Fersk rapport: Klimatiltak kan kreve 24 TWh mer strøm

Utslippene i olje, gass og industri kan kuttes mye, men det krever mye kraft, ifølge en fersk rapport. – Mer fornybar kraft er helt nødvendig, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

Norge sliter med å nå sine klimamål for 2030, ifølge blant andre OECD, DNV og Energi Norges fornybarbarometer.

Regjeringen har også sagt at Norge må sette fart på klimakuttene, og at det trengs nye virkemidler for å nå målene.

En fersk rapport fra Miljødirektoratet viser at utslippene kan kuttes drastisk ved å gjennomføre en rekke klimatiltak i industrien og olje- og gassbransjen.

Blant tiltakene i landbasert industri er økt direkte bruk av strøm, hydrogenproduksjon ved hjelp av strøm, og CO₂-lagring. Økt bruk av kraft fra land til olje- og gassindustrien er også sentralt.

Hvis man tar med også tiltak som det er svært krevende å gjennomføre, vil utslippene i industri samt olje og gass kunne falle til 4,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, som er 78 prosent lavere enn 1990-nivå, ifølge rapporten.

Krever svært mye kraft

Alt dette krever enormt med kraft, noe også flere tidligere rapporter har omtalt. Samtidig er det ventet lite utbygging av ny kraft frem mot 2030. Det kan gjøre det krevende å få gjennomført tiltakene.

– Tilstrekkelig kraft til ny grønn industri er nøkkelen i den grønne omstillingen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en kommentar.

– Både økt produksjon og tiltak for energieffektivisering vil være nødvendig. Utbygging av ny ren energi kan ha konsekvenser for natur og areal, derfor må vi se på løsninger hvor vi både får energi og tar vare på natur, sier han.

Eides mål er å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030.

Også direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet ser behov for mer fornybar kraft.

– Ekstremvær herjer i hele verden. En hurtig og gjennomgripende omlegging av samfunnet må starte nå hvis klimamålene i Parisavtalen skal kunne nås. Mer fornybar kraft er helt nødvendig på den veien, sier Hambro.

24 TWh mer strøm

Tiltakene Miljødirektoratet beskriver i rapporten vil kreve 24 TWh ekstra strøm i 2030 sammenlignet med forbruket i 2021. Av dette trenger landbasert industri 14 TWh og petroleumssektoren 10 TWh.

Behovet kan imidlertid bli enda større. Miljødirektoratet opplyser at det blant annet kan komme et økt behov for ytterligere 10 TWh til å produsere drivstoff med lavt utslipp for transportsektoren.

Norge brukte rundt 140 terawattimer (TWh) strøm i fjor, mens produksjonen var 155 TWh. Det vil si at kraftoverskuddet var på rundt 15 TWh.

Norge har tradisjonelt hatt et kraftoverskudd i normale år, mens det har vært underskudd på kraft og behov for import i noen tørrår. Både Statnett og NVE venter at økende kraftforbruk vil redusere kraftoverskuddet fremover.

• NVE anslo i fjor en produksjon i 2030 på 166 TWh, og forbruk på 159 TWh. Det gir i så fall overskudd på 7 TWh i et normalår
• Statnett anslo i fjor en produksjon i 2030 på 175 TWh, og forbruk på 172 TWh. Det gir i så fall overskudd på 3 TWh i et normalår

Ny grønn industri kan kreve mer

Industriaktører og politikere snakker mye om å skape nye jobber i grønn virksomhet. Mange av disse krever mye kraft.

Det kan ifølge Miljødirektoratet kreve mer strøm å sette i gang med produksjon av e-drivstoff og syntetiske kjemikalier, hydrogen og ammoniakk, batterier og batterikomponenter eller avansert biodrivstoff.

«Eventuelle ressursbehov for disse vil komme i tillegg, og kan være betydelig», skriver Miljødirektoratet.

Mens oljebransjen har stor evne til å betale for den strømmen den måtte trenge, er det mer krevende for landbasert industri, påpeker Miljødirektoratet.

«For landbasert industri er situasjonen en annen. Kraft er en viktig innsatsfaktor i prosessene og prisen på kraft er avgjørende for virksomhetens konkurransedyktighet», skriver de.

«Også for mange nye industrier, som produksjon av hydrogen og e-drivstoff, batterier og batterikomponenter, datasenter o.l. vil konkurransedyktige kraftpriser kunne være en avgjørende faktor», skriver Miljødirektoratet.