NHO roser strømtiltak: – Hjelper noen av de mest utsatte bedriftene

Regjeringens strømhjelp til bedrifter skal koste tre milliarder og hjelpe rundt 20.000 bedrifter. – Dette er ellers levedyktige bedrifter som nå endelig får litt hjelp, sier en fornøyd NHO-sjef.

Saken oppdateres.

– Ingen ordning er perfekt. Heller ikke denne ordningen. Det er vanskelig for en NHO-sjef å se de som faller utenfor, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid under en pressekonferanse fredag.

Samtidig understreker han at det har vært viktig å få på plass ordningen, slik at bedriftene kan få utbetalt penger rett på konto i en krevende tid.

– Det har vært avgjørende for NHO, sier Almlid.

Regjeringen presenterte fredag disse grepene, sammen med NHO og LO:

• Lånegarantier: regjeringen garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter med strømutgifter på minst tre prosent av omsetningen. Øvre grense på lånebeløp: 50 millioner per foretak eller konsern
• Energitilskudd: bedrifter får dekket en viss andel av strømprisen over 70 øre hvis de gjennomfører energikartlegging og mer hvis de investerer i sparetiltak (maks. 3,5 millioner). Inntil halvparten av investeringskostnaden for energisparetiltak dekkes også
• Bedre fastprisavtaler på strøm: regjeringen jobber med med et nytt skattegrep som skal gjelde fra nyttår, hvor kraftselskaper skal kunne tilby fastprisavtaler til andre bedrifter på samme måte som kraftkrevende industri

Næringsminister Jan Christian Vestre sier på pressekonferansen at han har vært opptatt av at ordningen må ha noen begrensninger.

– Det vi har lagt frem mener jeg er meget generøst, sier Vestre.

LO: - Må passe på

LO-leder Peggy Hessen Følsvik understreker at LO ikke har problemer med å stille seg bak ordningen, men at den er et kompromiss.

– Det er ikke til å legge skjul på at vi har vært opptatt av å få en stram ordning, sier hun.

LO-lederen mener at ordningen slik den er nå vil kunne redde arbeidsplasser.

– Det er våre felles skattekroner som brukes på denne støtten. Vi har vært, og er fortsatt, opptatt av at støtten ikke skal gå til selskaper som kan hente inn kostnader på andre måten. For eksempel ved å øke prisene, sier hun.

Under pressekonferansen pekte hun på at arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO fremover må føre streng kontroll med at ordningen ikke blir misbrukt. LO-lederen viste til at det har vært flere eksempler på dette etter coronastøtteordningene.

– Må evalueres fortløpende

NHO ba regjeringen om strømstøtte til bedrifter allerede i slutten av januar.

– Det har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. Dette er ellers levedyktige bedrifter som nå endelig får litt hjelp, sier Almlid.

Ordningen skal avsluttes ved nyttår, og NHO er opptatt av at det i så fall er tilgjengelig gunstige fastprisavtaler. Almlid mener dette er «et første skritt på veien».

– Vi understreker at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres, sier han.

– For tidlig å avslutte ved nyttår

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup vil at ordningen skal vare lenger enn ut året.

– Det er for tidlig å avslutte ordningen allerede ved nyttår. Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret i situasjonen, sier han.

Han mener det vil ta tid å sikre et system for gode fastprisavtaler, og mener at det vil være behov for hjelp til bedriftene helt frem til neste sommer.

– Vi vet allerede nå at mange bedrifter går en svært krevende vinter i møte, og det vil nok også være tilfellet i januar og februar. Bedriftene trenger forutsigbarhet, etter mange måneder med usikkerhet, sier Astrup.

– Heldigvis ikke bare lån

SMB Norges administrerende direktør Jørund Rytman er også fornøyd med at bedriftene får mer enn bare lånegarantier.

– Vår umiddelbare reaksjon er at heldigvis er det ikke bare lån, for det siste de små og mellomstore bedriftene trenger nå, er mer gjeld etter to år med pandemi og økonomisk unntakstilstand, sier Rytman i en kommentar.

Flere økonomer har advart mot direkte strømstøtte, og sagt at næringslivet går godt. Næringsminister Jan Christian Vestre har uttalt at han er skeptisk til strømstøtte.

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke velger å fjerne eller redusere elavgiften. Det mener vi ville vært et treffsikkert og ubyråkratisk tiltak for de små og mellomstore bedriftene, sier Rytman.

Elavgiften er for tiden på 15 øre kilowattimen.

Rytman er fornøyd med at regjeringen ønsker å fremme energieffektivisering, men ønsker mer hjelp til de små og mellomstore bedriftene her og nå. Regjeringen vil støtte inntil 50 prosent av investeringene i enøk-tiltak.

– Mener man alvor og ønsker å treffe de minste bedriftene, bør man dekke langt mer enn 50 prosent, sier Rytman.