Norske banker langt fra taksonomitilpasset

Så lite som 0-1,4 prosent av de største norske bankenes utlånsporteføljer kan være i tråd med EU-taksonomien. Bankene har en stor jobb foran seg for å øke sin grønne brøk og rapportere på denne.

21. april i år ble EU-medlemslandene enige om å redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. For å nå klima- og energimålene og gjøre økonomien bærekraftig må pengestrømmene vris mot bærekraftige prosjekter og aktiviteter. Dette krever felles språk og klare definisjoner av hva en bærekraftig aktivitet er. EU-taksonomien skal være et vitenskapsbasert, transparent verktøy som fastsetter kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig. De tekniske kriteriene i taksonomien trer i kraft i EU 1. januar 2022.

I vår semesteroppgave på kurset Grønn vekst og konkurransekraft søkte vi å finne svar på i hvilken grad norske bankers grønne rammeverk og utlånsporteføljer er i tråd med EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter. For å besvare dette gjennomgikk vi de grønne rammeverkene og grønne porteføljene til de fem største norske bankene og vurderte om disse samsvarer med kravene om å 1) fremme minst ett av EUs miljømål, 2) ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem målene (Do no significant harm, DNSH), 3) oppfylle de tekniske kriteriene og 4) oppfylle minimumsstandarder for sosiale og styringsmessige forhold.

Vi klarte ikke å identifisere mer enn om lag 0-1,4 prosent av bankenes porteføljer som i tråd med taksonomikriteriene, med utgangspunkt i deres grønne rammeverk. Dette er mindre enn en tidel av hva de samme bankene selv oppgir at kvalifiserer til grønn finansiering. Andelen vil kunne vokse ved at flere næringer etter hvert omfattes av taksonomien, men dette forventes ikke å endre bildet vesentlig. Resultatene er i det nedre sjiktet av EU-kommisjonens estimater og beregninger om at mellom 1 og 5 prosent av selskapenes aktiviteter er i tråd med taksonomien.

Bankenes grønne porteføljer består i all hovedsak av utlån til bygninger, fornybar energi og lav- og nullutslippstransport, med en klar overvekt av bygninger. Hovedårsaken til den store avstanden mellom hva bankene regner som grønt og hva som er taksonomigrønt knytter seg til bankenes kriterier for nettopp kategorien bygninger, der ingen av bankene har minimumskriterier som oppfyller de tekniske kriteriene (punkt 3) over) for nybygg. Vi har til og med eksempler på at bygninger som ikke engang tilfredsstiller dagens TEK-krav vurderes som grønne. Dette ligner det som populært kalles «grønnvasking». For renovasjon av eksisterende bygg tilfredsstiller rammeverkene gjennomgående de tekniske kriteriene. For disse er det punkt 2): DNSH-kriteriene som trolig ikke oppfylles, herunder vannbruk, gjenbruk og resirkulering av avfall og støy og utslipp fra renovasjonsprosessen.

Det er likevel grunn til å tro at flere av bankene har lånt ut penger til byggeprosjekter som er i tråd med taksonomien, men så lenge dette ikke rapporteres på prosjektnivå er det ikke mulig å beregne den reelle andelen taksonomitilpassede utlån. Bankene har dermed en betydelig jobb foran seg når de etter hvert skal rapportere sin grønne brøk (green asset ratio).

Hvorfor er så dette relevant? I sitt høringssvar til regelverket for bærekraftig finans skriver Finansdepartementet at en liten grønn brøk potensielt kan få konsekvenser både omdømmemessig og fundingmessig for norske finansinstitusjoner. Finansbransjen er helt avgjørende for omstillingen til lavutslippssamfunnet og er trolig næringen med høyest omstillingstempo i Norge. Likevel risikerer man å bli stående igjen på perrongen mens EUs taksonomitog akselererer mot 2030.