Regjeringen: Utenlandskabler ga 2,8 milliarder kroner mindre i nettleie
De siste årene er det bygd flere strømkabler mellom Norge og utlandet. Disse kablene har gitt oss lavere nettleie, uttaler olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) på spørsmål fra Stortinget.
Etter 2006 har to utenlandskabler fra Norge blitt satt i drift, og frem mot 2021 skal to nye strømkabler settes i drift. Disse kablene skal gi oss lavere nettleie, tross milliardkostnader som skal dekkes av brukerne.
«De eksisterende utenlandsforbindelsenes netto bidrag til redusert nettleie var om lag 2,8 mrd. kroner i perioden 2006 til og med juni 2018», svarer statsråd i Olje- og energidepartementet, Kjell-Børge Freiberg (Frp), på spørsmål fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
Årlig nettleie har steget fra 24,9 øre per kilowattime i snitt i 2006 til 30,2 øre i 2018. Det gir en snittøkning på rundt 1,8 prosent i året. Til sammenligning lå inflasjonen i snitt på 2,1 prosent i samme periode.
Norge importerte store mengder strøm i vinter: – Viser hvor viktig kablene er for oss
«Utenlandsforbindelsene er underlagt samme regulering som øvrige nettanlegg, og investeringskostnadene ved NorNed og SK4 har bidratt til å øke Statnetts inntektsramme i den aktuelle perioden. Utenlandsforbindelsene genererer samtidig flaskehalsinntekter som i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet.», skriver Freiberg på spørsmålet fra Moxnes.
NorNed og SK4 er utenlandskabler som går mellom henholdsvis Norge og Nederland, og Norge og Danmark.
Det samlede tariffgrunnlaget i perioden økte fra 14,2 milliarder kroner til 28,2 milliarder kroner, viser regjeringens tall.
– Inntektene større enn utgiftene
En overføringskabel bidrar til verdiskapning, der overføring av kraft fra et område med lav pris til et område med høy pris øke det samfunnsøkonomiske overskuddet, forklarer Sintef-forsker Ove Wolfgang til E24.
Omstridt strømvideo har 3,6 millioner visninger: – Feilaktig og overforenklet
– Statnett bygger bare kabler som du anser som samfunnsøkonomisk lønnsomme og rasjonelle. Er kabelen er lønnsom totalt sett, så vil altså inntektene blir større enn utgiftene over tid, og dermed kan denne gevinsten brukes til å redusere nettariffen for norske forbruker, sier han, og konkluderer:
– Resultatet blir da at nettleien går ned, ikke opp. Dette omtaler statsråden veldig presist og greit.
Forskeren understreker at han ikke har gjort egne beregninger på de 2,8 milliarder kronene som trekkes frem.
Hydro frykter ny gigantkabel vil gi høyere strømpris
– Men her snakker vi om historiske tall, så en vet jo faktisk hvor store flaskehalsinntektene var på overføringskablene. NVE kan, og jobber, mye med disse tingene. Det er derfor grunn til å tro at dette er kunnskapsbasert, og basert på et meget godt faktagrunnlag.
Peker på jevnere priser
Etter 2006 er to nye utenlandskabler satt i drift, med kabelen til Nederland som ble satt i drift i 2008 og kablene til Danmark som ble satt i drift i 2014. Fremover er det planlagt å sette i gang drift av utenlandskabler til Tyskland og England i henholdsvis 2020 og 2021.
Det gir behov for å forsterke nettet på Sørlandet.
Derfor er vindkraft billigere enn kullkraft: Får drahjelp av CO₂-priser
– Bygging av utenlandsforbindelser er svært kostbart. I tillegg kreves oppgraderinger av innenlandsk nett, ellers så blir det som å bygge en motorvei som ender opp på en smal sti; det blir bare kø, sier Wolfgang.
Deler av norsk industri er kritiske til utenlandskablene, da de kan gi høyere strømpriser. Wolfgang trekker frem to positive effekter av utenlandskablene: økt forsyningssikkerhet i regnfattige år og utjevning av strømprisene mellom Norge og Europa.
– Siden tilsiget til norsk vannkraft varierer fra år til år, er overføringskablene veldig bra for effektiviteten i vår kraftforsyning. Vi eksporterer når vi har overskudd, og kan importere når vi har underskudd. Fleksibiliteten og den betydelige magasinkapasiteten for norsk vannkraft er også en meget god match med kraftproduksjon i Europa.
