Lundin-sjefen roser Statoils milliardkutt - men kjører solo på nabofeltet

Statoil håper å få inn olje fra nye egenfunn eller nabolisensene når de nå går for et produksjonsskip «pluss» på Johan Castberg-feltet. Men foreløpig kjører oljeselskapene solo når de skal utvikle hvert enkelt av de store feltene i Barentshavet.

SANDEFJORD (E24): En samlet norsk oljenæring har denne uken samlet seg for det som karakteriseres som den viktigste årlige treffplassen for norsk oljenæring: Oljeindustripolitisk seminar, i regi av Norsk Petroleumsforening.

Olje- og energiministeren benyttet, tradisjonen tro, anledningen til å annonsere resultater og nyheter knytter til lisenser. Mens han i fjor annonserte den 23. konsesjonsrunden, var det i år resultatene fra den ordinære tildelingen av lisenser, TFO 2015, som fikk oljefolket i humør.

I tillegg kom Statoil-sjefen på banen, og det var særlig nyheten om at man nå har klart å kutte utbyggingskostnadene for Johan Castberg-feltet i Barentshavet fra 100 til 50–60 milliarder kroner, som skapte begeistring.

En rekke aktører E24 har snakket med har alle hatt den samme reaksjonen, inkludert Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik.

Lundin Norway er nemlig aktive i det samme området, og selskapet sitter på enorme funn like i nærheten, kjent som Alta og Gohta, som ligger på den såkalte Loppahøyden. Selskapet er også kjent for å stå bak funnet av Johan Sverdrup-feltet og utbyggingen av Edvard Grieg.

– Hovedpoenget er at Statoil og partnerne har klart å få ned kostnadene så fenomenalt, sier Færøvik til E24 om tirsdagens nyhet, og understreker at hun ikke har fått innsyn i spesifikke summer eller detaljer som ligger bak tallene Statoil presenterte i Sandefjord tirsdag.

– Men dette betyr jo at Statoil, partnerne og leverandørene har gjort et strålende arbeid.

Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik er klar på at nyhetene fra Statoil tirsdag ikke påvirker Lundins arbeid med de store funnene Alta og Gohta:

– Nei, det påvirker ikke vår tidsplan. Vi jobber uavhengig av Johan Castberg, sier Færøvik om de kommende utbyggingene deres i Barentshavet.

Foreløpig solo

I og rundt oljenæringen går praten jevnt og trutt om mulighetene i Barentshavet. Mens mange i miljøbevegelsen, enkelte politiske partier og andre aktører mener satsingen aldri vil bli lønnsom, er man i oljenæringen, store deler av lokalmiljøene i nord og i Oljedepartementet, svært begeistret for hva Barentshavet kan bli til.

En kilde i Olje- og energidepartementet beskriver overfor E24 Statoils utbygging av Johan Castberg som en «icebreaker» for de andre selskapene og deres utbygginger der oppe, altså at Statoil er en viktig pioner i området.

Det har også vært snakk om mulighetene for å sammenkoble utbyggingene oppe i Barentshavet i en god stund, enten fysisk eller ved at man deler på felles infrastruktur og beredskap.

Under oljemessen ONS i 2014 fortalte daværende Lundin Norway-sjef Torstein Sanness og konsernsjef Ashley Heppenstall om at Statoil hadde tatt kontakt for å se om man kunne finne frem til noen felles løsninger for infrastruktur, blant annet. Det kom aldri noe konkret ut av dialogen.

Selskapene har imidlertid fortsatt å snakke sammen, og da særlig om mulighetene for en ilandføringsterminal for oljen fra Castberg på Veidneset i Finnmark. Dette er nå et prosjekt som er skilt ut fra Johan Castberg, og utbyggingen påvirkes dermed ikke av terminalprosjektet.

– Vi er i dialog med Statoil hele tiden, og vi er blant en del av terminalstudien, sier Færøvik i Lundin Norway.

Les også: Seadrill får utsatt leveranser: Utsetter faktura på syv milliarder i minst to år

Lundin ikke koblet på ennå

Nå har Statoil imidlertid valgt å bygge ut Johan Castberg med en FPSO (flytende produksjons- og lagringsfartøy) med kapasitet til å ta imot og behandle mer olje enn det som skal produseres på selve Castberg-feltet.

Statoil-sjef Eldar Sætre beskrev det som en «FPSO pluss», der «pluss» referer til den ekstra kapasiteten. Ifølge selskapet kan enheten ta imot olje fra funn som ligge i en radius på opp mot 50 kilometer fra Castberg.

En kilde i Statoil peker på at de ser for seg mulighetene med nye funn som gjøres, samt olje fra lisenser rundt Castberg som Statoil ikke eier og har innsyn i. Det pekes blant annet på at Lundins Alta-funn ligger innenfor radiusen som kan plukkes opp av produksjonsenheten på Castberg.

Etter det E24 får opplyst av kilder, er Statoil imidlertid ikke i dialog med Lundin om å koble til Alta-funnet på nåværende tidspunkt, så Lundin har foreløpig ikke forpliktet seg til noe overfor Statoil når det gjelder et eventuelt samarbeid med tilkobling til Castberg.

Statoil har så langt hatt skuffende leteresultater fra deres egne fire prospekt rundt Johan Castberg. Når de foreløpig ikke har fått Lundin til å forplikte seg, vil «pluss»-løsningen inntil videre være en satsing på håpet om at det kommer mer.

Lundin ligger et par år bak i løypen sammenlignet med Johan Castberg, og selskapet driver nå med studier av hva slags utbygginger som kan være aktuelle, i tillegg til at selskapet fortsetter letearbeidet, blant annet med flere avgrensningsbrønner.

Under en paneldebatt på konferansen tirsdag sa Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik at de ligger «et par år etter» Statoils planer. Statoil legger nå opp til en investeringsbeslutning i 2017 og produksjonsstart i 2022.

– Hva la du i «litt etter»?

- Vi gjorde funnene et par år etter Statoil. Men jeg har ingen formening om når produksjon kan bli aktuelt. Vi har et mer utfordrende reservoar, som også kan kreve mer tid, sier Færøvik.

En utbygging av Alta- og Gohta-funnene kan dermed komme en gang rundt midten av 2020-tallet.

Lundin avholder snart kapitalmarkedsdag, der de blant annet kommer til å fortelle mer om selskapets leteplaner i 2016.