Korridorer skal få fart på grønn skipsfart. To hindre står i veien.

I løpet av de neste to-tre årene kan den første grønne skipskorridoren mellom de nordiske landene være på plass. To norske ruter peker seg ut som aktuelle.

De siste dagene har de nordiske klima- og miljøministrene vært samlet på Island. En av de viktigste sakene på agendaen, har vært å få fremdrift i arbeidet med å etablere grønne korridorer for skipsfarten.

– Disse korridorene kan bidra til å fremskynde bruken av utslippsfritt drivstoff, mener klimaminister Espen Barth Eide (Ap).

Grønne korridorer er spesifikke strekninger hvor det legges til rette for overfart med null utslipp. Dette gjøres ved at det offentlige og private samarbeider om infrastrukturen, som landstrømanlegg og bunkringsterminaler for utslippsfritt drivstoff.

I tillegg kan det være snakk om offentlig støtte til bygging av skip som skal trafikkere disse strekningene.

– Korridorene vil gjøre det mer forutsigbart for redere. I dag kan skip seile hvor som helst med diesel. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor de kan gå med ammoniakk, hydrogen og batteri, sier Barth Eide.

Tidsplanen kan bli for ambisiøs

De nordiske klima- og miljøministrene vil få bort litt av denne usikkerheten. Det internasjonale klassifiseringsselskapet DNV fikk derfor i oppdrag å plukke ut de mest aktuelle rutene for slike korridorer i Norden.

Nå foreligger rapporten fra DNV. Etter å ha vurdert 81 strekninger som aktuelle, står de igjen med seks strekninger. Disse seks er etter DNVs best egnet til et pilotprosjekt:

1. Stockholm – Åbo (Turku)
2. Sandefjord – Strömstad
3. Ystad – Rønne
4. Umeå – Vasa
5. Hirtshals – Larvik
6. En arktisk korridor mellom Torshavn, Reykjavik og Nuuk.

Ambisjonen har vært at de første korridorene skal være på plass i 2025. Dette innser DNV kan være en utfordring. Tidsplanen kan derfor bli strukket til 2030.

– Noen av strekningene er mer klare enn andre, men generelt er de alle i planleggingsfasen. Dette betyr at prosessen med å etablere grønne skipskorridorer i Norden vil ta tid – trolig flere år, konkluderer DNV.

Lover å følge opp med penger

DNV er ikke i tvil om hvilke to hindre som planene vil møte: Det ene er mangelen på tilgjengelig drivstoff og det andre er kostnadsgapet mellom å bygge og drifte nullutslippsskip og konvensjonelle skip.

Et dieselfartøy som koster 100 millioner kroner, vil få en pris på rundt 170 millioner dersom det i stedet skal gå på hydrogen.

DNV mener derfor det blir vanskelig å få realisert disse korridorene uten aktiv deltagelse fra myndighetene. Dette må, ifølge DNV, skje både gjennom regelendringer og økonomisk støtte.

Klimaminister Espen Barth Eide er imidlertid forsiktig med å tallfeste en slik støtte.

– Men fra norsk side vil det være naturlig å følge opp dette arbeidet i budsjettsammenheng, sier han.

– En perfekt region for korridorer

Klimaministeren er imidlertid klar på at Norden er perfekt for å etablere slike grønne korridorer, for å få i gang en hurtigere overgang til grønne skip på alle strekninger og type frakt. Vi skal over til nullutslipp, understreker han.

– Mye av trafikken er lik mellom landene, og det er en trafikk som egner seg godt for slike korridorer, mener Barth Eide.