener Oljefondet fortsatt har en jobb å gjøre, og lurer på hvorfor det har tatt så lang tid.

– Våre felles sparepenger har alt for lenge støttet opp om klimaskadelig aktivitet. Etikkrådet har gjort en grundig jobb, men det har stoppet opp hos Norges Bank, sier Riise.

– Norges Bank må følge opp Stortingets vedtak, og også her savner vi raskere avgjørelser og utelukkelser. Andre fond er raskere på banen enn dette uten å opptre «uansvarlig», som banken grunngir somlingen sin med, sier hun.

Første bruk av klimakriteriet

De fire første selskapene som blir kastet ut av Oljefondet av klimahensyn er alle aktive innen oljesand i provinsen Alberta i Canada.

Blant disse selskapene er Suncor Energy Inc, som også er aktivt på norsk sokkel med eierskap i felt og funn som Oda, Fenja og Beta, i tillegg til Imperial Oil Limited, Canadian Natural Resources Limited og Cenovus Energy Inc.

Utkastelsen gjør etter en vurdering av «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser», ifølge Norges Bank. Det er styret i banken som har det siste ordet i slike avgjørelser, og de baserer avgjørelsene på anbefalinger fra Etikkrådet.

Har norsk virksomhet

Blant selskapene som nå er kastet ut etter det skjerpede kullkriteriet er sørafrikanske Sasol, som sammen med Equinor, Gassnova og Shell er medeier i CO₂-testsenteret på Mongstad.

I tillegg kaster Norges Bank ut en av Tysklands største kraftprodusenter, RWE, sammen med råvaregiganten Glencore, AGL Energy Ltd og Anglo American PLC.

Det europeiske kraftselskapet Uniper SE settes til observasjon, sammen med BHP Group Ltd/BHP Group Plc, Vistra Energy Corp og Enel SpA, ifølge Norges Bank.

Finske Fortum, som eier 73,4 prosent av aksjene i Uniper, har også aktivitet i Norge, inkludert avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

– Svært bra

Zero jubler også over at Oljefondet tar nye steg. De håper at fondet i enda større grad blir vridd over i grønn retning, for å unngå tap på fossil energi når energiomstillingen skyter fart.

– Det er svært bra at Oljefondet nå endelig er i gang med å utelukke selskaper som har en virksomhet med særlig stor skade for klimaet, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i Zero.

– Verdens finansmarkeder har det siste året begynt å ta klimarisiko på alvor på en måte som legger stadig større press på alle selskaper for å legge om til en virksomhet som kan tjene penger også i en verden som når klimamålene. Oljefondet har en viktig lederrolle, sier han.

Håper på økt fornybarsatsing

– Vi forventer at Oljefondet fremover i enda større grad tar hensyn til klimarisiko, sier Sbertoli.

Han mener at nedturen for oljeprisen etter coronakrisen kan være et frempek på hvordan energimarkedene blir etter klimaomstillingen. Han tror at kull og gass vil ta de største tapene, mens fornybar energi fremstår som en sikrere investering.

– Det bør føre til en ny vurdering av om ikke Oljefondet skal kunne få investere en større andel av fondet i unotert fornybar infrastruktur, og raskere komme i gang med slike investeringer også i vekstøkonomier, sier Sbertoli.

Oljefondet har fått åpnet døren til å investere opptil 100 milliarder kroner i fornybar infrastruktur, som havvind- eller solkraft. Oljefondets leder Yngve Slyngstad sa tidligere i år at fondet kan gjøre sine første kjøp av slik virksomhet allerede i løpet av 2020.