Slik skal Statkraft-milliardene brukes
Det norske kraftselskapet varsler kjempeinvesteringer i Norge og utlandet.
Fredag ble det kjent at Nærings- og fiskeridepartementet vil stryke egenkapitalen til Statkraft med ti milliarder kroner. Dette setter selskapet i stand til å gjennomføre investeringer på rundt 60 milliarder kroner i perioden 2014 til 2018.
Ifølge Statkrafts plan for perioden skal det investeres 43 prosent i Norge, 19 prosent i det øvrige Europa og 38 prosent i fremvoksende markeder.
I Norge skal selskapet ruste opp vannkraft for to milliarder per år, det planlegges et større vindkraftprosjekt i Midt-Norge og det er nye vannkraft- og fjernvarmeprosjekter på gang.
Det skal bygges vindkraft i Sverige og Storbritannia, gjennom SN Power er Statkraft inne i prosjekter i Asia og Afrika, og det varsles vannkraftinvesteringer i Brasil, Chile og Peru.
- Statkraft har tilgang på vannkraftprosjekter i Sør-Amerika, og ved at vi nå får styrket kapitalisering kan vi kan starte å investere i vannkraft i de landene vi allerede er inne i, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til E24.
Han er godt fornøyd med at regjeringen har tatt selskapets ønske om økte «investeringsmuskler» til følge.
God lønnsomhet
Under en pressekonferanse der blant andre næringsminister Monica Mæland, olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok, ble det gjentatt en rekke ganger at Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Klimaperspektivet var i fokus.
Rynning-Tønnesen understreker at de først og fremst driver «business».
- Vi driver en forretningsmessig virksomhet og går kun inn i prosjekter som har god lønnsomhet, sier han.
Miljøbevegelsen er likevel godt fornøyde med Statkraft-milliardene.
- Vi er mest opptatt av satsning på fornybar energi utenfor Norges grenser, og spesielt i fremvoksende markeder hvor energibehovet er stort. Det må komme fra fornybare kilder. Her kan Statkraft som Europas ledende fornybarleverandør være en helt sentral utbygger og premissgiver som sørger for at dette blir gjort på en skikkelig måte. Så det er vi optimistiske og positive til, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge.
Hun trekker i tillegg frem de store utbyggingsprosjektene innen offshore vindkraft både i Norge og utlandet.
- Det er her det største potensialet er, sier hun.
- Gir nytt håp
Den sittende regjeringen har måttet tåle kritikk for sin klimaprofil. Dagens annonsering er imidlertid et skritt i riktig retning, mener Jensen.
- Dette gir meg nytt håp i forhold til at regjeringen mener alvor med omstillingen og med klimasatsningen. Det at tre ministre nå går sammen og viser hvordan verdiskapning, fornybar energi og klima henger sammen gir meg tro på at de har skjønt utfordringen og at de vil ha en mye mer ambisiøs satsning på fornybar energi og ikke på fossil energi i årene som kommer, sier hun.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har vært mottager for mye av kritikken.
Hun mener at regjeringen nå viser sine intensjoner gjennom handling.
- Vi har sagt at vi har startet omstillingen til lavutslippssamfunnet 2050, og vi har sagt at det ikke er noen «quick fix». Det er denne omstillingen vi viser gjennom konkret politikk. Vi ga konsesjon til utenlandskablene og vi medvirker nå til at Statkraft får mer kapital. Dette er den måten vi vil fortsette å jobbe med denne utfordringen på, sier statsråden.
Les også:
