Pareto om batterimarkedet: – Vi mangler stort sett alt

HOLMENKOLLEN (E24): Mangel på råvarer fra gruvedrift er en av største utfordringene til batterimarkedet, mener Pareto-analytiker. – Vi er ekstremt sårbare.

Samtidig som de store oljegigantene holder sine innlegg i hovedsalen, diskuteres batterimarkedet på et siderom under årets Pareto-konferanse i Holmenkollen.

Flere av innleggene peker på at det er større batterietterspørsel enn tilbud, og at bransjen sliter med mangel på viktige ressurser.

– Vi mangler stort sett alt. Fra råmaterialer til batterier, vi mangler folk og kraft, sier Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen, til E24.

– Etterspørselssiden er så sterk, sier han.

Sivertsen dekker batterimarkedet for Pareto Securities. Han mener mangelen på råvarer og Vestens avhengighet av Kina er de største bekymringene for markedet på lang sikt.

– Asia dominerer batteriproduksjonen- og verdikjeden. I den vestlige delen av verden, i Europa og i Nord-Amerika, er vi ekstremt sårbare og fortsatt avhengig av Asia, sier han.

Han mener at Europa og Nord-Amerika bør bygge opp sin egen verdikjede.

– På battericellesiden ser vi potensial for å tette gapet, men å få tak i råmaterialer som krever gruvedrift, det er et enormt langt løp, sier Pareto-analytikeren.

På spørsmål om han tror det er aktuelt å utvinne mer av de nødvendige materialene i Norge, svarer han at det også er et politisk spørsmål.

– Vi er et mineralrikt land, så det å utnytte ressursene, på en forsvarlig måte vel å merke, det er noe som er kanskje er ønskelig, men om vi vil gjøre det i Norge, det får vi se, sier han.

Det har vært strid om flere norske gruveprosjekter de siste årene, som Nordic Minings rutil-gruve ved Førdefjorden og Nussirs kobbergruve ved Repparfjorden.

Muligheter innen batterilagring

Mer spesifikt ser Pareto-analytikeren stor etterspørsel og mange muligheter innen batterier til lagring av energi.

– Fornybar kraft vil være mer volatil, og vi trenger lagring. På kort sikt er batteri det foretrukne valget til lagring, og vi forventer at dette forblir den foretrukne teknologien fremover, sier han.

Han mener at investeringene som kreves for å dekke batteribehovet er betydelige, men at kapitalen er tilgjengelig.

– Vil levere batterier til neste år

En av dem som vil bidra til å dekke behovet for batterilagring er norske Freyr Battery, som er på plass på Pareto-konferansen. Selskapet inngikk nylig sin første juridisk bindende kommersielle avtale om leveranser til japanske Nidec.

– Vi leverer forhåpentligvis de første batteriene til kunde i løpet av første kvartal 2023, sier Freyr-sjef Tom Einar Jensen til E24.

Det USA-noterte batteriselskapet skal produsere litium-ionbatterier til bruk i energilagring. Regjeringen vil gi 4 milliarder kroner i lån og garantier til selskapet, som etter planen skal drive en stor fabrikk i Mo i Rana.

De startet å bygge sin pilotfabrikk i fjor, og er så vidt i gang med å bygge en gigafabrikk for storskala produksjon, forteller Freyr-sjefen.

– Tidligere har dere kommunisert at de første batteriene skulle bli sendt ut i desember i år. Hva er det som gjør at dere ikke får til det?

– Det vi har sagt før er at vi håper å kunne produsere batterier før utløpet av året og det tror vi fortsatt at vi skal klare. Men å sende kvalitetssikrede batterier har vi alltid tenkt skulle være i første kvartal, sier Jensen.

– Men en uke her og en uke der i dagens klima, det føler vi oss ganske komfortable med.

– Kritisk situasjon

Batteriproduksjon er en industri som vil kreve betydelige mengder kraft og nettkapasitet.

Statnett uttalte i august i år at all tilgjengelig kapasitet i nettet i Nord-Norge enten er tatt i bruk eller reservert de nærmeste 5–6 årene, og næringsminister Jan Christian Vestre har uttalt at han er usikker på om det er nok kraft til alle batterisatsingene i Norge.

Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen sier at det helt klart i økende grad er en utfordring.

– I nord har man et kraftoverskudd, men det overskuddet er ikke større enn at når Aker Horizons annonserer at de skal ekspandere i Narvik, så forsvinner det overskuddet ganske fort, sier han.

– Det er en kritisk situasjon for industrien. Man må passe på at industrien har levedyktige vilkår på lengre sikt.

Batterisjefene ikke bekymret

Ifølge Freyr-sjef Tom Einar Jensen har selskapet sikret seg nok kraft og nettkapasitet.

– Vi er i Mo industripark, og har avklart løsning på krafttilkobling, så for oss er ikke dette en problemstilling, og det er en av grunnene til at vi er i Mo industripark, sier han.

På sikt vil gigafabrikken trenge et effektbehov på cirka 40 megawatt elektrisk kraft.

– Vi har også inngått en langsiktig strømavtale med Statkraft, så teknisk sett så har vi sikret en kraftpris som vi er veldig komfortabel med sammenlignet med alle andre batteriaktører, sier Jensen.

Ser på prisene over tid

Sjefen for batteriselskapet Beyonder, som produserer batterier av sagflis, er heller ikke bekymret for tilgangen på kraft og nett.

– Når vi skal ta en beslutning om å etablere en storskala batterifabrikk til mange milliarder kroner så ser vi på strømprisene i det lange perspektivet, ikke bare de kommende månedene, sier Beyonder-sjef Svein Kvernstuen til E24.

– I det perspektivet er det mye planer om å løse den kortsiktige strømkrisen som er her nå, og vi er trygge på at det kommer til å sørge for at vi får konkurransedyktige vilkår i Norge.

Beyonder har per i dag en pilotfabrikk i Stavanger og planlegger en fabrikk i Tysvær.

Kvernstuen mener de største flaskehalsene fremover blir å skalere opp raskt nok, etablere stor nok produksjonskapasitet og sikre seg tilgang på gode og helst lokale, bærekraftige batterimaterialer.