Skal pumpe halvannen million tonn CO₂ flere tusen meter under havbunnen

Lagring av CO₂ på sokkelen «passer som hånd i hanske for norsk offshoreindustri», sier Transocean-topp. I 2024 skal reservoaret fylles med utslipp, men veien mot lønnsomhet kan bli lang.

– Det er ikke en pølse i slaktetida engang – det er en dråpe i havet, sier Børre Jacobsen, som leder satsingen på CO₂-lagring i selskapet Northern Lights.

100 kilometer vest for Bergen har riggen Transocean Enabler akkurat boret en brønn 2.600 meter under havbunnen. Fra 2024 skal den bidra til å lagre en liten del av Europas utslipp.

Inne på riggen forteller Jacobsen om prosjektet. CO₂ skal fraktes med skip til en terminal i Øygarden, før den sendes i rør og lagres i reservoarer under bunnen av Nordsjøen.

Northern Lights er en viktig del av Langskip-prosjektet for fangst, transport og lagring av CO₂. Totale kostnader er anslått til 25,1 milliarder kroner, hvor staten venter å dekke to tredjedeler.

– Vi mener at CCS-aktiviteten passer som hånd i hanske for norsk offshoreindustri, sier Transocean-direktør Knut Vavik.

CCS står for karbonfangst og lagring.

– Vi snakker om å strømlinjeforme litt av våre rigger til å være optimalisert for dette, sier han.

Equinor, TotalEnergies og Shell samarbeider om Northern Lights, som planlegger utbygging i to faser.

I første fase er anslått lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn per år. En mulig andre fase kan bli på 5 millioner tonn.

Jacobsen sier at selskapet er i forhandlinger med «en god del kunder», i Norge og internasjonalt. Målet er å få landet nok avtaler til å ta investeringsbeslutning for fase to av prosjektet.

– Det håper vi å gjøre i begynnelsen av neste år. Det avhenger av at vi får kontrakter på plass.

Northern Lights inngikk nylig en avtale med Yara for transport og lagring av 800.000 tonn CO₂ i året fra et ammoniakk- og gjødselanlegg i Nederland, fra 2025.

Selskapet har også avtaler med Norcem og Hafslund Oslo Celsios forbrenningsanlegg, som til sammen omfatter 800.000 tonn CO₂ i året.

Det fyller kapasiteten i første fase.

– Må være lønnsomt

Men ifølge Total-sjef Patrick Pouyanné er det langt fra nok for å oppnå en lønnsomhet eierne er fornøyd med.

– Vi vet at vi må opp i 10–20 millioner tonn i året for å få til et kommersielt vellykket prosjekt. Vi er villig til å ta den risikoen. 5 millioner tonn gir ikke den avkastningen som alle våre aksjonærer forventer seg, sa han under ONS-konferansen i Stavanger.

På spørsmål om Total-sjefens vurderinger, sier Jacobsen følgende:

– Vi baserer oss på at det må være et kommersielt prosjekt. Det må være lønnsomt. Da snakker du rundt fem-seks millioner tonn.

– Vi tilbyr dette som en tjeneste. Meg bekjent er vi de eneste som gjør det, og prøver å lage en business ut av det.

Foreløpig er prosjektet helt avhengig av statlig støtte. OIje- og energiminister Terje Aasland kaller CO₂-lagring et «nytt industrielt bein å stå på».

– Hvorfor skal staten ta den største delen av regningen og dermed også risikoen?

– Fordi dette er et prosjekt vi tror på. Dette handler om å kutte klimagassutslipp i industrien og de vanskelig områdene å få erstattet fossil energi.

Jacobsen sier at «kundene må velge om de vil lagre CO₂ og betale en pris for den tjenesten, eller om de slipper ut».

– For de fleste lønner det seg å slippe ut, men det har også å gjøre med hvor mange gratis-kvoter de har.

I dag får industrien en andel utslippskvoter uten å måtte betale, men de fases gradvis ut, sier Jacobsen.

Knekk i CO₂-prisen

I sin siste årsrapport peker Northern Lights på at en høy CO₂-pris er en av faktorene som er viktig for at selskapet skal kunne oppskalere virksomheten.

EUs kvotehandelssystem ETS skal presse bedrifter til å ta grep og kutte utslipp, men det var lenge overskudd av kvoter, og prisene lå på svært lave nivåer.

Det endret seg og prisen steg kraftig. Men siden august har CO₂-kvoteprisen falt kraftig, fra rundt 100 euro per tonn til under 70 euro tonnet.

– Den har krasjet i det siste, sier analysesjef Turner Holm i Clarksons.

Han mener en av årsakene er at EU skal selge CO₂-kvoter for 20 milliarder euro i markedet for å bidra med finansiering til energiplanen kalt «RePower EU».

– Jeg tror kanskje priskrasjet vi ser nå er midlertidig på grunn av salgsprogrammet til EU, legger Holm til.

Ifølge analysesjefen er en av de største utfordringene å finne plass til lagring av CO₂.

– Halvannen million tonn er ingenting. I Europa dekker karbonpris-systemet 1,6 milliarder tonn i utslipp. Og det er kun 40 prosent av utslippene i EU. Northern Lights er 0,01 prosent av hele systemet, som igjen er 40 prosent av totale utslipp.

– Det vil alltid være en liten grad av usikkerhet. For vi har ikke begynt å injisere. Men nå fikk vi gode resultater på denne brønnen også, så vi er rimelig trygge, sier Northern Lights-sjef Jacobsen.

Hvis neste utbyggingstrinn blir vedtatt er det behov for tre nye brønner. Det vil øke kapasiteten til mellom fem og syv million tonn per år.

– Vi har et stort område her. Vi er rimelig trygge på at det er nok kapasitet i undergrunnen til å ta CO₂-en fra fase 1 og fase 2.

Jacobsen sier at selskapet ser et behov for karbonfangst og lagring av rundt 300 millioner tonn i året, basert på anslag fra konsulentselskapet Rystad Energy.

– Utfordringen er å kvalifisere lager, altså gjøre akkurat den jobben vi har gjort i Northern Lights. Det er et stykke teknisk arbeid som må gjøre. Det tror vi blir flaskehalsen.

– Det er kostbart, og det er tidkrevende, sier han.