Her er reindrift og vindkraft i strid: – Nå kommer slaget om Finnmark

Enkelte frykter at Finnmark tømmes for folk om ikke store, nye kraftprosjekter settes i gang. Men reindriftssamer mener deres næring og kultur står på spill.

– Nå kommer slaget om Finnmark, og vi er veldig kampklare. Aksjonistene har klart å få vindkraft og samisk kultur og rettigheter opp på den nasjonale agendaen, og de har inspirert oss til å virkelig ta opp kampen, sier reineier Máret Láilá Anti til VG.

Hun er nestleder i Lágesduottar ja siskkit Čorgaš reinbeitedistrikt. Der er det nå tre store vindkraftprosjekter under utredning, i tillegg til et prosjekt i nabodistriktet.

Det har gått en drøy uke siden bilder av politi som løftet vekk samiske aktivister i kofte fra inngangen til Olje- og energidepartementet spredte seg verden over. De krevde umiddelbar stans av vindturbinene på Fosen i Trøndelag, der Høyesterett har slått fast at konsesjonenkonsesjonenOffentlig tillatelse gitt av staten til å drive økonomisk virksomhet. bryter med samenes urfolksrettigheter.

Samtidig planlegges flere nye vindkraftprosjekter i Norge.

I Finnmark settes konflikten helt på spissen.

Flere store prosjekter

For hele Finnmark er definert som reinbeiteområde, bortsett fra det som allerede er dyrket mark.

Samtidig er Finnmark en landsdel der kraftutbygging trekkes frem som et av de store behovene i årene som kommer:

• Flere peker på behovet for bedre strømnett for å sikre stabil strømforsyning til befolkningen, og nok strøm til næringsliv som allerede finnes, eller som vil etablere seg.
• Gassanlegget på Melkøya skal etter planen elektrifiseres. Uten mer kraftutbygging, vil det legge beslag på betydelige mengder strøm i landsdelen. Dette krever også nettutbygging.
• Fra både Troms og Finnmark Ap har det kommet krav om at elektrifisering av Melkøya først kan skje når strømsituasjonen på land er ivaretatt. Svaret fra regjeringen har vært: Mer kraft og mer nett.

Ikke nok med vindmøller

Prosjektene i og ved reinbeitedistriktet til Máret Láilá Anti vil totalt sett kunne bety opp til 380 turbiner, hvis de alle skulle godkjennes – det vil si over dobbelt så mange som de 151 turbinene som reindriftssamene på Fosen krever at skal rives.

Men det er ikke bare vindmøller som kan være forstyrrende for reinen: De samiske reindriftseierne er like kritiske til kraftledningene som er foreslått utbygd, og som vil være nødvendige for å transportere strømmen.

Midt i kjernen

Reineier Anti sier prosjektene det er søkt om, og infrastrukturen rundt dem, vil få konsekvenser for mer eller mindre alle reineiere i området – ikke bare lokalt, men regionalt.

– Det vil beslaglegge et veldig stort område som reinen vil unnvike. Nyere forskning viser at unnvikelsessonen er opp til ti kilometer, sier hun.

Hun mener det er umulig for reindriften å sameksistere med flere vindmøller. Samtidig avviser hun at de er urimelige.

– Det er ikke sånn at vi er egoistiske og vil ha området for oss selv. Det er mye vi allerede sier ja til, enda vi vet at det vil ta fra vårt areal. Men et så stort inngrep som vindkraft vil utgjøre blir spikeren i kista, fordi det tar så mye av arealet som er igjen.

Påvirker flere arbeidsplasser

Et av argumentene for å bygge ut vindkraften i Finnmark, er at mer kraft vil gi grunnlag for mer industriutvikling, og dermed bidra til sysselsetting i en fraflytningstruet landsdel.

Men Anti sier at vindmølleprosjektene som er foreslått i Finnmark og Nord-Troms ville gå utover en rekke arbeidsplasser i det samiske kjerneområdet. Der er reindrift en hjørnesteinsnæring.

Hun viser til at Karasjok og Kautokeino er de to kommunene som har samisk som majoritetsspråk, og at det er der mange av reineierne er bosatt.

– Det er akkurat som om det ikke er så nøye med våre arbeidsplasser i Indre Finnmark, og vår bolyst. Det er andre arbeidsplasser det snakkes om. Og vi har veldig lite tillit til at myndighetene ivaretar våre rettigheter, sier hun.

– Dette er ikke bare en kamp om kraftverk og arealer, men det er en kamp om språk og kultur. Det er en årsak til at man har vern av urfolk, sier Anti.

Frykter avfolkning

Kristina Hansen, leder i Finnmark Ap, understreker at fylkespartiet ikke har tatt stilling til det enkelte vindkraftanlegg, og at de må behandles hver for seg.

Samtidig sier hun at det er klart at det trengs både mer kraft, og store utbygginger av kraftnettet.

– Vi har felles interesse av at det er lys i husene, at vi får etablert industri og at vi har et bærekraftig fylke. Det har reindriftsnæringen også. De har også interesse av at man reduserer klimagassutslippene, sier hun, og legger til:

– Jeg tror også at reindriftsutøverne vet at de ikke klarer å bære bosettingen i Finnmark alene.

– Går ikke i hop

Hansen sier det ikke er mulig å bygge ut mer kraft og nett uten naturinngrep, og at det må være god dialog på rett tidspunkt med de ulike interessene i området.

– Det finnes også eksempler i dette landet på at man har klart det.

Hun mener både reindriftsutøvere og andre interesser kan leve sammen i Finnmark.

– Men alt krever fornybar kraft – det er elektrisitet som står helt sentralt. Hvis vi ønsker mer moderne bosetting, så går det ikke i hop med å frede hele Finnmark, sier hun.

Spørsmålet om hvorvidt Melkøya skal elektrifiseres, med de store mengdene kraft det vil kreve, er også kontroversielt. Finnmark Sp sier nei.

– I likhet med resten av verden må Finnmark over i fornybarsamfunnet. Da mener jeg at det ikke kan være sånn at vi skal forvente at andre skal gjøre naturinngrep for å forsyne oss med kraft og ikke bidra selv, sier Hansen.

Tror ikke alt kan gjennomføres

Per Erik Ramstad er styreleder i Finnmark kraft AS, som er involvert i to av prosjektene i området – Digermulen og Laksefjorden.

Han mener ikke det er realistisk at alle prosjektene det er søkt om blir gjennomført, på grunn av omfanget.

– I alle fall ikke i den grad man har foreslått. Det er jeg helt sikker på at ikke kan skje, sier han til VG.

Ramstad sier den åpne konflikten på Fosen blir en del av bakteppet når store, nye prosjekter diskuteres i Finnmark.

– For oss som driver med vind er det dypt tragisk at det er kjørt oppi et sånt uføre som på Fosen. Det første som skjer da er at vi får spørsmål om det samme skjer her.

– Så avgjørende

Men det mener han ikke at det gjør. Han sier det vil være mulig å finne løsninger uten å havne i en tilsvarende situasjon.

– De har hatt en konflikt, og så har de startet bygging uten at saken er avklart. Da har både myndighetene og utbygger tatt en kalkulert risiko.

Han sier alle inngrep fører til arealkonflikter, spesielt i nord der man i tillegg til det som finnes ellers i landet må ta hensyn til reindriften.

– Men noen gang er de så avgjørende for den grunnleggende infrastrukturen for samfunnet at man er nødt til å finne løsninger

I kartet under kan du se hvor mange vindkraftprosjekter som er blitt godkjent (grønn) og avslått (rød) i områder med reinbeite (den hvite delen av kartet):