Her skal griseriet omsettes til grønn energi
Kan en griseflokk på Vestlandet bidra til landets grønne skifte? Er vi helt sikre på at EU vil ha norsk gass i fremtiden? Og er Norge virkelig en pingle på havvind?
Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Gassgrisene i Sunnhordland
Tirsdag denne uken påtok statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg et illeluktende oppdrag. Han var på Stord for å åpne Renevos nye biogassfabrikk på industriområdet helt sør på øyen.
Fabrikken skal bruke møkk fra regionens kyr og griser, blandet med død laks fra oppdrettsnæringen, som råstoff. En diskutabel blanding for vanlige norske neser, men for Renevo er denne guggen gull.
Før statsministerbesøket laget min kollega Ådne Lunde rapport fra selve biogassanlegget og fjøset til en av råvareleverandørene, Dag Inge Jamne i Valevåg. Han og mange andre bønder i Sunnhordland har forpliktet seg til å levere lassevis av møkk de neste årene. I retur får de høyverdig gjødsel fra Renevo-fabrikken.
Biogassfabrikken er et voksent kinderegg. Her står ti såkalte reaktorer og gjør møkk og fiskeavfall om til metangass og klimanøytral CO₂. Metanen går i rør og leverer energi til rundt 50 lokale bedrifter og husstander - pluss sykehuset, skoler og naboen Aker Solutions.
Hva er biogass? Biogass er i hovedsak metan, som dannes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall, planterester, avløpsvann og annet, brytes ned av mikroorganismer i et oksygenfritt miljø. Biogass kan også produseres ved å blande for eksempel fiskeslam, husdyrgjødsel og annet organisk materiale i industriell produksjon, som hos Renevo.
Hvorfor er biogass smart? Først og fremst fordi den erstatter fossile brensler, og dermed er godt egnet til å redusere klimautslipp fra industri, jordbruk, offentlig sektor og private hjem. I tillegg kan den produseres og brukes lokalt, og spare utgifter og klimautslipp fra transport.
2. Utrygg fremtid for norsk gass?
Her er et dogme man ofte hører: Naturgass skal være broen som fører Europa over gapet mellom kullalderen og fremtiden med fossilfri energi. Nå er ikke det lenger så sikkert, ifølge redaktør Anders Bjartnes i Energi og klima.
I en analyse skriver han at EU er i ferd med å revidere sine planer om gassbruk i årene som kommer. Det kan bety at behovet for å importere norsk gass også vil falle drastisk på sikt.
Årsaken ligger i EUs nye omstillingsplan «Repower EU», som ble lagt frem av EU-kommisjonen i forrige uke. Europa har hatt som mål at andelen fornybar kraft av det totale energiforbruket skal nå 40 prosent innen 2030. Nå skal målet høynes til 45 prosent.
Planen er naturligvis drevet frem av krigen i Ukraina. EU ønsker å frigjøre seg fra russisk gass, og vil handle mer energi fra Norge. Men allerede om fem år, skal unionen ha redusert forbruket med mer enn den russiske gassen utgjør i dag. I 2030 kan gassbruken være redusert med over 60 prosent, mener EU-kommisjonen.
Bjartnes tror Norge vil få solgt gass fra felter som er i drift i dag. Men så spør han: – Gir det mening å lete etter mer gass, eller å bygge ut ny og kostbar infrastruktur, for eksempel et rør til Barentshavet?
3. Vårslepp for gode klimaønsker
Høyres stortingsgruppe har levert en liste med 20 miljøtiltak de vil at nasjonalforsamlingen skal banke gjennom. Punktene handler stort sett om å redusere plastforbruket og styrke gjenbruk i bygg- og anleggsnæringen. Produksjon av og leting etter gass og olje er ikke nevnt.
På listen, som ble levert av Mathilde Tybring-Gjedde, finnes blant annet forslag som dette:
- Innføre krav om at minst 70 prosent av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og begynne innføringen av krav til materialgjenvinning.
- Skjerpe kravene til materialgjenvinning for ulike typer emballasje, og raskt øke kravet for plastemballasje fra dagens 30 prosent.
- Innføre krav om klimagassregnskap i næringsbygg og boligbygg.
- Se hele listen her.
4. Blir Norge blåst av banen?
Den norske havvind-debatten seiler videre. Ikke minst siden Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland i forrige uke lanserte et historisk samarbeid om et omfattende havvind-prosjekt i Nordsjøen. Innen 2050 skal de fire landene sette opp vindmøller med en kapasitet på 150 gigawatt.
Norge er altså ikke med på storsatsingen. Toppsjef Olav Hetland i interesseorganisasjonen Vårgrønn legger ikke skjul på at han er skuffet.
Til E24 sier han: – At Norge ikke ble invitert, illustrerer at vi foreløpig blir sett som lillebror når det gjelder havvind.
Hetland viser til at Europa vil trenge enorme mengder fornybar energi i tiårene fremover. Dersom norske aktører skal ha sjans til å ta markedsandeler, må Norge få opp farten, mener han.
Og legger til: – Hvis ikke, blir vi blåst av banen før kampen har begynt.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
