Tror LNG vil gi varige, lave europeiske gasspriser: – Det er positivt for konkurransekraften

Amerikansk, og ikke minst russisk gass, som skipes inn til Europa i flytende form kan legge en varig demper på gassprisen på kontinentet, tror Rystad Energy. Men det trenger ikke bare være dårlig nytt for Norge.

– Fokuset er på at mye LNG (flytende naturgass red.anm.) kommer fra USA, men ser man på de faktiske leveransene til Europa måned for måned det siste året så er faktisk Russland den største leverandøren med USA på annenplass, sier Jarand Rystad, sjef i analyseselskapet Rystad Energy.

Tirsdag deltok han under fremleggelsen av Levert-rapporten om leverandørindustrien i Nord-Norge, og der var utsiktene for gassmarkedet et av temaene som ble diskutert.

I sommer har vi sett at det store tilbudet av gass har sendt prisene til sitt laveste nivå på 10 år. Det er blant annet takket være de økte leveransene av LNG på skip til Europa – gass som er kjølt ned til flytende form for transport.

I Russland har man bygget opp anlegg som Yamal LNG og det kommende Arctic LNG 2-prosjektet, som gir landet stadig økt eksportkapasitet av flytende gass. I USA har gassleveransene til eksportanlegg for LNG aldri vært større.

I motsetning til gass som sendes i rørledninger, som vi gjør fra Norge til Europa, kan LNG sendes med skip hvor man måtte ønske – så lenge det er et mottaksanlegg i andre enden.

LNG er dyrere fordi nedkjølingen til flytende form og frakten koster penger. Samtidig mener Jarand Rystad at veksten i LNG-produksjonen endrer det europeiske gassmarkedet fundamentalt på lang sikt ved at man jevner ut prisnivået gjennom året:

– LNG blir en prissetter deler av året fordi det i tider der prisen blir for høy så vil det ikke gå lang tid før LNG-skipene kommer seilene og utjevner prisen igjen, sier Rystad.

Han peker på at man likevel kan få noen korte sesongmessige prishopp, ved forstyrrelser i leveransene at man trenger leveranser lokalt i USA for eksempel.

– Men over sesongen ser vi varige, svake gasspriser i Europa. Det er positivt for gassens konkurransekraft i Europa, sier Rystad.

En annen viktig joker i det globale energimarkedet er Kina, som både ventes å øke egen produksjon og forbruk kraftig. Det kan også påvirke gassprisene.

Tror Norge stiller sterkt

Det debatteres nå heftig om Europa ønsker seg gass i tiårene fremover. Utviklingen i både USA og Storbritannia over flere år viser samtidig at gass, gjerne kombinert med utbygging av fornybar energi, er en effektiv måte å erstatte kull og dermed også redusere klimagassutslippene.

Selv om den store veksten LNG vil gi varige effekter og lavere priser i Europa fremover, så er ikke det nødvendigvis bare dårlig nytt for Norge:

– Norsk gass er kjempekonkurransedyktig. Får man den inn i gassnettverkene så er det veldig konkurransedyktige volumer, også mot russisk rørgass, sier Jarand Rystad.

Både Equinor og olje- og energiministeren deler Rystads syn og ingen av de frykter LNG-importen:

– Jeg mener vi ikke har grunn til å være bekymret og norsk gass er konkurransedyktig. Vi har vist at Norge både har leveranseevne, pålitelighet og konkurransekraft, vi har forutsigbare betingelser og selskapene på norsk sokkel er langsiktige, sa olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til E24 nylig.

Konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor sa at norsk gass er det siste som «ryker» i det europeiske markedet:

– Med unntak av Europas egen gassproduksjon er det ingen som kan konkurrere med Norge på leveransekostnad, og Europas egen produksjon er uansett ikke stor nok. Fra Norge har vi en god infrastruktur som er nedbetalt, og vi er billigere enn russisk gass som har mye lengre transportvei.

Rummelhoff påpekte også at Europa trenger en del LNG for å kunne dekke alt forbruket siden egenproduksjonen i EU faller. Hun pekte også på at lavere gasspriser gjør at kull blir utkonkurrert, og at de venter en økt gassetterspørsel i kraftsektoren i Europa.

Tror på bedre markedsbalanse snart

Equinors Irene Rummelhoff pekte samtidig på at de tror gassprisene vil hente seg noe inn igjen rundt 2021 fordi det fra 2013 til 2018, med noen unntak, ikke ble vedtatt nye LNG-anlegg globalt.

Rystad deler også det synet:

– Ja, rundt 2021/2022 tror vi det går fra et overskudd på tilbudssiden av gass til kanskje å bli et lite undertilbud, men så kommer det mye LNG etter noen år igjen, sier Rystad.

Han peker samtidig på at den globale etterspørselen tilsier mye mer utbygging:

– Frem til 2030 trenger man nesten 200 millioner tonn mer LNG-kapasitet globalt. Til nå er det sanksjonert rundt 20 til 30 millioner tonn av dette kapasitetsbehovet. Så det må mange flere investeringsbeslutninger til på prosjekter, men vi tror de sannsynligvis vil komme, sier Rystad og legger til at USA vil stå for rundt halvparten.