Slik vil han løse energikrisen: – Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering

Stortinget har ekstraordinært møte om kraftsituasjonen. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) gir signaler om at han også ønsker mer vindkraft på land.

Stortingets høstsesjon åpnes normalt i oktober, men mandag blir det et ekstraordinært møte der Aasland skal redegjøre om kraftsituasjonen.

– Jeg ser frem til å komme til Stortinget i dag. Jeg håper redegjørelsen kan bidra til et større grunnlag for å diskutere energisituasjonen, sier Aasland på et pressemøte mandag morgen.

Olje- og energiministeren erkjenner at vinteren blir tøff. Regjeringen har tatt kortsiktige grep for å hjelpe forbrukere og næringslivet med å takle høye strømpriser, som å innføre strømstøtte.

På lengre sikt mener Aasland at kraftsystemet må videreutvikles. Klimatiltak og ny industri er ventet å øke kraftforbruket mye i årene fremover.

– Mer kraft, mer nett og mer energieffektiv bruk av strømmen vår, er de langsiktige løsningene på utfordringene vi står ovenfor, sier Aasland.

I pressemøtet gjentar han flere ganger at det er behov for mer kraft og nett.

– Vi må ha nok kraft for å få rimelig kraft, sier han.

Klar beskjed til vindkraftmotstandere

– Det har blitt pekt på flere sammenhenger i det siste, at omstillingen av industrien vil kreve mye mer kraft, er det en fare for at vi ikke lykkes med omstillingen? spør E24.

– Jeg tror vi lykkes fordi vi har gode forutsetninger og naturressurser, og god tilgang på kraft i et normalår. Men det er viktig for oss å ruste Norge for en ny tid, sier Aasland.

– Det å bygge ut mer kraft og mer nett i tiden fremover blir veldig viktig. Vi kommer til å ruste opp energimyndighetene, bygge ut mer kraft og nett, og ikke minst følge opp på den gigantiske satsingen regjeringen har lansert på havvind. Vi vil allerede neste år lyse ut konsesjoner, legger han til.

På spørsmål om hva slags budskap han har til Motvind og andre som er mot vindkraft på land, svarer Aasland:

– Jeg har en beskjed, og det er at det er behov for fornybar energi i Norge. Vindkraft er den enkleste måten å få til fornybar kraft på. Vi ønsker å jobbe sammen med kommunen, få dem på laget. Vi ser på hvordan vi kan få kommunene til å stille med arealer, sier Aasland.

– Krevende

Det er stor uenighet om energipolitikken på Stortinget, blant annet knyttet til en eventuell makspris på strøm, en eventuell eksportbrems, om elektrifiseringen av sokkelen skal fortsette, og om man bør bygge ut mer vindkraft på land.

– Grunnlaget for å finne felles enighet om veien videre er krevende, sier Aasland.

Han hevder at opposisjonen ikke har felles løsninger på utfordringene.

– Det som preger opposisjonen i disse dager er at de er lite enige. Med strøm er handlingsrommet begrenset, og små justeringer gir ganske store utslag, sier Aasland.

Skylder på Russland

Aasland mener at situasjonen med energikrise og energiknapphet er drevet av Russlands aggressive krigføring i Ukraina og at russerne har holdt igjen på sine gassleveranser til Europa.

– Historisk sett, i hvert fall de siste 20 årene, så har norske strømpriser fulgt europeiske gasspriser. Vi er avhengige av hverandre og avhengige av å finne løsninger, sier Aasland.

Det har vært krevende for regjeringen å formidle budskapet om at de høye prisene skyldes Russlands politikk og gassmangel i Europa. Mange skylder på selve markedet og på de nye kablene som knytter Norge enda tettere til et felles europeisk system for utveksling av strøm.

Regjeringen har stått på at denne utvekslingen er et gode i normale tider, men strømpriser på mange ganger normalen har gjort det krevende å forsvare det frie markedet og utvekslingen med nabolandene.

Regjeringen har flere ganger advart mot alenegang i en krisetid, og mot å gjøre drastiske endringer i kraftsystemet. Den har innført strømstøtte for å avhjelpe situasjonen for husholdninger, bønder og idrettslag, og nå også til bedrifter.

På spørsmål om hvorfor regjeringen forsvarer dagens strømsystem svarer Aasland:

– Vi forsvarer ikke dagens system, men vi går inn og korrigerer. Vi gir strømstøtte, har innført en ny rapporteringsplikt for kraftselskapene, og jobber med styringsmekanismen.

Makspris og eksportbrems

Redegjørelsen og debatten i Stortinget starter klokken 12 mandag. Da vil de andre partiene få anledning til å utfordre Aasland.

Partier som Rødt og Frp har krevd makspris på strøm og begrensninger i strømeksporten som tiltak for å dempe norske priser.

Regjeringen har tidligere svart at en makspris kan bidra til økt risiko for rasjonering til våren, fordi det kan gi høyere forbruk enn det ellers ville ha blitt. Regjeringen har også hevdet at brems i eksporten kan føre til mottiltak fra naboland og ramme importen av strøm når Norge trenger det.

De tradisjonelle miljøpartiene SV, MDG og Venstre har krevd økt satsing på energieffektivisering og solceller. Strømstøtten hjelper på kort sikt, men slike tiltak kan også senke forbruket og utgiftene på sikt.

Det kan også bli diskusjon i Stortinget om varigheten på strømstøtten til bedrifter. Denne er ment å vare til nyttår, mens strømstøtten til husholdninger i utgangspunktet varer frem til mars 2023.

Høyre mener det blir vanskelig for bedrifter å få inngått gunstige fastpriskontrakter fra nyttår av, slik regjeringen legger opp til. Derfor bør støtten til bedriftene vare lenger enn til nyttår, mener Høyres Nikolai Astrup.

Demonstrasjon mandag ettermiddag

Mandag ettermiddag holder fagforeningene i Industriaksjonen og Facebook-gruppen Vi som krever billigere strøm en demonstrasjon utenfor Stortinget. De krever blant annet stans i strømeksporten og toprissystem på strøm.

De som driver nettet i Norges naboland har advart mot å stanse eksporten, og frykter at flere land i så fall vil kunne følge Norge og gjøre det samme.

Både Finland og Sverige er avhengige av import i timene med høyest forbruk og i anstrengte situasjoner. Norge har enn så lenge har nok kapasitet også i disse timene, men NVE venter at også Norge kan få utfordringer fremover.

Industriaksjonen har også tatt initiativet til en alternativ energikommisjon, fordi de ikke er fornøyde med mandatet for regjeringens energikommisjon. Regjeringens kommisjon leverer sine konklusjoner i desember.